Nettside for
økologisk landbruk
Røbete carillon gir stor avling og er en halvlang type. Foto: Kirsty McKinnonRøbete carillon gir stor avling og er en halvlang type. Foto: Kirsty McKinnon

Rødbete

Rødbete har et høyt innhold av rødfiolette fargestoffer. Fargen er sortsavhengig, men blir mer intens jo kjøligere klimaet er. Rødbete produsert i Norge har med andre ord en kvalitetsfordel sammenlignet med rødbeter produsert lenger sør. I tillegg er det sjelden store angrep av sykdom og skadedyr på rødbete i Norge. Den største utfordringen i produksjonen er ugras.

Flere sorter røbeter med ulikt bladverk. Foto: Kirsty McKinnon
Flere sorter røbeter med ulikt bladverk. Foto: Kirsty McKinnon

Normalt trengs det ikke mer enn i underkant av tre måneder fra såing til høsting av rødbete. Det betyr at rødbete kan dyrkes over store deler av landet. Mye av norsk rødbeteproduksjon er sentrert i Østfold, i forbindelse med sylteindustrien ved Stabburet/Nora.

Opprinnelse og biologi

Rødbete (Beta vulgaris var. conditiva) tilhører amarantfamilien og er en variant innen samme art som sukkerbete, fôrbete og mangold. Plantas opprinnelse er strandbete, en kystplante som vokser vill i Middelshavslandene. Allerede på romernes tid var rødbete i bruk og er første gang omtalt ca. år 200 e. Kr. Dyrkingen av rødbeten bredte seg nordover i Europa og hadde hos oss det betegnende navnet romerbete i starten. Den dukket sannsynligvis opp i Norge på 1400-tallet. Vekstrytmen for rødbete er typisk toårig, med dannelse av blader og opplagsnæring første året og utvikling av frøstengel påfølgende år. Stokkløping fremmes av lang dag og kulde og kan forekomme allerede første år dersom våren er kjølig (under 12-15 °C i en periode på to til tre uker). Sein utplanting og sorter som er sterke mot stokkløping reduserer dette problemet.

Jord og vekstskifte

Rødbete kan dyrkes på de fleste jordarter, men gjør det best på moldrik sand, silt og morenejord. Jorda må ha god struktur og være godt drenert. Tung leirjord eller mye stein gir dårlig fasong på rota. Kalkrik jord er i utgangspunktet bra til rødbete, men øker faren for flatskurv. Derfor bør pH være under 7. Dette er særlig en fordel om potet og gulrot også dyrkes i sammen omløp. Sur jord (pH under 5,5) bør kalkes for å unngå mangel av bor og andre viktige næringsstoff.

Rødbete må ikke dyrkes på samme felt oftere enn hvert femte år. Det er for å unngå oppformering av skadegjørere som flatskurv, svartskurv og betefluer. Gode forkulturer er korn, grønnfôr og  grønngjødseleng. På grunn av skadegjørere er potet og gulrot mindre egnet som forkultur. Grønnfôr og grønngjødseleng gir rom for mange gangers slått, noe som er gunstig for kontroll av kveke og andre rotugras. I tillegg gir disse en positiv nitrogeneffekt. Kjølmark (smellerlarver) kan bli et problem etter flerårig eng.

Frø og sorter

Betefrø er noe spesielt ved at det består av en samling på opptil fire frø som henger sammen i en frukt. Slipt frø har en høyere andel enkeltfrø, men det kan også hende at disse resulterer i flere planter. Økologisk frø skal brukes dersom det er å oppdrive av relevant sort og kvalitet, se www.okofro.no.

Farge, form og holdbarhet er viktige kriterier ved valg av sort. Tidlighet og styrke mot stokkløping viktige egenskaper i de nordlige områdene.  rødbete finnes både som sylindriske og mer runde varianter. I friskmarkedet selger de runde sortene best, mens de sylindriske fungerer bedre til sylting. En kan høste eget frø fra overvintra planter, aller helst eksemplarer som viser gode egenskaper. Det største problemet i egen frøproduksjon er innblanding av andre sorter og varianter gjennom pollen som spres med vind. Det bør være minst 1 000 meter til nærmeste beteåker, her inkludert fôrbeter og mangold.

Gjødsling

Rødbete er middels næringskrevende. Gjødslingsbehovet vurderes ut fra jordart, forgrøde og hva som forventes av avling. For kraftig nitrogengjødsling øker fare for uheldig nitratopphopning i rota. Rødbete trenger relativt mye kalium. Normbehov: N 12-15 kg per dekar, P 3-4 kg per dekar, K 15-18 kg per dekar.

Å sikre tilgang på bor er også viktig. Dette for å unngå sår og indre mørke flekker. En tilgang på 150-250 g bor per dekar er normalt tilstrekkelig for å unngå skade. Husdyrgjødsel tilført i vanlige mengder (2-4 tonn storfegjødsel per dekar) sikrer som regel tilgangen på så vel bor som andre mikronæringsstoff dersom jordas pH ikke er for lav. 

pH og plantetilgjengelighet

Vanskelig tilgjengelig ved lav pH (under 5): P, B, Cu, Mg, Ca, S, K 

Vanskelig tilgjengelig ved høy pH (over 7): P, Zn, Mn, B, Cu, Fe

Ved vekstproblemer kan overgjødsling med for eksempel pelletert hønsegjødsel raskt få fart på plantene igjen. Bruk av algeekstrakt (gjødselvanning), tang og tare (kompost) kan også forebygge spesiell næringsmangel. Tilskuddsgjødsel med Boraks, Solubor eller andre spesialmidler kan være aktuelt, men dette må avklares med Debio. 

Såing og dyrkingsopplegg

Jorda må være varm og godt bearbeida ved såing. Runde rødbeter har normalt såpass kort vekstsesong at såing så sent som midten av juni er mulig under Østlandsforhold. 

Spiringen tar rundt ei uke, avhengig av temperatur. En periode med falskt såbed kan med fordel legges inn i forkant av såingen. Tre rader på seng (radavstand 35-45 cm) eller dyrking på drill (radavstand 65-70 cm) er vanlig dyrkingsopplegg. Dyrking på flatt land kan fungere i nedbørsfattige områder og på jord med god struktur og drenering. Såmengde avhenger av dyrkningsopplegg og hvor store rødbeter man ønsker å få frem. Opptil 1 kg frø per dekar gir mange og små planter. 0,5-0,6 kg frø per dekar er tilstrekkelig dersom en ønsker større røtter. Noe tynning kan bli nødvendig. Slipt frø gir jevneste utmating. Passe sådybde er 2-3 cm, avhengig av jordtype.

Ugrasregulering

Falskt såbed er en svært godt egnet metode til rødbeter. Såbedet gjøres klar 10-14 dager før såing og en lar så ugraset spire frem. Før såing fjernes ugraset med en grunn harving eller flateflamming. Tapet ved forsinket såing oppveies som regel av raskere spiring når temperaturen blir høyere utover våren.

Radrensing kjøres deretter jevnlig for å holde ugraset nede mellom rekkene. Skrapepinner eller børster som arbeider jord inn i planterekka kan begrave noe ugras og redusere behovet for manuell luking.

Ugrasharving med langfingerharv kan også brukes i rødbete. Harving må i tilfelle skje mens ugraset er på et tidlig stadium og mens rødbeten har minst to varige blad. En ny harving kan kjøres når beten har fire varige blad. Eventuell harving før rødbeten har spirt (blindharving) må være meget grunn for ikke å dra opp rødbetespirene. Uansett kan en regne med å tape 10-20 % av plantene ved en slik behandling. Manuell luking (hakking) kan være nødvendig for å ta ugras i selve planterekka. Første gjennomgang av feltet bør foretas i forbindelse med tynning. Luking er som regel nødvendig et par ganger i sesongen. Dekking med plantemateriale utpå sommeren holder ugraset nede resten av sesongen. Samtidig gir det også et tilskudd av nitrogen og andre næringsstoffer. Dekket må da være forholdsvis tykt og jevnt for at ugraset skal holdes nede. På tung og fuktig jord kan jorddekke gi dårlig luftveksling i jorda og virke hemmende på vekst og kvalitet. På lettere jord og tørkeutsatt jord er slikt dekke imidlertid gunstig.

Sykdommer og skadedyr

Det er få skadegjørere som har et slikt omfang i rødbete at avling og kvalitet ødelegges. Enkelte år og steder kan skade riktignok forekomme og forebyggende tiltak er derfor viktig. Jordlopper kan i en varm sommer ødelegge et nyspiret rødbetefelt. I tillegg til de skadegjørere som blir nevnt nedenfor, kan storknolla råtesopp og phomaråte føre til avlingstap på lager.

Flatskurv skyldes en vanlig forekommende organisme i jord (Streptomycetes)  som også angriper gulrot, potet og en rekke andre vekster. Skaden sees som et skabbete belegg på rota. Soppsmitten kan bygge seg opp ved ensidig dyrking av rotgrønnsaker. Den gjør mest skade på tørr og kalkrik jord. Det er derfor en fordel å ikke kalke jorda til rødebeteproduksjonen. Plantene tar mest skade dersom jorda er tørr i perioden 1-2 måneder etter såing, det vil si på stadiet da planta har 5-8 varige blad.

Rotbrann kan enkelte år gi rotskade tidlig i vekstsesongen og føre til at planter går ut. Problemet kan skyldes flere typer jordboende sopper (algesopper, svartskurv) eller sopper som kommer inn med frøet (kransskimmel, beteringflekk). Problemet er gjerne størst på fuktig jord og på felt som det ofte er dyrket grønnsaker og potet.

Beteringflekk. I tillegg til å forårsake rotbrann kan samme sopp gi runde flekker på blad og råteflekker på selve betene. Problemet øker utover i lagerperioden og når plantene er svake. Et vekstskifte hvor beter ikke kommer oftere enn hvert fjerde til femte år begrenser problemet med sykdommen. Skånsom høsting og håndtering reduserer problemet ytterligere. Primærsmitte kan følge frøet, og varmebehandling av frø virker forebyggende. Denne behandling bør i prinsippet være frøfirmaenes ansvar, da opplegg og temperaturstyring krever spesielt teknisk opplegg.

Betejordloppe. Enkelte år kan betejordloppe gjøre skade ved å gnage på spirene og gjøre skade på bladverk. De kommer oftest i en varm periode og gjør oftest skade ved sene utplantinger. Ved store skader er det aktuelt å så på nytt.

Fiberduk/insektsnett hindrer skade dersom det legges på før sverming. Jordloppa trives best ved temperatur over 20 °C og er mest aktiv midt på dagen. 

Både betebladlus og bønnebladlus kan i en varm sommer gjøre skade på bladverket hos rødbete. Symptomene er krølling av bladverk der bladlusen suger plantesaft. Virus kan komme inn med bladlusa i tillegg.


Beteflue kan også gjøre skade på blader. Flua flyr inn og legger egg på undersiden av bladene. Skaden oppstår når larvene starter å gnage ganger i bladverket. Bladverk vil etter hvert se hvitt ut. De voksne fluene er grålig i farge med brune bein. Eggene er små og hvite. Larvene er tjukke og grålige i fargen. Beteflua har to generasjoner i året, men andre generasjonen gjør normalt liten skade.

Kjølmark (eng- og kornsmelle). Disse billeartene har en helt spesiell fireårig livssyklus og finnes over det meste av landet. Skaden i rødbete er at larven gnager i rota. Problemet er som regel størst de første to-tre årene etter ompløyd eng. Kjølig vær og høy jordfuktighet fremmer skaden. Viktige tiltak mot kjølmark er å planlegge vekstskiftet slik at det går noen år mellom ompløyd gammel eng og mottakelige rotvekster.

Høsting og lagring

Skånsom behandling er nødvendig for å oppnå god kvalitet. Manuell høsting gir best kvalitet og lagringsevne mens maskinell høsting øker faren for kutt og støtskader. Bladverket er lett å vri av manuelt under opptak. Maskinell kutting gir ofte sår og kuttskader som tjener som inngang for råteorgansimer. Støtskader fører til svarte flekker i underkant av skallet. Det er vanlig å plukkhøste og bunte de største betene tidligst i høstesesongen.

Lagring av rødbete bør skje ved høy luftfuktighet (95-98 %) og moderat lav temperatur (3 °C). Lavere temperatur enn 3 °C kan føre til fysiologisk skade og dårlig lagringsevne. Lagring i kasser med perforert plast sikrer høy luftfuktighet. Litt sagflis i kassene forhindrer kondens.

Balvoll, G. 1999. Grønnsakdyrking på friland. Landbruksforlaget, 6. utgave

Brandsæter, L.O. m.fl. 2006. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1 - Bakgrunn, biologi og tiltak. GAN Forlag AS

Meadow, R. m.fl. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2. Grønnsaker og potet. Bioforsk FOKUS nr. 10, 2008

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014.Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no