Rotpersille

Dyrking av rotpersille har mange fellestrekk med dyrking av gulrot. Kulturen er noe mer krevende enn gulrot når det gjelder ugrasregulering, men er noe enklere med hensyn til sjukdom og skadedyr. Rotpersille kalles også persillerot.

Rotpersille (Petroselinum crispum var. tuberosum) er en variant av samme art som kruspersille. Planta har sin opprinnelse i Middelhavslandene. Den har vært brukt i lange tider som krydder og medisin. Rotpersille kom antakeligvis til Skandinavia på 1700-tallet. Persille har en toårig vekstrytme. Rota tjener som opplagsnæring for neste års frøsetting og danner ei påleforma, hvit rot med særegen kryddersmak.

Vokseplass og gjødsling

Salgsproduksjon av rotpersille er begrensa av klima til de sørlige og varmeste delene av landet. Planta trenger lang tid for å nå en god størrelse, det vil si 100-110 vekstdøgn i områder med varm vår. Bladene er utsatt for å brekke i sterk vind. Vokseplassen bør derfor ligge lunt og skjerma. Jorda må være varm og med god struktur i dybden. Stein og harde klumper fører til forgreininger og dårlig rotform.

Gjødselbehovet til rotpersille er moderat, med normtall på 10-14 kg N, 3-4 kg P, 12-16 kg K per daa. To til tre tonn godt innblanda kompostert husdyrgjødsel per dekar er et godt utgangspunkt på ei normalt god jord. Store mengder gjødsel kan føre til spirehemming. Gunstig pH i jorda er 6-7.

Såing og sorter

Rotpersille spirer veldig seint, så ei hovedutfordring er å få til ei god spiring. Selv ved optimale forhold tar det flere uker før plantene kommer opp, og spireprosenten ligger normalt rundt 50 % i felt. Spiringa går raskest ved 20-25 °C og stopper opp ved 10-12 °C. Forspiring av frø i 4-5 døgn med ei avsluttende lufttørking vil korte ned spiretida. Frø leveres som standardfrø eller forspira piller. Frøvekt er 500-800 frø per gram. Økologisk frø skal benyttes dersom det er få tak i. Frø og piller må ikke være behandla med syntetiske beisemidler. Se okofro.no for økologisk såvare.

Frøforbruket ved bruk av ettfrøsåmaskin er mellom 100 og 200 g per dekar, avhengig av spireegenskaper og dyrkingsopplegg. Dyrking på drill har mange fordeler, ikke minst ved at det gir raskere opptørking og varmere jord enn på flatt land. En bør tilstrebe 20-25 planter per løpemeter. Sådybde er 2-3 cm. Dekking av feltet med plast eller fiberduk fremmer spiringa.

Ugras

Sein spiring og treg start gjør at ugraset lett kan få overtaket ved dyrking av rotpersille. Les mer om ugrasregulering i gulrotartikkelen. Det er spesielt viktig å være påpasselig mens ugraset er smått og sørge for gjentatte kjøringer i mai og juni. Seinere kan en legge på ferskt plantemateriale som jorddekke og på den måten redusere behovet for luking og mekanisk ugrasregulering.

Sjukdom og skadedyr

Rotpersille er motstandsdyktig mot sjukdommer og skadedyr. Gulrotflue kan forekomme og tiltak mot denne gjelder som for gulrot.

Høsting og lagring

Kvaliteten på rotpersille blir bedre jo større rota får bli, så høsting skjer gjerne så seint som mulig. Bruk av planteløfter letter et manuelt opptak. I områder uten mye barfrost kan rotpersille lagres ute på åkeren under et tykt lag med halm. Holdbarheten på røttene er svært god ved kjølig lagring (0-2 °C) med høy relativ luftfuktighet. Kondens og lagring i tett plast kan redusere holdbarheten mye. 

Les mer:

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk gulrotproduksjon. Bioforsk TEMA nr. 14, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no