Nettside for
økologisk landbruk
Vi Har Dyrket Grønnkålen Selv

Dyrk og spis nye grønnsaker!

Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? 

Eksotisk grønt kan være grønnsaker som for eksempel mizuna, pac choi, amarant og vannspinat. Vi trenger ikke å importere disse, de er lette å dyrke økologisk i Norge også. Rundt 10 % av befolkningen i Norge er innvandrere som har kommet til landet fra forskjellige verdenshjørner. Noe har de felles: De fleste vil beholde matkulturen sin som de er vant med hjemmefra. Det finnes innvandrerbutikker som tilbyr flere, for mange av oss, ukjente produkter. De blir gjerne frakta langt, noe som gir problemer for grønnsaker med kort holdbarhet. Spesielt har bladgrønnsaker vansker med å beholde friskheten. Da kan de ikke ”hvile” lenge i omsetningsfasen. Det er dette som inspirerte Arnulf Rein, landbruksrådgiver i NLR Østafjells, til å starte prosjektet «Mat for etniske minoriteter».

Forbrukerundersøkelse avdekte behov

Gjennom en forbrukerundersøkelse i 2002-2005 fant han ut hvilke grønnsaker som er savnet her. Kanaler som norskundervisning og voksenopplæring, ulike foreninger og direkte kontakt med forbrukere, har bidratt til at 5 000 innvandrere i Viken-regionen har uttrykt behov for bl.a. bredere sortiment. Så mange som 91 % av informantene etterlyser absolutt friske varer og flere kvaliteter/sorteringer. Et uniformt utseende var ikke så viktig for dem. Arnulf Rein og andre dyrkere fra lokalt miljø dyrket mange forskjellige arter og sorter i flere sesonger og fikk solgt alt de dyrket frem. Han har også skrevet dyrkingsveiledninger og hatt kursing av interesserte rundt omkring i landet.

Kulde og høsting

Utfordringen ligger i å velge riktig sort og riktig såtidspunkt, for å hindre stokkløping. Ellers trenger de ikke mye stell. De fleste bladgrønnsaker tåler flere minusgrader. Hvis de beskyttes mot altfor sterk kulde i veksthus eller kaldbenker, er det bare mangel på lys i vinterperioden som hindrer dem å vokse i Norge nesten året rundt. Noen trenger oppal, andre sorter kan sås direkte ute. Det er også er en fordel at de fleste sortene kan gjenhøstes.

I tillegg kan man høste flere sorter på flere stadier. Små blader kan brukes som ”baby leaves”, litt større blader som vanlig salatblader i salatskåla og helt utvikla blader og stengler kan brukes i suppe, til wokmat eller til damping. Dette er en egenskap som gir dyrkeren flere dyrkingsmuligheter. Noen sorter dyrkes for å høste blomsterstengler også.

Behov for økologiske frø

Det finnes noen frøfirmaer som selger frø av asiatiske grønnsaker, for eksempel Runåbergs Fröer i Sverige og Leuthens Frø i Norge. Det er ikke lett for økologiske dyrkere å få tak i økologisk dyrket frø fra utlandet og får en tak i det, er de ofte for dårlig tilpasset norske dyrkingsforhold.

Dette ønsket forsker Siv-Lene Gangenes Skar fra NIBIO på Landvik å gjøre noe med. Hun har satt i gang et prosjekt hvor hun nå avler økologiske frø av denne spennende ressursen. ”Det har også vist seg at mange av disse grønnsakene har høy frosttoleranse og evne til å tilpasse seg nytt dyrkingsmiljø. Her har vi mulighet til å utnytte en lang vekstsesong, med såing i sept/okt/nov og høsting 6-7 uker etterpå. Dermed kan disse grønnsakene dyrkes også langt nord i Norge med lavere herdighetssoner”, sier forsker Skar.

I forbrukernes hender

At eksotiske grønnsaker ikke har en stabil plass i kosthodet vårt skyldes flere ting. De er nye og uten tradisjon i landet. Man vet ikke hvordan de skal tilberedes og hvor de kan kjøpes. Det er flere grunner til hvorfor disse fortjener større oppmerksomhet. De er fulle av helsefremmende stoffer, de beriker norsk matkultur, de er energivennlige i deres tilberedning og i tillegg er det ganske lett å dyrke dem i Norge også. Spesielt gjelder det asiatiske bladgrønnsaker.

Om disse grønnsakene har en framtid i Norge, bestemmer, som alltid, forbrukerne selv. For mange år siden, da potet, tomat, kålrot, paprika og agurk kom til Norge, var folk ikke mye begeistret for å implementere nye matvarer og matretter til norsk matkultur. I dag tenker ingen over at disse ”norske” grønnsakene egentlig ikke er norske. Hvordan tar vi imot nye grønnsaker nå til dags? Kanskje de finner en liten plass i kjøkkenhagen/ åkeren din til neste sesong?

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Økologisk Landbruk nr. 1, 2010

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no