Agropub
›
Fagartikler
›
Økologisk landbruk og agroøkologi

Beiting etter agroøkologiske prinsipper kan føre til økt biodiversitet og karbonlagring. Foto: Anita Land

Økologisk landbruk og agroøkologi

Publisert: 21. juli 2020|Oppdatert: 4. apr. 2024 kl. 13:11

Begrepet agroøkologi får en stadig bredere appell og har fått betydelig gjennomslag internasjonalt. FN sin mat- og landbruksorganisasjon, FAO, tar til orde for at en dreiing av landbruket i agroøkologisk retning er en metode for å nå bærekraftmålene. Hva betyr egentlig agroøkologi, og hva skiller agroøkologi fra økologisk landbruk?

Økologisk landbruk er juridisk beskyttet og regelstyrt

Økologisk landbruk springer ut fra en grasrotbevegelse. Paraplyorganisasjonen for økobevegelsen, IFOAM Organics International, definerer landbruk på en helhetlig måte gjennom de fire prinsippene, helse, økologi, rettferdighet og føre-var. Prinsippene var sterkt forankret blant øko-pionerene, og er trolig også en viktig del av verdigrunnlaget for flertallet av dagens økobønder.

Forbrukergaranti

Først og fremst for å unngå juks og misvisende markedsføring, er de økologiske metodene blitt regulert gjennom offentlige regelverk. Denne utviklinga har vært viktig for legitimiteten til økologisk landbruk. Sertifisert økologisk produksjon stiller krav til alle ledd i verdikjeden. Ikke minst på gardsnivå er det mange regler som må følges. I praksis betyr dette ofte økte kostnader og mer arbeid i produksjonen. Til gjengjeld kan produktene merkes som økologiske, og forbrukerne har en garanti for produksjonsmåten. Spesielt er fravær av kjemiske sprøytemidler og kunstige tilsetningsstoffer noe som mange forbrukere er villige til å betale for.

Internasjonale regler

Overnasjonale regelverk har bidratt til harmonisering over landegrensene. Samtidig har byråkrater og jurister fått en stadig viktigere rolle i utforming av regelverk. Det kan hevdes at selve regelutviklinga har fjernet seg noe fra grasrota. En kritikk som kan rettes mot den økologiske sektoren, er at det i regelverkene ikke blir tatt nok hensyn til sosiale konsekvenser av produksjonen. Selv om dette ligger i prinsippene og konseptene til økologisk landbruk, er det ikke særlig vektlagt i regelverket. Dette kan enkelt forsvares ved at mange bestemmelser som angår sosiale sider ved produksjonen, må forventes å bli ivaretatt gjennom andre lover og regler i samfunnet, slik som for eksempel arbeidsmiljøbestemmelser.

Kompostering er et viktig virkemiddel for å resirkulere og bevare næringsstoffer. Foto: Anita Land, NORSØK

Agroøkologi

I utgangspunktet var agroøkologi en vitenskapelig tilnærming til landbruksmetoder som benytter økologiske prinsipper; blant annet ved å fremme resirkulering av biomasse, minimere tap av næringsstoffer, sikre god jordfruktbarhet, fremme biologisk mangfold og dra nytte av økosystemtjenester. Etter hvert har agroøkologi utviklet seg til også å omfatte en sosial bevegelse og et matvaresystem som knytter produsent og forbruker tettere sammen. Bøndenes kunnskap og erfaringer blir sterkt vektlagt. Ei agroøkologisk tilnærming har fokus på sammenhenger, interaksjoner og helhet.

Det synes nå å være en økende forståelse av at en agroøkologisk tilnærming ikke bare handler om tekniske og agronomiske forhold, men innebærer en grunnleggende endring av matsystemene. Det er ikke nok bare å redusere de miljømessig verste negative utslagene av industrilandbruket, slik konsepter som «klimasmart landbruk» eller «integrert landbruk» kan tolkes som. Det er en forskjell på å «miljøeffektivisere» ved å optimalisere konvensjonell praksis i motsetning til å endre hele systemet.

Det er likevel et problem at forståelsen er forskjellig i ulike miljøer og ulike land. FAO har jobbet med forankring av selve begrepet, og beskrevet 10 elementer som hører sammen og beskriver agroøkologi (FAO, 2018). De ti elementene omfatter økologiske, økonomiske og sosiale sider ved produksjonen. Elementene som skal definere det agroøkologiske konseptet er: Mangfold, samskaping og deling av kunnskap, synergier, effektivitet, resirkulering, motstandskraft, menneskelige og sosiale verdier, kultur og mattradisjoner, ansvarlig forvaltning og sirkulær- og solidaritetsøkonomi. Når disse elementene blir brukt sammen, viser de veg mot mer bærekraftige produksjonssystemer.

Agroøkologiske metoder innebærer dermed en rekke gode intensjoner, men agroøkologi er ikke et beskyttet begrep med et bestemt regelverk som må følges. Dermed kan begrepet oppfattes ulikt. En kan også risikere at benevnelsen agroøkologi brukes som en form for grønnvasking.

Felles innsats er nødvendig

Den europeiske avdelingen av IFOAM Organics har skrevet en rapport om forholdet mellom agroøkologi og økologisk landbruk (IFOAM EU Group, 2019). De konkluderer med at økologiske og agroøkologiske metoder sammen kan bidra til å endre matsystemene på en grunnleggende måte. Økologisk landbruk kan bli styrket av å bli vurdert som et verktøy innenfor agroøkologisk praksis. Impulsene fra agroøkologidiskusjonen kan samtidig bidra til å øke interessen for å utvikle bærekraftig jordbrukspraksis ut over forskrifter og regelverk.

Siden begrepet «agroøkologi» ikke er beskyttet ved lov, er det alltid en mulighet for at noen vil markedsføre produkter «fra agroøkologisk landbruk» uten at det garanterer for hvilke metoder som faktisk er brukt. Likevel konkluderer IFOAM EU-gruppa med at både agroøkologi og økologisk landbruk har mye å vinne på å samarbeide om økt oppmerksomhet og politiske gjennomslag. Begge bevegelsene ønsker å endre matsystemene i mer bærekraftig og rettferdig retning og til mer transparente systemer som respekterer naturlige forutsetninger og tar vare på ressursene.