Ugrasharving og skorpebryting

Godt forarbeid viktig

For å lykkes med ugrasharvinga må man starte med riktig pløying. Alle skjær må gå like djupt, og alle plogvelter må være like store. For at kornet skal forstyrres minst mulig, skal tindene på ugrasharva gå grunnere enn der såkornet ligger. Det optimale er derfor fortsatt at såkornet skal ligge på 4 cm etter tromling. Skal dette la seg gjøre må tinder på harv og såmaskin også være i orden. Hopp av traktoren og kontrollér at alle arbeidsoperasjoner utføres rett.

Lågest mulig lufttrykk i traktordekka, evt. bruk av tvilling ved såing gjør at hjulspora blir minst mulig. På bilde nr. 1, er det sådd med høgt lufttrykk i traktordekka. Hjulsporet er faktisk hele 7 cm djupt, og det sier seg sjøl at man ikke får sådd eller ugrasharva optimalt i hjulsporet. Dermed er det fare for at mange ugras overlever og får satt nye frø. Det samme gjelder om pløyinga er ujamn. Harva vil gå for djupt noen steder, og dermed forstyrre kornplanta mer enn nødvendig, og for grunt andre steder. Er maskinene rett stilt blir slitasjen på utstyr og traktor jamnere enn ved feil innstilling.

Når skal man ugrasharve?

Det er umulig å si hvor mange dager etter såing man skal ugrasharve. Dette kommer an på vekstforholda og bestemmes av jordart, temperatur, sort etc. Man må rett og slett legge seg på kne, og sjå hvordan det ser ut. Finner man ugrasspirer, som synes små, kvite, tynne tråder, er tidspunktet ganske nær. Har man sådd tidlig, må man vente før det skjer noe. Har det blitt godt og varmt, vil spiring av både korn og ugras skje ganske fort.

Kornplantene har perioder hvor de skades mer enn andre perioder. Derfor er det viktig at man sår alt korn på lik djubde og at det tromles. En god, gammel huskeregel er at kornet skal ligge på 4 cm etter tromling. Mest vellykka harving oppnås når jorda smuldrer etter ugrasharva. Med dybdehjula stiller man djubden på harva, 2-3 cm er anbefalt. Har ugrasplantene blitt litt store, kan man harve ned til 3,5 cm (forutsatt at såkornet ligger på 4 cm). Justér toppstaget slik at alle tinderekker går like djupt. Hovedeffekten av ugrasharvinga er oppriving, men nedmolding er også en årsak.

Blindharving, dvs. ugrasharving før kornet stikker, er aktuelt, spesielt der det har blitt litt skorpe. Harving når kornplanta har utvikla ett blad er også effektivt. I det man begynner å sjå kornplantas andre blad, er den litt svak igjen. Må man harve på dette tidspunktet, bør farten reduseres. Er det spådd regn, er det bedre å være utpå for tidlig enn for seint. Mer enn 15-20 % skadde og nedmolda planter bør ikke aksepteres.

Kun effekt på frøugras

Ugrasharving har kun effekt på frøugras. Ugrasarter med små frøblad, slik som stemor, vassarve og balderbrå, tas best når frøbladet er utfoldet. Arter med mellomstore frøblad, slik som meldestokk, åkersennep og rødtvetann tas best i det de bryter jordskorpa. Då, hønsegras, tungras og vindelslirekne er arter med store frøblad, disse tas best like før ugraset spirer. Skal man få til dette, må man vite hva man har. Likevel – harv når det er lagelig framfor å tenke på typer ugras.

Valgets kvaler

For de som har større areal med korn, vil man før eller siden oppleve at man må ta valg mellom å så eller ugrasharve. Valget bør falle på ugrasharva. 

Type harver og tinder

Om alt ligger til rette for det, er dagens langfingerharver skånsomme mot kulturplantene og effektive mot ugraset. Skal man investere i ei ny maskin, må man investere i den maskina som har best effekt på de jordene der den skal brukes. De vanligste på markedet i dag er Einböch og Hazenbichler. Disse er så å si like i effekt. De fleste velger 6-9 m brede harver, men de kan leveres med bredde helt opp til 24 m. Tindeavstanden er 2,5 cm. Andre harver har tindeavstand på 5 cm.  På silt og leirholdige jordarter bør man velge langfingerharver med minst mulig tindeavstand, mens dette har mindre betydning på lette jordarter.

Har man mye stein, bør man velge rette tinder, da disse plukker opp mindre stein enn knekte tinder. Tjukkelsen på tindene er fra 7-9 mm.

Ekstra utstyr og fart

Støttehjul på sidene bør med fordel settes på. På areal med «småkulete» landskap er støttehjul bak også anbefalt, dette for å sikre at harva går jamt.

Farten må justeres etter tilstanden på plantene. Er såbedet ujamnt vil harva gå ujamnt. Mer enn 15-20% skadde eller nedmolda kornplanter kan ikke aksepteres. Må man harve på litt ugunstig tidspunkt, må farten reduseres. Har man ujamnt såbed, f.eks. grunnet dårlig pløying, og du i tillegg får lyst til å kjøre på skrå, ja da flakser harva som ei skadd kråke. Dette fører til at man harver for djupt noen steder, og for grunt andre steder. Har man et optimalt såbed er det ikke noe i veien for at man kan kjøre i 12-15 km/t. Er såbedet ujamnt vil ugrasharva gå ujamnt, og farten må reduseres. Husk at når farten er stor, går den litt grunnere enn det du kanskje stilte den inn på. Kontrollér med å stikke fingeren i jorda langs en harvtind.

Skorpebryter

Noen jordarter danner skorper lettere enn andre. Kraftig regn etter såing på silt og leirholdige jordarter er ganske vanlig. Har man opplevd problem med dette bør knekte tinder velges framfor rette tinder. 8 mm knekt tind har i forsøk takla de fleste skorper. Spesielt på slik jord er blindharving svært positivt. År om anna vil man dessverre oppleve at ugrasharva ikke løsner skorpa godt nok, og s-tind-harv er eneste metode. Det virker som om regnskylla blir kraftigere år for år, og at problemet med skorpedanning samtidig blir større. Dette gir grunn til å slå et slag for vekstskifte med eng for å redusere problematikken. Et allsidig vekstskifte med eng i omløpet legger igjen mer organisk materiale, hvilket fører til at jorda blir mer stabil mot slagregn.

Gjenlegg

Langfingerharvene kan utstyres med såfrøaggregat. Noen har god erfaring med å bruke disse til såinga av underkultur og gjenlegg, andre har det ikke. Mange forsøk viser best gjenlegg der man sådde dekkvekst og gjenlegg samtidig. Spireforholda i jorda spiller en stor rolle. For at smått frø skal spire må det tromles etter såing. Utsettes såinga av gjenlegget får de små gjenleggsplantene for stor konkurranse med kornplantene. Videre vil jo noen frø falle ned der ugrasharvtindene har gått, nemlig på 2-3 cm, noe som er for djupt for småfrøa arter. Det er svært viktig at gjenlegg, om det er til frø eller til fôr blir sådd jamt, hvis ikke blir det oppformering av kveke og andre arter.

Kan brukes til mangt

Kjernebelgvekster som erter og åkerbønner kan også ugrasharves. Tidspunktet når planten bryter jordskorpa bør unngås, da disse første plantedelene kan være litt sprø. Potet kan også harves 1-2 ganger. Men vær påpasselig med å starte hyppinga før begynnende knolldanning. Utløperne kan vokse langt utover om de ikke begrenses i tide.

Ugrasharva har også vært prøvd i noen planta grønnsaker med hell. Har man knekte tinder er det viktig at disse er stilt inn slik at de ikke vipper opp pluggplantene. Ved bruk av falskt såbed til sådde grønnsaker som gulrot og kålrot kan langfingerharva også benyttes. Man kjører da opp såbedet, ugrasharver etter ca. ei uke – ca. 4 cm djupt. Vent ca. ei uke til, og harv da ca. 2 cm djupt. Det er svært viktig å ikke harve djupere, for å unngå å dra opp nytt ugrasfrø i spireposisjon. Man bør så rett etter siste ugrasharving.

Tromling etter siste harving?

Tromling rett etter siste harving gjør at ugras man har dratt opp, lett kan etablere seg igjen. Har man imidlertid mye stein og er utsatt for legde, bør man vel tromle av omsyn til treskeren. Korn kan tromles fram til busking uten nevneverdig avlingsnedgang.

Ugrasharving i høstkorn

Det er blandede erfaringer med å harve i høstkorn. Som nevnt er det viktig at jorda er smuldretørr når man harver. Dette er vanskeligere å få til på høsten enn om våren. Både korn og ugras vokser seinere om høsten enn om våren. Høstkornplantene må være sterke til vinteren, så her må man akseptere færre skadde og nedmolda planter enn for vårkorn, altså i underkant av 15%. Ugrasharving i høstkorn om våren må også vurderes nøye. Har det vært en vinter med mye frysing og tining bør man ikke ugrasharve før man eventuelt har tromla og latt kornet komme i god vekst igjen. Uansett vil neppe ugrasharving i høstkornet om våren ta ugras som spirte om høsten. Samtidig vil man dra opp nytt ugras i spirepoisisjon. Ta derfor nøye vurdering av ugrasharvinga i forhold til åkerens tilstand, evt. skorpe og ugrassituasjon.

Valg av ugrasharver etter jordtype

• Lette jordarter uten stein, knekte eller rette tinder, tindeavstand opp til 50 mm
• Tyngre jordarter – velg knekte tinder, tindeavstand maks. 2,5 cm
• Jord som danner skorpe, velg 8 mm knekte tinder, tindeavstand 25 mm
• Jord med stein – velg rette tinder som plukker opp mindre stein

Harvetidspunkt

• Harving før kornet stikker er effektivt, spesielt dersom det er litt skorpe
• Plantenes «pigg» (koleoptilen) kan knekke under hjul på harv eller traktor. Hvete og bygg begynner å vokse igjen, men ikke havre. Tidspunktet bør unngås uansett da det forsinker åkeren et par dager
• Kornplanta står bra når den har ett blad
• I det 2.blad såvidt synes, er planta sårbar. Opplagsnæring i frøet er brukt opp, og det har ikke rukket å danne noe opplagsnæring
• Når planta har 3-4 blad tåler den kraftig harving
• Ugrassituasjonen kan være slik at man må ugrasharve når planta har to blad. Da bør man ikke harve flere ganger.

Kilder: Artikkelen er basert på forskning hos Høgskolen i Hedmark og Bioforsk innen ugrasharving 2004-2006, utført av Kjell Mangerud og Lars Olav Brandsæter.  

Les mer

Bysveen, K. 2024. Ugrasharving. nlr.no, 29.4.2024

Heftet "Ogräsharvning", Jordbruksinformation nr 2, 2015, fra Jordbruksverket

Heftet "Radhackning - från sådd till skörd i lantbruksgrödor", Jordbruksinformation nr 1, 2012, fra Jordbruksverket

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Kornhåndboka, utgitt av NLR