Nettside for
økologisk landbruk
Ruccola salat. Foto: Alana GibalovaRuccola salat. Foto: Alana Gibalova

Ruccola

Ruccola stammer opprinnelig fra Middelhavsområdet og Vest-Asia og var kjent av romerne før Kristi fødsel.

Ruccolasalat (Eruca sativa/Diplotaxis tenuifolia) tilhører korsblomstfamilien og dyrkes over hele verden. Den kan høstes fra april (på overvintrede vekster) til frosten setter inn sent på høsten. Oftest anvendes den som friske blader i salatblandinger. I Italia brukes den også som kokt grønnsak. Ruccola selges primært pakket i pakninger, enten alene eller i blandinger med andre salattyper.

Jordforhold og klima

Ruccola kan dyrkes på de fleste jordtyper, men jorda bør ha god vannkapasitet og være veldrenert. Det beste er løs, næringsrik leirjord.

Sorter og typer

Det er to plantearter som går under betegnelsen ruccola. Den ville ruccolaen (Diplotaxis tenuifolia) er den som hovedsakelig dyrkes i Norge. Den har smale, sterk flikete blader og sterk smak.  Alminnelig Ruccola (Eruca sativa) dyrkes i land som England og Sverige.

Vekstskifte 

Det er viktig å ha et godt vekstskifte for å begrense problemer med sykdommer og skadedyr. Minst 4 års vekstskifte uten andre korsblomstrede arter anbefales.

Etablering

Ruccola kan dyrkes på to måter, enten ved utplanting eller ved direkte utsåing som en form for babyleaves. Ved dyrking av ruccola i mindre målestokk anbefales det at etableringen skjer ved utplanting som for alminnelig salat. Ved større produksjon anbefales det at ruccola etableres ved direkte såing, som skjer med spesialmaskiner.

Sådybde og såmengde

Såmaskinens bredde skal være tilpasset bredden på bedet. Med et dyrkingsbed på for eksempel 125 cm kan man så 12-15 rekker med 8-10 cm avstand. En tett såing sørger for at kulturen hurtig dekker jordoverflaten og reduserer muligheten for at nytt ugras spirer frem. Frøene sås cirka 1 cm dybt. For å unngå at jorda tørker ut, er det viktig å dekke bedene med fiberduk eller et lag med sand straks etter såing. Deretter foretas det vanning for å få en jamn fremspiring. Ønskes løpende produksjon gjennom hele sommeren, bør det sås et nytt hold minst en gang per uke. Av den ville ruccola sås det opp til 200 frø per løpende meter, omkring 200-300 g per dekar. Av den alminnelige ruccola sås det 1-1,2 kg per dekar, siden frø er vesentlig større. Fremspiringen varer cirka to uker og kulturtiden er 6-8 uker for vill ruccola og 4 uker for den alminnelige.

Friland

På friland kan kulturen sås fra april til september. For overvintring kan ruccola sås sent om høsten. Bladrosetter som står vinteren over begynner å vokse så snart temperaturen begynner å stige om våren.

Gjødsling 

Gylle og anna organisk gjødsel med en stor andel lett tilgjengelige næringsstoffer vil være best egnet. 

Hele gjødslingsstrategien må legges opp slik at det er tilstrekkelige mengder av næringsstoffer i de øverste 30-40 cm. Det er der røttene er i den største delen av vokseperioden. Skal man andregangshøste, er det viktig å tilføre nitrogen etter første høsting. På lett jord kan det være nødvendig å gjødsle like etter såing for å bevare næringsstoffer i rotsonen. Gjødslingsbehovet er moderat: 10-12 kg nitrogen, 4-6 kg fosfor, 5-10 kg kalium, 2 kg magnesium, 2-3 kg svovel per dekar.

Vanning

Vanning er viktig for å sikre en hurtig og jevn spiring, men også for å sikre en god kvalitet ved høsting. Hyppige vanninger med 10-15 mm per gang er en forutsetning for et vellykket resultat. Det kan anbefales å holde øye med jordas vanninnhold ved hjelp av tensiometer eller elektroniske sensorer. Det er like så viktig å unngå undervanning av kulturen som overvanning med nitrogenutvasking som følge.

Ugras

Ruccolaåkeren skal være helt fri for rotugras. For å unngå ugras i produktet kan bedene settes opp i god tid før såingen, for så å foreta gjentatte flammebehandlinger i løpet av 2-4 uker for å fjerne nyspiret ugras. Gjennom behandlingsperioden må jorda holdes tilstrekkelig fuktig, for at ugras kan spire. Det kan bli nødvendig å luke bedene, men det burde være unødvendig hvis man sørget for å sette bedene opp i god tid før såingen.

Sykdommer og skadedyr

Ruccola tilhører korsblomstfamilien (Brassicaceae) og kan derfor angripes av de samme skadegjørere som andre kålvekster. Skulpesopp -stor og liten(Alternaria brassicae og A.brassiciola) viser seg som runde, brune flekker omgitt av et gult parti på overjordiske plantedeler, særlig blad og skulper. I flekkene kan man finne et grønnsvart sporebelegg. Kålbladskimmel (Peronospora parasitica) kan også angripe ruccola. Jordlopper gnager huller i bladene og kan gjøre at produktet ikke kan selges. Andre skadedyr kan være rapsglansbille(Meligethes aeneus) og kålsommerfugler- stor og liten (Pieris brassicae og P.rapae).

Høsting, lagring og klargjøring

Ruccola er salgsklar når bladene er 6-10 cm lange. Ved dyrking av ruccola som babyleaf i større målestokk, høstes den med babyleaf- høster (for eksempel Ortomec). Forutsetningen for høsting med maskin er at bedene skal være helt vannrette så det ikke kommer jord og sand med i det høstede produktet. Ved dyrking i mindre målestokk kan høsting foretas med en god hekksaks eller med en spesialbygget ljå med kurv for oppsamling av de avskårne bladene. Høstet ruccola kan oppbevares på kjøl i 2 varmegrader og 95 % relativ fuktighet noen dager før pakking. Bladene vaskes normalt ikke. Som oftest finner vi pakninger på 70-75 g. Ferdigpakket ruccolasalat kan under gunstige forhold oppbevares i 3-4 dager. Et av ruccolas svake punkter er dårlig holdbarhet i butikker når den ikke oppbevares på kjøl.

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker.Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014.Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no