Mikrobell lagring av karbon ved kompostering i godt pakka blanding av møkk og halmrester. Foto: Martin Beck Mer karbon igjen i komposten - mikrobiell karbonisering
Walter Wittes bok "Die Microbielle Carboniserung" gir et spennende bidrag til debatten om hvordan man kan lage og lagre mer karbon i jord og kompost.
Organisk kjemi og biologi
Walter Witte beskriver mikrobielle prosesser hvor organisk materiale i komposten under gitte forhold omdannes til karbonholdige huminstoffer i stedet for å ende som karbondioksid i lufta.
Hva lages komposten av?
Viktige faktorer i en slik kompostering er at komposten består av 60-80 volumprosent ligninholdig organisk materiale, som flis og halm, samt polyfenoler og aromater. Grov sett skal resten bestå av nitrogen og proteinholdig materiale, eksempelvis blautgjøsel, urin eller annen gjødsel. Dette bør blandes godt og stables i en ranke eller større hauger som er flate på toppen, ca 1 - 2 meter høy.
Det er viktig å presse massen godt sammen slik at det blir minst mulig luft i blandingen. Fuktinnhold bør være ca 50 %. Komposten skal ikke vendes etter at den er lagt opp, og det skal ikke gå varmgang i massene når det gjøres riktig.
Silorester og blautgjødsel
Er det mulig å dynke silo- og halmrester med blautgjdøsel, pakke dette sammen og etter 6-8 uker få en ferdig, jordvennlig og karbonholdig kompostjord, slik han beskriver? Dersom noen har praktiske erfaringer med denne komposteringsmetoden, ta gjerne kontakt.
Les mer
Heftet "Opbygning af jordens fruktbarhed med kompost", skrevet av Martin Beck med flere, har et avsnitt om mikrobiell karbonisering, i tillegg til andre komposteringsmetoder.
Bysveen, K. 2023. Kompost krever ranker. NLR Innlandet, innlandet.nlr.no, 16.3.
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no