Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Grønnkål

Grønnkålen er en variant av hodekål, men utvikler kraftige blad i stedet for hode. Den er en av våre eldste grønnsaker, og har et svært allsidig mineral- og vitamininnhold. Den stiller i tillegg små krav til klima og er mindre næringskrevende enn de andre kålvekstene.

Grønnkål (Brassica oleracea var.) er en toårig, korsblomstra vekst som har mange dyrkingsmessige likhetspunkter med hodekål. Les derfor om hodekål først. Det dyrkes svært lite grønnkål i Norge, også konvensjonelt, men markedet er økende.

Klima

Grønnkåldyrking stiller små krav til klima. Vekstsesongen kan være kort. Høsting kan begynne i august etter planting i midten av mai. Grønnkål kan stå ute om vinteren også etter at frosten har kommet, men det blir stort svinn dersom det er ustabilt vær. Gjentatt frost og tining fører til uttørking av blader, og råtning der vann/is blir liggende.

Vekstskifte - forkultur - gjødsling

Grønnkål er ikke så næringskrevende, men hvis det blir for lite nitrogen gulner de nederste bladene. Grønnkål må derfor inn i et romslig vekstskifte med kløvereng eller grønnfôr med mye belgvekster. I et slikt vekstskifte kan en bruke ca 2 tonn husdyrgjødsel per dekar det året en dyrker grønnkål.

Jord - jordbehandling

Grønnkål er lite kravstor med hensyn til jord, og kan gi gode avlinger på mindre god jord. Du kan lese om jordbehandling og -bearbeiding i artikkelen om hodekål.

Sorter og frø

Sorter med sterk krusing er mest populære. Røde sorter finnes også.

Såing og planting

Grønnkål kan både plantes og sås. Det er ingen spesielle krav til temperatur under oppalet. Planteavstanden bør være 20-25 cm. Tre rader på seng er aktuelt. Plantene må være godt fuktet før utplanting.

Ugrasregulering

Grønnkål dekker godt dersom den sås eller plantes tett nok, og den konkurrerer godt mot ugraset. Det er likevel viktig å ligge i forkant slik at ugraset blir tatt på et tidlig frøbladstadium. Ugraskampen står omtalt i artikkelen om hodekål. I og med at grønnkålen skal stå ute så lenge, er det stor fare for oppformering av ugras i denne kulturen. Det kan kanskje være aktuelt å hakke litt innimellom plantene i løpet av sesongen.

Sjukdom og skadedyr

Grønnkål er lite utsatt for sjukdom, men den kan bli utsatt for værskade ved fuktig vær. I og med at det er bladene vi høster er grønne larver, for eksempel fra liten kålsommerfugl, problematisk. Du bør bruke fiberduk eller insektnett, og dette bør ligge på til langt utover høsten. Grønnkål som står ute utover høsten og tidlig vinter, er sterkt utsatt for beiting av rådyr. Dette kan være et problem i mye av grønnsakdyrkingen, og en bør vurdere å sette opp viltgjerde på utsatte arealer.

Høsting og lagring

I og med at grønnkålen tåler å fryse, har det til nå vært mest vanlig å la plantene stå ute, og høste etter hvert, til ca januar. Dersom den høstes etter at snø og frost har kommet, må hele planter høstes, tines langsomt og handteres forsiktig under pakking.

De nedre bladene høstes enkeltvis etterhvert som de er ferdig utvikla. Grønnkål høstes fra ca august og fram til snøen kommer. En høster de underste bladene på stilken først. Toppen kan stå frisk lenge.

Lager

Grønnkålen kan lagres 2-3 mnd, men det stilles da store krav til lageret. Lagertemperaturen må være mellom -2°C og -1°C, og ha høg luftfuktighet. Den kan lagres stående i kasser. Ved uttak fra lager må temperaturen økes til 6-8°C før handtering. Rask nedkjøling er viktig ved sommerhøsting. Grønnkål tørker og visner fort ut og er da ikke salgsvare. Den pakkes i 0,5 kgs plastposer til forbruker, eventuelt kan hele toppen omsettes. Etter at bladene er høstet kan de ikke lagres lenge, og bladene får fort dårlig kvalitet når de kommer fra lager og ut i en varm butikk.

Les mer
>>Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster (pdf)

Grøtta, M. 2018. Grønnkål - lettdyrket sikringskost. Økologisk landbruk nr 1, 2018

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no