Kinakål

Det dyrkes lite kinakål i økologisk landbruk. Den er svært utsatt for sjukdommer og skadedyr. Kinakål (Brassica campestris L. Pekinensis) setter store krav til klima, og gir sikker og god avling bare i de gunstigste områdene her i landet. Vi bør bruke fiberduk ved planting. Vekststans på grunn av ugunstig og kaldt vær kan føre til stokkrenning og nedsatt kvalitet. Når kinakål er på slutten av veksttiden, tåler den kaldt vær. Kinakål kan høstes også etter at det har vært noen frostnetter, men lagringsevnen blir dårligere.

Jord, vekstskifte og gjødsling

Kinakål er relativt næringskrevende og må dyrkes på god, næringsrik jord i et godt vekstskifte. For mer generell informasjon om jord, vekstskifte og gjødsling til kålvekster kan du lese artiklene om hodekål. Her nevnes bare det som gjelder spesielt for kinakål.

Jord som skal brukes til dyrking av kinakål må være i god hevd. Den må ha god vasshusholdning. Kinakål er spesielt utsatt for klumprot, så vassjuk jord eller overvatning er uheldig. Stive jordarter egner seg dårlig til kinakål. Siden kinakål er spesielt utsatt for klumprot, kreves et romslig vekstskifte. En kortvarig kløvereng er bra som forkultur, siden kinakål er relativt næringskrevende.

Normalgjødsling til kinakål er 12-16 kg nitrogen, 2-4 kg fosfor, 10-14 kg kalium og 150 g bor per dekar. Sterk nitrogengjødsling fremmer bladrandskade, mens mangel på nitrogen reduserer avlinga og fører til at planta lett går i stokk. Et hold med kinakål kan bli ferdig ca 30 dager etter planting, så lettomsettelig gjødsel bør prioriteres til kinakål. Dersom forkulturen er kløverrik eng, kan en kanskje spare noe på nitrogenet, og heller vurdere om det bør tilføres mer når hodedanninga begynner.

I et godt vekstskifte, og på god jord, kan det gjødsles med 3-4 tonn husdyrgjødsel. Det er viktig at kinakålen ikke går tom for nitrogen, da det lett fører til vekststans. Vekststans medfører ofte kvalitetsproblemer fordi planten blir utsatt for stress. Da reagerer den med stokkrenning. Vekststans kan også føre til kalsiumbrist på bladkantene inne i hodet - såkalt innråte. Det er viktig å holde plantene i god vekst. Sørg for jevn tilgang på vann og næring.

Klumprotsmitte, kalsiummangel og pH

Dersom det er klumprotsmitte i jorda, bør pH bør være på ca 7. Så høg pH fører til at bl.a. bor bindes hardt i jorda. Kanskje blir det behov for tilførsel av boraks eller solubor. Dette krever forhåndsgodkjenning fra Debio. Bladrandskade, innråte og sliming er noen problem i kinakåldyrkinga, og alle problemene skyldes lokal kalsiummangel i unge bladkanter. Du kan lese om dette i artikkelen om brokkoli. Jamn tilgang på vatn og næring er svært viktig, også av hensyn til dette. I varmt vær skal det bare svak uttørking til før indre bladrandskade kan oppstå.

Oppal

Grunnlaget for en vellykket kultur ligger i oppalet. Temperaturen under oppalet må hele tiden være over 16 °C for å sikre mot stokkrenning. Temperaturer over 20 ºC sikrer enda bedre, og brukes mest av de store produsentene. Ved så høg temperatur spirer frøene etter 2-3 dager.

Pluggbrett, f.eks. VP96, er godt egna. Plantene må ikke bli for store ved utplanting, da dette kan føre til vekststopp og stokkrenning. Oppalet er raskt, og kan være ferdig på ca. 18-20 dager.

Herding

Herding av kinakålplanter bør ikke utføres på samme måte som de fleste kålvekster (ved temp 5-12 ºC i 2-3 dager før utplanting). Plantene bør heller herdes ved å redusere på nitrogenet de siste dagene før utplanting. Det er hårfine grenser mellom hva som herder og hva som tyner planta! I forbindelse med utplanting, må pluggplantene være godt fuktet med gjødselvatn, for å redusere faren for omplantingssjokk. Blir plantinga utsatt på grunn av dårlig vær eller lignende, slik at plantene blir for store, er det ofte bedre å klippe dem.

Planting

Kinakål plantes på tre rader på seng, med radavstand på 50-65 cm, og 30-35 cm planteavstand. Plantene må ikke plantes for djupt, eller seinere dekkes med jord, da dette kan fremme angrep av sopp/bakterier.

Ugrasregulering

Ugrasreguleringen er i all hovedsak som for hodekål. Kinakål dekker svært godt og raskt. Ugras er derfor vanligvis et lite problem, dersom en har gjort grundig forarbeid. Det krever imidlertid at plantene er i god vekst. Det viktigste tiltaket i ugrasreguleringa er jo å ha god vekst i hovedkulturen. For seinere hold kan en rekke å tyne ugraset noe på forhand, men vær da oppmerksom på gjødslinga.

Sjukdommer og skadedyr

Kinakål er en magnet når det gjelder sjukdommer og skadedyr. Som nevnt er den meget utsatt for klumprotskade, og krever derfor et meget romslig vekstskifte.

Det er sortsforskjeller når det gjelder angrep av klumprot og algesopper. Bakterieråte kommer om sommeren, ofte ved omplanting eller urent vatningsvann. Korsblomstgråflekk kan være et problem, men oppstår oftest ved ensidig dyrking.

Det er en rekke ulike insekter som går på kinakål. Fiberduk eller nett er derfor obligatorisk! Både kålfluer i rota, sommerfugllarver og mindre fluer i hodet skaper problemer. Fiberduk må kombineres med vekstskifte om en skal unngå kålfluene. Kålfluene legger vanligvis egga rundt rothalsen, men i kinakål er det observert egg også oppover i planta. Kinakål kan tåle forholdsvis høge temperaturer, slik at fiberduk kan benyttes. Kinakål utnytter høg varme til rask vekst i større grad enn andre kålvekster. Blir det altfor varmt, kan imidlertid hodene bli for løse.

Kinakål begynner å skyte blomsterstengel etter modning. En må ta noen «stikkprøver» i åkeren både før og under høsting for å finne ut når åkeren er høsteklar, og når det er for seint å høste. Det bør være minst mulig tjukke blad. For å ha jamn leveranse må det såes og plantes mange hold. Høsting kan begynne i mai/juni. Vått vær under høsting, øker faren for angrep av algesoppråte (Phytophthora) på lager. Kinakål som er forsiktig håndtert under høsting, kan lagres utover vinteren. Kinakål som høstes for lagring i oktober, må ikke plantes seinere enn helt i starten av august. Den kan da lagres fram til jul.

Bladribbenekrose vises ved at bladribbene blir grå. Ved nøyere ettersyn er det brune flekker nedover i bladribba som gir dette symptomet. Bladribbenekrose kan ha flere årsaker, bl.a. høg temperatur den siste perioden mot høsting. Oftest oppstår det mye bladribbenekrose etter en tids lagring. Noen sorter er mer utsatte enn andre. Noe av årsaken er helt enkelt den kalde lagringstemperaturen, men likevel anbefales en såpass låg temperatur som 0-1°C.

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon. Bioforsk TEMA nr. 15, 2014