Rosenrot - Nordens ginseng

Den gode «knakingen» av to rosenrotblader mot hverandre er et godt minne fra barnesomrene på Helgelandskysten. At jeg dermed terroriserte en såkalt «vidunderplante» ble jeg ikke klar over før tjue år senere.

Pionerproduksjon

Jeg er på besøk hos Kolbjørn Anda på Randaberg i Rogaland for å få vite litt mer om rosenrot. Eller hårvokst, bergkrans, kalvdans, fjellknirke, takgull om du vil. Kjært barn har som kjent mange navn, og rosenrot kan telle over 30!

Kolbjørn er en av fem bønder i Rogaland som prøver ut dyrking av rosenrot i større skala. I 2004 satte han ut småplanter. Plantene fikk han av naboen Helge Todnem, som igjen hadde høstet frø fra viltvoksende rosenrot på Randaberg. Mot ugraset har Kolbjørn brukt fiberduk. Han har brent hull til plantene med propanbrenner, for å hindre at duken rakner. Han har fire rader med fiberduk, med plass til 4 rekker med rosenrot på hver duk. Mellom radene bruker han gressklipper, som legger igjen gresset rett bak klipperen. Slik blir næringen tilbakeført til jorda igjen.

- Det er en spennende plante du har, Kolbjørn, og feltet ser bra ut! Kolbjørn smiler, - Ja det er kjekt!
Jeg tar meg gjerne et avbrekk fra tilværelsen som gris- og melkebonde for å arbeide med rosenrot. Det er bare synd tiden ikke alltid strekker til. Det skulle egentlig vært plantet et nytt felt i år, men det har jeg måttet vente med.

Forventer økt etterspørsel

Det tar mellom 5 og 7 år før man kan høste av rosenrot. Det er jordstengelen og røttene som har høyest konsentrasjon av virkestoffer. For å kunne høste årlig er Kolbjørn dermed avhengig av å plante nye planter hvert år. Salget av rosenrot er, i følge Kolbjørn, det kritiske punktet i dyrkinga. Det er et firma i Trøndelag, Rosenrot Norge AS, som har inngått en del avtaler om kontraktsdyrking, men råvareprisen er foreløpig uviss. Trolig er etterspørselen etter rosenrot økende, og dermed håper Kolbjørn at avsetningen vil løse seg etter hvert. Han har fortsatt 5 år igjen før han kan tenke på å høste.

- Må man spise piller med rosenrot, eller kan planten brukes direkte? spør jeg, som har inngrodd skepsis til alt som kan ligne på en pille. Kolbjørn ler nok en gang:

- Jeg prøvde en gang å lage likør med rosenrot. Etter alle kunstens regler vasket jeg røttene, kuttet dem i skiver og hadde dem på glass med 40 % sprit, som jeg snudde med jevne mellomrom. Smaken anbefaler jeg ingen! Nå tar jeg av og til helsekostprodukter med rosenrot, det er greiest slik.

Økologisk

Kolbjørn driver med økologisk melkeproduksjon. Også rosenrot vil han dyrke økologisk.
- Jeg er spent på om sterk gjødsling med kunstgjødsel vil virke fortynnende på de virksomme stoffene i rosenrot. Lettløselig nitrogen gir rask vekst, men blir kvaliteten den samme? undrer Kolbjørn.

Selv vil han bruke pelletert hønsegjødsel, «marihønegjødsel» som er godkjent for økologisk landbruk. Næringstilgangen burde ikke være noe problem. Rosenrot er en hardfør plante som tåler dårlig næringstilgang godt.

Nettverk

Interessen for rosenrot er stor. Forsker Steinar Dragland ved Planteforsk Kise startet i 1999 et prosjekt for å kartlegge mulighetene for norsk produksjon av norske urter, herunder rosenrot. I 2004 ble «Nettverk Rosenrot» etablert for dyrkere med økonomiske interesser i rosenrot, og her er Kolbjørn medlem.

Til slutt kan jeg ikke dy meg, jeg bøyer meg ned og tar et lite «gnikk» på bladene før jeg takker Kolbjørn for omvisningen, og ønsker han lykke til videre.

Carl Ivar Storøy i Rosenrot Norge AS kan fortelle at deres produkter foreløpig er basert på norsk, viltvoksende rosenrot. For framtida sier Storøy at de klart vil foretrekke økologisk dyrket rosenrot til produktene, særlig med tanke på eksport. De har inngått ca. 40 dyrkingsavtaler rundt omkring i landet, men avventer nå utviklingen i markedet før de inngår nye kontrakter. I løpet av neste år regner de med å ha et mer realistisk grunnlag for å uttale seg om markedsforholdene. De tar likevel gjerne imot henvendelser fra interesserte dyrkere, og da særlig fra dyrkere som allerede har erfaring for eksempel med økologisk urteproduksjon.

Vidunderplanten

Rosenrot har mange gode egenskaper. Av jordstengel og røtter kan man fremstille olje som har roseduft. Den har i folkemedisinen vært brukt mot håravfall, brannsår, lungebetennelse og for å øke motstandskraften mot sykdommer.

Rosenrot er en urt i gruppen «adaptogener», som er en samlebetegnelse på planter som har evne til å tilpasse virkningen etter kroppens behov. Ginseng er en annen urt i denne gruppen. Rosenrot skal blant annet øke kroppens motstandskraft, virke stimulerende og minske mengden av stresshormoner.

Rosenrot engasjerer

I 1999 oppfordret tidsskriftet Grobladet leserne om å sende inn eksemplarer av rosenrot til Steinar Dragland på Planteforsk Kise. Oppfordringen ble også kringkastet av radioprogrammet «Naturens verden», og gav god respons. Dermed fikk Planteforsk en samling av 97 kloner som har gitt grunnlag for omfattende forsking på rosenrot i Norge.

Mer informasjon om rosenrot finnes på internettsider og i brosjyrer. «Rosenrot, botanikk, innholdsstoff, dyrking og bruk» av Steinar Dragland, utgitt av Planteforsk, Grønn forskning 09/2001.

Se også:

• Urtekilden
• www.rosenrothelgeland.com