Tinnved har falske steinfrukter med  en sterk orange/gul farge. Foto: Steve SaltermarkTinnved har falske steinfrukter med en sterk orange/gul farge. Foto: Steve Saltermark

Tindved - Nordens pasjonsfrukt

Arbeid er i gang for å øke dyrkingen av tindved – også kalt Nordens pasjonsfrukt. Steve Saltermark i NLR Nord-Norge vil øke kunnskapen om og interessen for disse velsmakende og næringsrike fruktene. Denne nitrogenfikserende pionerplanta kan være en aktuell vekst for mange.

Modne bær og blader med høstfarger gjør tindvedbuskene til en estetisk nytelse om høsten. Avlinga per busk kan variere fra under en kilo til 10-15 kilo. Foto: Steve Saltermark
Modne bær og blader med høstfarger gjør tindvedbuskene til en estetisk nytelse om høsten. Avlinga per busk kan variere fra under en kilo til 10-15 kilo. Foto: Steve Saltermark

Tindved (Hippophae ramnoides L.) er en grenet busk, 2-5 meter høy i naturlig tilstand. I Norge fins viltvoksende tindved langs kysten fra Trøndelag til Troms. Den er en pionerplante som trives på skrinn jord og har nitrogenfikserende bakterier på røttene. De orange/gule falske steinfruktene er næringsrike, med høyt innhold av bla. vitaminer, proteiner og essensielle fettsyrer. Tindved kan brukes til tradisjonelle matprodukter, som saft og syltetøy, men også til hud- og hårprodukter.  

Tindveddyrking er populært i våre naboland. I Sverige er det flere store produsenter med mer enn 1 000 busker hver. På den finske øygruppa Åland er tindved en viktig del av den årlige høstfestivalen Skördefesten. På Bornholm lager bedriften Høstet flere spennende produkter fra sin egen tindvedplantasje. Kokken Kim Gravenhorst i Dragør ved København har skrevet flere kokebøker om bruken av tindved til mat og drikke.

Hva skjer i Norge?

Njøs Næringsutvikling AS (NNU) har siden 2007 prøvd ut svensk sortsmateriale av tindved med mål om profesjonell, kommersiell fruktproduksjon. I prosjektet FREMTIND (2015-2017) har NNU og NIBIO framskaffet eksisterende kunnskap om flerbruk av tindved, bla. er det utarbeidet en nyttig dyrkingsveiledning. I samarbeid med Lerum fabrikker AS har det blitt etablert 10 daa pilotfelt med ulike sorter hos dyrkere i Lærdal og Fresvik i Sogn. De siste åra er det også plantet i alt 6-700 busker ulike steder på Helgeland. I år er det plantet 300 busker i Bodø. Landbruksrådgiver og gardbruker Steve Saltermark har plantet 200 busker på sin egen gård i Brønnøy.

-De siste årene har Sagaplant AS i Sauherad oppformert og solgt ulike sorter av tindved, noe som gjør det lettere å etablere nye felt. Etter det jeg kjenner til er det per i dag rundt 50 dyrkere som har plantet tindvedbusker. NLR Nord-Norge har startet et initieringsarbeid, som omfatter bla. prøvedyrking og studietur til Åland, forteller Steve.

Det er bare en hannplantesort i Norge, "Svenne", mens sortene "Sol", "Lotta, og "Ljubitelskaja" er hunnplantesorter.

Tindvedproduksjon ble grundig løftet fram under arrangementet "Det grønne måltid" i Stavanger i januar 2020. Da vant produsent Marco Neven fra Lærdal i kategorien "Årets grønne". Juryen omtalte hans tindvedprodukt slik: "Vinneren har en konsentrert, ren og klar smak med tydelig særpreg. Produktet har en nydelig, karakteristisk farge som kan sette spennende farge- og smakspreg på en mengde retter. Produksjonen er unik i Norge og dette er et produkt dommerne ønsker å se mer av i framtida." Neven selger tindvedprodukter og honning gjennom sin bedrift "Sognebia".

Pionerplante med muligheter

Tindved krever mye lys og trives best på næringsfattig mineraljord med høyt kalkinnhold, men dyrking på andre jordarter går også bra. Som pionerplante har den spesielle egenskaper, bla. symbiose med nitrogenfikserende bakterier, torner som beskytter mot beiting, liten følsomhet for temperaturer og stor salttoleranse. Tindved pollineres med vind og er særbo, busker av begge kjønn må derfor plantes sammen. Hannplantene kan f.eks. brukes som leplanting, de tåler vinden godt. Leplanting på vindutsatte steder kan hindre at busker med bær legger seg når det er mye vind. For å oppnå god avling bør det være jevn tilgang på vann hele sesongen. 

-Tindved gir mulighet for næringsvirksomhet på arealer som kanskje ellers ville gått ut av drift, sier Steve. -Både blader og frukter er næringsrike og kan brukes til mange matprodukter, men også til medisinske og kosmetiske produkter. Her er det rom for produktutvikling! 

Passer for økologisk dyrking

Dyrkingsmessig er tindved ingen vanskelig plante. Jorda bør være fri for flerårig ugras ved anlegg av felt. Planting bør foregå på våren. Bruk av duk letter ugraskontrollen i dyrkingsårene. Optimal pH ligger mellom 6 og 7, men plantene kan tåle fra pH 5,5 til 7,5. Startgjødsling med inntil 2 tonn husdyrgjødsel per daa kan være gunstig for etableringa. En hannplante per fem hunnplanter sikrer befruktninga i små felt, i større felt kan en hannplante per 10 hunnplanter være nok. Dette kan gjøres med egne rader for hannplanter, f.eks. hver 5.-7. rad, eller et visst antall i hver rad. Egnet radavstand kan være 3,5 m, med 1,5 m planteavstand i radene. Dette gir 200 planter per dekar. Hannplantene har kraftig vekst, og kan bli opptil 3 meter høye. Hunnbuskene som skal høstes bør ikke være mer enn to meter høye. De kan toppes på tørre dager om våren.

Innhøsting kan starte i år fire etter planting, og full avling får en fra år seks etter plantinga. Avling per busk er ca. 10-15 kg eller rundt 500 kg per dekar fra og med 5. år etter planting.  De fleste bærene sitter på andre- og tredjeårsskuddene, så beskjæring kan gjøres i forbindelse med innhøstning. Innhøstingen bør skje i tørt vær for å unngå problemer med reingjøring ved opptining.

-Dette er en vekst som passer for økologisk dyrking, oppfordrer Steve. Den biologiske nitrogenfikseringa reduserer gjødselbehovet. Det er få problemer med sykdommer og skadedyr i den norske dyrkinga. Lenger sør, som i Tyskland og baltiske land, har de problemer med tindvedflue. Import av planter er derfor ikke ønskelig. Siden sortsforedlingen blant annet har redusert antall og lengde på tornene vil de næringsrike buskene være attraktive for hjortedyr. Viltgjerder vil være nødvendig de fleste steder, advarer Steve. – Det er mange som liker tindved. Mus kan være et problem. I år har jeg hatt problemer med kråker som spiser fruktene, så fugleskremsel vil nok bli nødvendig, sukker han.

Fruktene av tindved kan gi mange ulike produkter. Dette er tindveddrikk produsert på Helgeland. Foto: Steve Saltermark
Fruktene av tindved kan gi mange ulike produkter. Dette er tindveddrikk produsert på Helgeland. Foto: Steve Saltermark

Krevende innhøsting

Fruktene blir hengende på buskene etter hvert som de modnes. Det tar 2-3 uker før fruktene er overmodne, noe som betyr at en kan vente med innhøstinga til alt er modent. Innholdet i bærene endrer seg gradvis og smaken blir litt redusert etterhvert. Oljen i bærene kan harskne hvis innhøstinga drøyer for lenge. Fruktene trenger flere minusgrader før de faller av greinene.

Fruktene har nesten ikke stilk og sitter tett, nær greinen, noe som gjør at bruk av vanlig høsteutstyr er lite aktuelt. Handplukking er tidkrevende, og gir bare rundt en kilo per time. Greinklipping er mest aktuelt, både på små og store arealer. Vanlige hage- og greinsakser kan brukes, avhengig av greintykkelsen. De avklipte greinene må fryses raskt ned, slik at bærene kan ristes løs etterpå. Slik høsting krever ett eller flere tilvekstår før det kan høstes på nytt. I andre land brukes også håndpresser, som høster bærene direkte fra greinene. Det kan være i vernede områder med spesielle krav til dyrkinga, eller 2.gangs høsting, som bare brukes til juiceproduksjon. Buskene kan gi god avling i 25-30 år.

- Større produsenter vil ha nytte av utstyr for rask innfrysing og fryselagring i nærheten. Dette fins i områder med bærproduksjon for industri, slik som i Sogn. Vanlige frysere, med frysetemperatur på 18 minusgrader er imidlertid tilstrekkelig for de fleste. Reint klimatisk er det mulig å dyrke tindved i områder uten bærindustri, så da må vi gjøre det på andre måter, sier Steve. 

Omsetning og marked

Per i dag er det liten tilgang på tindved-produkter og de fleste forbrukere har lite kunnskap om hva fruktene kan brukes til. – Vi opplever at mange forbrukere er nysgjerrige, og ikke minst er restaurant-kokker interessert i produktene. Det er mye å lære av markedet i bla. Finland og de baltiske landene, sier Steve. – Her brukes tindved blant annet til syltetøy, saft, gløgg og som saus til is og andre dessertretter.

NLR Nord-Norge vil arbeide videre med tindved. Blant annet vil de følge dyrkinga på Hopsgården i Bodø i et treårig prosjekt. 

Økosystemtjenester

Tindved vokser seint de første åra, men gir etter hvert stor biomasse. Det gir muligheter for flerbruk, bla. til leplanting og med bidrag til karbonbinding og -lagring i landbruket. Det omfattende rotsystemet kan stabilisere jorda i nedbørrike områder langs kysten og slik bidra til å hindre erosjon. Den tradisjonelle bruken av tindved er som råstoff til rivetinder – derav navnet. Den harde veden er ypperlig til dette.

 -Som flerårig vekst utnytter tindved hele vekstsesongen. Dette kan være gunstig i nord, med tanke på den korte sesongen. Vi vet imidlertid lite om hvordan midnattssol virker på fruktkvaliteten, her er det sannsynligvis sortsvariasjoner, avslutter Steve Saltermark.

Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk nr. 4, 2019

Les mer

Hør foredrag om tindved av Mirjana Sedojevic & Steve Saltermark her: Mogan, S. 2020. Kursserie om økologisk frukt og bær. Tindved og andre alternative vekster, 25.11., etter 2 min.

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no