Nettside for
økologisk landbruk
For å få til danning av stabile huminstoffer i komposten skal ranken være flat på toppen for å unngå "skorsteinseffekt". Legg merke til det svarte sigevannet fra komposthaugen, dette tyder på at det er dannet huminstoffer og at komposten er moden. Foto: Martin BeckFor å få til danning av stabile huminstoffer i komposten skal ranken være flat på toppen for å unngå "skorsteinseffekt". Legg merke til det svarte sigevannet fra komposthaugen, dette tyder på at det er dannet huminstoffer og at komposten er moden. Foto: Martin Beck

Mikrobiell karbonisering

Walter Witte har viet sitt arbeidsliv til jakten på den ettertraktede humusen i jorda. Underveis har han utviklet en komposteringsmetode som han kaller «Mikrobielle Carbonisierung». Metoden bryter med mange vanlige forestillinger om kompost og jordarbeiding.

Dette er vi enige om sier han:

 - Ei fruktbar jord er ei jord som kan binde næringsstoffer, holde på vann, og som kan beholde denne evnen lenge. Huminstoff er en sekskantet karbonforbindelse. Karbon kan binde næring i jorden, samtidig som det har en reduksjonsevne som bryter oksygenbindinger og frigjør næringsstoffene slik at plantene får tilgang til de. Lagring av karbon skjer i en anaerob prosess, men forestillingene om hvordan denne prosessen egentlig foregår har hittil vært noe vag.

Walter Witte satte seg fore å finne ut av dette. Han ønsket å gjøre humus synlig, gi den en form og dokumentere hvordan den dannes.  Og han ville finne ut hvordan landbruket kunne gjøre seg nytte av denne kunnskapen.

Minst mulig forstyrrelser

Både jord og kompost, og de prosessene som foregår der skal forstyrres minst mulig, ifølge Witte. Dette betyr at man ikke skal pløye, og at jorden etter høsting av en åkerkultur i stedet skal stubbharves, tromles og dekkes med et lag fint plantemateriale. Først etter seks uker er materialet omsatt og jorden klar for en ny kultur. Det er fotoautotrofe bakterier på jordens overflate som han ikke vil skygge vekk og bakterier nede i jorda han vil gi ro slik at de kan gjøre jobben sin. Man skal helt unngå å pløye, sier Witte, dels fordi man ved pløying får blandet de bakteriene som lever i forskjellige dybder i jorda, og dels fordi slik lufting av jorda fører til at næringsstoffene blir oksidert og blir utilgjengelig for plantene. Det kan måles allerede ti minutter etter pløying, sier Witte.

Ikke luft i komposten

Etter Wittes oppskrift skal en kompost settes opp i en stor haug, men ikke høyere enn 2,5 meter, og luften skal presses ut av materialet. Haugen skal være flat oppå og dekkes med fint smuldret organisk materiale eller et tykt lag gylle. Det skal ikke dekkes med et lystett materiale med hensyn til fotoautotrofe bakterier på overflaten. Det kan eventuelt dekkes med en kompostduk som løftes hver annen uke og trekker ugraset opp. Komposten skal være ferdig etter 6-8 uker, da skal den være stabil og kan gjerne spres på jorda på ettersommeren.

Hvis man vil ha mikrobiell karbonisering i komposten skal prosessen gå uten oksygen. Resultatet er en kompost med høyt innhold av karbon og plantetilgjengelige næringsstoffer. Prosessen bryter med tradisjonell kompostframstilling dels fordi det ikke er snakk om nedbryting av materialet som ved mineralisering, dels fordi det er snakk om en oksygenfri prosess.

Kompostduk skal helst ikke brukes med hensyn til fotoautotrofe bakterier som kan leve i overflaten og fiksere nitrogen fra lufta og binde det i komposten.

Naturlig plantevernmiddel

Forsøkene som Witte har gjennomført viser at slik kompost, i tillegg til å ha et høyt næringsinnhold, fungerer som plantevernmiddel. Han sier at planter som har fått kompost er mindre utsatt for angrep fra soppsykdommer, bladlus og andre skadeinsekter. Forsøk han har gjort med tomatplanter som var angrepet av tørråte, viste at plantene selv bekjempet angrepet da de fikk kompost laget på denne måten.

Karbonisering

Ordet karbonisering ble valgt for å skille denne metoden fra annen kompostering. I begrepet ligger at karbon blir bundet i huminstoffene i stedet for å forsvinne fra komposten i form av karbondioksid. Metoden kunne like gjerne ha fått navnet bakteriell karbonisering fordi man ønsker stor aktivitet av bakterier og begrenset aktivitet av sopp.

Artikkelen er tidligere publisert i Økologisk landbruk og er etter en artikkel i den danske avisen "ØKOLOGI & ERHVERV".

Ordforklaring:

  • Redusert/redusere er det motsatte av oksidert/oksidere. En oksidasjon gir energi, en reduksjon krever energi. Redoks-reaksjoner er sentrale i alle livsprosesser.
  • Anaerob: uten oksygen
  • Autotrof (gr. autos - selv; trophos - fø) - En autotrof organisme kan bygge opp mer komplekse organiske molekyler fra enkle uorganiske stoffer og energi. Planter, alger og bakterier som inneholder klorofyll er fotoautotrofe, og bruker sollys som energikilde.
  • Videre lesing. Du finner mer informasjon om dette emnet hos Økologisk landsforening på www.økologi.dk, og for de som leser tysk: www.mc-bicon.de 
  • Søkeord: mikrobiel karbonisering (dansk), Mikrobielle Carbonisierung (tysk), kompost, humus.
Foto: Sigrun Lorenzen
Foto: Sigrun Lorenzen

Agronom Martin Beck har arbeidet med denne formen for kompostering i Danmark og har også vært i Norge og holdt foredrag om dette. Han forklarer litt nærmere om denne metoden:

Det er viktig at materialet til komposten er godt blandet på forhånd. Det skal være noe materiale som er lett nedbrytbart slik at prosessen blir dominert av bakterier. Det skal også være noe ligninholdig materiale, det trengs for danning av huminstoffene. For å styre prosessen i riktig retning skal det tilsettes bakterier, for eksempel i form av et uttrekk fra godt høy eller produktet Effektive Mikroorganismer (EM). Komposthaugen skal trykkes godt sammen og overflaten skal tettes med et lag jord eller gjerne med et lag gylle. Haugen skal være mellom 1 og 2 meter høy og den skal være flat på toppen. Massen skal være ganske våt.

En vesentlig del av prosessen foregår under anaerobe forholdet. Det skal være en gjæringsprosess, ikke en forråtnelse. For å sikre dette er det svært viktig at man styrer prosessen ved å tilsette riktig type bakterier. Etter hvert vil enzymet hydrogenase, dannet av fotoautotrofe bakterier, spalte vann slik at det dannes oksygen. Siste del av prosessen vil derfor foregå med tilgang til oksygen. Det skal ikke bli høy temperatur i komposthaugen, typisk vil prosessen foregå ved om lag 40 grader.

En vellykket kompostering etter denne metoden kjennetegnes ved at det er lite massetap. Karbon skal bindes inn i huminstoffene, ikke tapes som karbondioksid. Nitrogen og svovel skal heller ikke tapes i gassform, men bindes inn. At det kommer svart sigevann, også kalt perkolat, fra haugen er et tegn på at komposteringen har vært vellykket og at komposten er moden. Det svarte er huminstoffer.

En slik kompost vil tilføre jorda stabil humus. Jord med høyt innhold av humus har stor evne til å holde på vann og næringsstoffer, er lite utsatt for erosjon, gir god jordstruktur og er god å arbeide med.  Denne formen for kompostering krever ikke dyrt utstyr og gir mindre arbeid enn kompostering med god tilgang på luft der komposthaugen skal vendes mange ganger. Her legges haugen opp og ligger i ro til den er ferdig.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no