Råtnerest fra biogassanlegg som gjødsel

Biogassproduksjon kan være en god måte å resirkulere ulike typer organisk materiale på. De viktigste næringsstoffene i råtneresten er nitrogen, fosfor og kalium. Fosfor er bundet til tørrstoffet, mens de to andre i stor grad er løst i vann. Innholdet av organisk materiale i råstoffene reduseres i produksjonen av biogass, men det er fremdeles tungtløselig karbon igjen i råtneresten. Råtnerest har gode spredeegenskaper, den er tyntflytende og lukter lite. Råtneresten må moldes raskt ned etter spredning for å hindre tap av nitrogen.

Råtneresten kan imidlertid inneholde uønskete stoffer, som tungmetaller, organiske miljøgifter, smittestoffer og medisinrester. Noe av dette brytes ned i biogassprosessen, men noe vil overføres til råtneresten. Derfra kan disse stoffene ende opp i jord og vann og i organismer som lever i slike miljø.

Gjødseleffekten av råtneresten tilsvarer effekten av tilsvarende mengder bløtgjødsel, målt i nitrogeninnhold. I likhet med annen organisk gjødsel, vil tilførsel av råtnerest påvirke jordlivet på kort og lang sikt. Forsøk har vist at en del meitemark og spretthaler dør ved tilførsel, særlig ved bruk av store mengder råtnerest. Dette gjelder imidlertid også vanlig bløtgjødsel. På lang sikt er tilførsel av organisk materiale og viktige næringsstoffer i råtneresten likevel positivt for jordlivet.

Store sentralanlegg, hvor ulike typer organisk avfall omdannes til biogass, gir mulighet for tilbakeføring av organisk materiale og næring fra storsamfunnet til landbruket gjennom råtneresten. Råtnerest kan også produseres i små biogassanlegg på gårdsnivå, basert på husdyrgjødsel og planteavfall fra gardsdrifta.

Bruk av ulike typer råstoff krever gode kontroll- og prøvetakingsrutiner slik at bruk av råtnerest ikke gir spredning av uønskete stoffer. Biogassproduksjon og bruk av råtnerest er regulert gjennom ulike lover og forskrifter. EU-forordningen for økologisk landbruk og dermed norske regler for slik produksjon tillater bruk av råtnerest. Råtnerest fra anlegg hvor råstoffene ikke er økologiske regnes som ikke-økologisk gjødsel.

På oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har Bioforsk tidligere gitt ut en rapport om muligheter og begrensninger for bruk av råtnerest fra biogassanlegg som gjødsel i økologisk landbruk. Nå har NORSØK gitt ut en oppdatert sammenfatning av innholdet i rapporten, i form av en NORSØK Faginfo. Resultater fra gjødslingsforsøk med råtnerest på Tingvoll gard er også med her.

Serikstad, G.L. 2016. Råtnerest – aktuelt som gjødsel i økologisk landbruk? NORSØK Faginfo nr 6, 2016. 

Serikstad, G.L. 2015. Bruk av råtnerest i økologisk landbruk. I. Aktuelle ingredienser til biogassproduksjon II. Effekt på avling, jord og jordliv. Bioforsk Rapport nr. 7, 2015. 

Les mer

Evju, I. 2022. Biogjødsel til gras og korn. Veiledning til bruk av Biogjødsel basert på biogjødsel levert av Greve Biogass i Vestfold. Viken.nlr.no 29.4.2022

Berntsen, M. 2020. Biorest er en god gjødselkilde til korn og eng. innlandet.nlr.no

Gulden, K.T. 2021. Enkel metode kan si noe om fosforeffekten til organisk gjødsel. www.nibio.no 24.3.

Henriksen, T.M. m.fl. 2023. Organiske avfallsprodukt som gjødsel -bestemmelse av nitrogeneffekten. NIBIO Rapport nr. 72, 2023

Kvande, I. 2022. Forprosjektering av gårdsbiogassanlegg. NORSØK Rapport nr. 3, 2022

Nyang’au, J.O. m.fl. 2023. Effects of electrokinetic and ultrasonication pre-treatment and two-step anaerobic digestion of biowastes on the nitrogen fertiliser value by injection or surface banding to cereal crops. Journal of Environmental Management 326, Part A, 116699

Nyang’au, J.O. m.fl. 2022. Nitrogen dynamics and carbon sequestration in soil following application of digestates from one- and two-step anaerobic digestion. Science of the Total Environment 851, part 1, 158177