Mizuna

Mizuna (Brassica rapa var.nipposinica eller Brassica rapa var.japonica) er hurtigvoksende, meget dekorativ og blir også brukt i hager som prydplante. Bladene er flikete og mørkegrønne, stenglene er korte og hvite. Mizuna er en toårig vekst, men til grønnsakproduksjon brukes den som ettårig.

Kulturen kan høstes i alle utviklingsstadier, både som baby-leaves, større blader og store rosetter. Ved å klippe planten 2,5 - 5 cm over jordoverflaten uansett stadium, kommer veksten hurtig i gang igjen. I løpet av en sesong kan mizuna høstes ca. 4 ganger. Mizuna er både kulde- og varmetolerant og hører til gruppen av asiatiske bladgrønnsaker som ikke løper i stokk så lett. Forsøk viser at nedkuttete planter og småplanter tåler flere kuldegrader enn det store, voksne planter tåler til vanlig.

Næringsinnhold per 100 gram ferske blader: 480 mg kalium, 210 mg kalsium, 31 mg magnesium, 64 mg fosfor, 2.1 mg jern, 0.41 mg mangan, 1 300 µg beta-karoten, 110 µg retinol(vitamin A), 55 mg vitamin C, 1.8 mg vitamin E (Alfa-Tokoferol), 120 µg vitamin K, 140 µg folsyre. (Kilde: namayasai.co.uk)

Vekstskifte

Det er viktig å ha et godt vekstskifte for å begrense problemer med sykdommer og skadedyr. Det anbefales et vekstskifte på 4 år uten andre korsblomstra vekster.

Jordforhold og klima

Mizuna kan dyrkes på de fleste jordtyper som er næringsrike og med god vannkapasitet. Jorda bør ikke være for grovsandet og ikke for tung. Kulturen kan tåle temperatursområde mellom - 5 og +30 grader, men planteveksten er lettest å styre ved moderate temperaturer rundt 15 - 18 grader. Mizuna tåler dårlig tørke. I så fall kan den løpe i stokk eller danne et bladverk som er hardere i konsistensen.

Typer og sorter

I dag finnes det både åpenpollinerte sorter og hybrider. Hybridsorter er krysninger av to genetisk ensartete linjer som gir et avkom som viser svært liten variasjon mellom de enkelte plantene. Plantene får samme størrelse, form, farge og smak i første generasjon, men neste generasjon av disse hybridsortene viser en svært stor variasjon. Hybridsorter finnes som tidlige, middeltidlige og sene sorter.

Noen selgere av asiatiske grønnsaksfrø: >> Runabergsfroe.se, >> leuthens.no, >> kitazawaseed.com, >> evergreenseeds.com, >> wildgardenseed.com,>> agrohaitai.com, >> takii.com, >> sakata.com

Jordarbeiding og etablering

Det er viktig at jorda er lagelig og at såbedet er godt bearbeidet slik at plantene får et godt utgangspunkt for hurtig og ensartet vekst og dermed en god kvalitet.
Det er viktig at jordoverflata er helt flat for å sikre jevn spiring og for å sikre jevn skjæring av kulturen når den skal høstes.

Mizuna kan sås forløpende fra april-mai til september. Første hold kan dekkes med fiberduk inntil kulturen har spirt. Babyleaves-produksjon dyrkes på bed. Ved dyrking av babyleaves brukes såmaskin tilpasset bredden på bedet. Det såes tett, 80 - 100 frø per løpende meter med 7 cm avstand mellom rekkene. Frøene såes 1,5 - 2 cm dypt og kan dekkes med et tynt lag sand etter såing.

Ved dyrking av større blader i små rosetter, kan planteavstanden være 10 cm, ved medium rosettstørrelse 20 - 23 cm og ved dyrking av store rosetter 30 - 45 cm.

Mizuna egner seg godt for dyrking i uoppvarmet veksthus, hvor også sesongen forlenges.

Vanningsbehov

For å oppnå et stort utbytte og god kvalitet er vanning i tørre perioder en forutsetning. Spesielt gjelder det babyleaves-produksjon hvor fordampingen fra bladoverflate er stor og det er hyppige høstinger. Som tommelfingerregel kan man gi minst 20 - 30 mm vann om uken i flere små vanninger.

Gjødsling

Gylle og andre organiske gjødselmidler med en stor andel lett tilgjengelige næringsstoffer vil være mest velegnet. Næringsbehovet kan suppleres med økologisk pilletert hønsegjødsel.

Næringsbehov ved dyrking av store planter: 5 - 7,5 kg N per daa, 2,5 - 3 kg P per daa,7,5 kg K per daa, 2 kg Mg per daa,

Ved dyrking av babyleaves er det viktig med tilstrekkelig mengde av  nitrogen gjennom hele sesongen, for den er kort og røttene når bare til 30 cm jorddybde.

Ved gjenhøsting når røttene litt lenger ned. Nitrogenbehovet ligger på 7-15 kg per daa. Gylle og andre organiske gjødselmidler med en stor andel lett tilgjengelige næringsstoffer vil være mest velegnet. Kornsorter som forgrøde kan anbefales hvis de er gjødslet med husdyrgjødsel.Kornsorter som forgrøde kan anbefales hvis de er gjødslet med husdyrgjødsel. Kløver som forgrøde anbefales for lengre produksjon enn babyleaves.

Ugras, sykdommer og skadedyr

Ved produksjon av babyleaves skal jorda være helt fri for rotugras. Det anbefales å etablere falsk såbed. Såbedet tilberedes 2-4 uker før planlagt såing. Det kan foretas et par flamminger i denne perioden. Jorda bør holdes tilstrekkelig fuktig slik at mest mulig ugras spirer før flammingen. Mizuna spirer og vokser raskt, derfor vil konkurransen fra ugraset være begrenset hvis flammingen foregår på riktig tidspunkt. Mizuna kan angripes av jordlopper og snegler.

Høsting, lagring og klargjøring

Mizuna dyrket som babyleaves kan høstes 3 - 4 uker etter såing, når bladene er ca. 10 cm lange. Gjenveksten skjer veldig raskt, slik at i løpet av en sesong på friland kan mizuna høstes opptil 4 ganger.

Høstingen kan utføres enten manuelt, med saks eller maskinelt. Bladene skal være grønne, uten hull og rifter. De skal se friske og saftige ut, uten noe tegn på visning.

Kjølerom: Høstede blader mister saftspenstigheten fort, derfor er det viktig å lagre dem kjølig for å unngå kvalitetsforandring. Temperaturen på kjølerommet bør være 1 - 5 ˚C og den relative fuktigheten bør være 95 - 100 %.

Omsetting: Produktene pakkes i plastposer eller plastpakker. Før man starter med en større produksjon bør man ha avsetningsavtale på plass.  

Bruk

Planten kan brukes i alle utviklingstrinn. Jo eldre bladene er, jo mer grove er de. Små blader kan brukes som babyleaves, litt større blader kan brukes rå i salatskål og store blader og stilker kan brukes i supper, i wokmat, som dampett eller kokt grønnsak og i stuinger. Blomstrende skudd er også spiselige.

Les mer

Skar, S.L.G., A.L. Hykkerud & H. Helgesen 2019. Kuldetolerante grønnsaker. Bidrar til landbruksproduksjon over hele landet og gir økt verdiskaping. NIBIO Rapport nr 61, 2019