Reddik dyrket i varmbenk. Foto: Kirsty McKinnonReddik dyrket i varmbenk. Foto: Kirsty McKinnon

Reddik

Reddik er en ettårig plante som hører til korsblomstfamilien.

Reddik (Raphanus sativus L. var.sativus) er en gammel kulturplante som stammer fra Kina. Reddik kan veldig variere i form og farge, fra kulerunde til kjegleformede og fra helt rød over rød-hvit til helt hvit. Aktuelle økologiske reddiksorter finnes på www.okofro.no.

Bruk og ernæring

Reddik er en god kilde til kalium, folsyre, antioksidanter, vitamin B6, riboflavin, magnesium og kalsium. Reddik inneholder også svovelstoffer som er gunstige for fordøyelsen. Oftest spiser man knollen, den oppsvulmende delen av stengelen som utvikler seg under spirebladene. Bladene innholder hele seks ganger så mye C-vitaminer og kalsium enn selve roten. De kan brukes som vanlig salat, og tynne skiver med reddikrot passer godt på brødskiva eller i salater.

Vekstskifte

Siden reddik, som andre kålarter kan angripes av klumprot, bør det praktiseres et vekstskifte på minst 4 år, hvor det ikke dyrkes korsblomstrede vekster (som hodekål, blomkål, brokkoli, grønnkål, kålrot) og hvor jorda holdes fri for ugras tilhørende
korsblomstfamilien.

Jordforhold og klima

Reddiker trives best i næringsrik moldjord. Tunge jordtyper, der det kan dannes skorpe etter nedbør eller vanning, bør unngås. Lettere jord egner seg godt til tidlig dyrking av reddiker, men senere i sesongen kreves det mer vanning.

Gjødsling og kalking

Ved risiko for klumprot kan jorda kalkes mer enn det som normalt anbefales. På lett jord skal man være meget forsiktig med å øke pH for mye, da det gir problemer med manganmangel. Gjødslingsbehovet for en konvensjonell produksjon av reddiker ligger på 5 kg nitrogen, 1,5 kg fosfor, 5 kg kalium og 0,5 kg magnesium per dekar per hold. For at plantene hurtig får adgang til gjødsel anbefales det at en del av husdyrgjødselen innarbeides i såbedet så nyspirte planter har lett tilgang på næringen. Store gjødselmengder i såbedet kan gi problemer med spiringen.

Vanningsbehov

Under spiringen til plantenes kimbladstadium er vannbehovet beskjedent, og en eventuelt overdreven vanning kan medføre rotbrann. Hvis reddikene lider av vannmangel når plantene er i god vekst, utvikler de en skarp smak og knollene blir svampete. Uregelmessig vanning, særlig vanning etter tørke kan føre til sprekking av røtter. Vanning er derfor meget sentralt i dyrking av reddiker. Forventer for eksempel man tørt vær, skal man vanne hver 3. dag når plantene er i god vekst og dyrkes på sandjord. Vanning kan også brukes til å styre tidspunktet for høsting siden veksten  stopper opp ved manglende vanning. Stopper man vanningen, kan man utsette høsting et par dager. Denne strategien kan gå ut over kvaliteten og bør derfor anvendes med forsiktighet.

Ugras

Reddik er en hurtigvoksende plante som spirer i løpet av 5-8 dager og reddikkulturen har en meget kort vekstperiode. Kombinasjonen av hurtig fremspiring og kort kulturtid gjør at ugraset ikke når å utvikle seg til et stort problem. Hvis det er mye frøugras, anbefales det at man bruker falskt såbed: Såbedet tilberedes 2-4 uker før planlagt såing. Så harves det i ca. 2 cm dybde så snart det første ugraset er på spirebladstørrelse. Type harv er avhengig av jordtypen. På lett jord er en lettere harv et velegnet redskap, på mer leireholdige jorder skal det anvendes litt kraftigere, tyngre redskap. Ulempen ved å harve jorden er at såbedet kan tørke ut. Derfor kan det være nødvendig å vanne før såing. I stedet for å harve kan man velge å flamme 1-2 ganger, når ugraset er på 1-2 varige blader. Husk at noen ugrasarter er vanskelige å flamme vekk, når de først har utviklet 2 varige blader.

Sykdommer og skadedyr

Kålbladskimmel (Peronospora parasitica) forekommer særlig om våren og høsten, når jorda er kald og fuktig. Angrepet viser seg som et tynt, hvitt belegg av sopphyfer på undersiden av bladene. På oversiden av bladene blir det gulaktige flekker med prikker av dødt vev. Sykdommen gjør mest skade på småplanter, som lett visner ned. Angrepet kan gi mørke flekker øverst på knollen. Særlig planter under plast kan angripes. Reduseres med fornuftig vekstskifte.

Klumprot (Plasmodiophora brassicae) forekommer særlig på sur og våt jord i sommerperioden. Det dannes store svulster på røttene og rotsystemet blir ødelagt. For å unngå angrep av klumprot bør reddik dyrkes i veldrenert jord med høy pH og et godt vekstskifte.

Rotbrann kan forårsakes av flere forskjellige sopper. Opptrer hyppigst når jorden er kald og våt. Symptomene viser seg ved at roten blir svart og tørker ut. For å unngå sykdommen bør det ikke vannes mye under spiring og på kimbladstadiet. Dyrking i en varm og velkalket jord minsker risikoen for angrep.

Kålfluer er det største problemet i dyrking av reddiker om sommeren og høsten. Larven gnager på røtter og stengler, og produktet blir ikke salgbart.

Jordlopper kan særlig være et problem i nyspiret reddik hvor de gnager huller i bladene så veksten hemmes.

Jordflylarver (Agrotis sp.) kan skade røttene hvis kulturen ikke har god vannbalanse. Angrepet sees sjelden, siden reddik normalt er velforsynt med vann. 

Trips Ved spiringen kan eventuelt tripsangrep være ødeleggende for reddikkulturen.

Bladteger kan i mai-juni angripe reddik, hvor de suger på plantenes vekstpunkt så veksten stopper.

Høsting, oppbevaring og klargjøring

Reddik til bunting høstes manuelt og buntes på åkeren. En bunt reddiker består av 10-14 planter. Straks etter bunting blir de vasket og pakket. Reddikene må kjøles ned før de sendes fra gården.

Les mer

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no