Direktetiltak mot ugras i åpen åker

Falskt såbed

Falskt såbed (eller utsatt sådd) innebærer å lage ferdig såbedet, men vente med såinga. Etter 2 –3 uker har mye ugras spirt, og kan flammes eller harves bort. (Harvinga blir mest effektiv utført i mørke. Se seinere). Etterpå sås det umiddelbart. Metoden kan også brukes i kulturer med utplanting av småplanter. Før spiring, flammes nytt ugras bort. En slik behandling har vist seg å gi svært gode resultater. Det er en fordel med muligheter for vanning om en benytter falskt såbed.

Flamming

Flamming har best effekt på smått ugras. Bruk brei flamming før såing/planting og spiring. Selektiv flamming kan brukes i kulturer som kål, løk og rødbeter når utviklinga av kulturplantene tillater det. Løk og kål tåler flamming godt. Du må ikke stille dysene rett mot hverandre, da dette blir for tøft for planta. Flammene skal gå mest mulig mot bakken der ugraset er. Forbruket av propan er minst når ugraset er lite.

Ugraset blir raskt mørkt og slapt etter flamming. Flammingen er vellykka når fingeravtrykk blir værende på bladet etter svak klemming.

Ugrasharv

Ugrasharving er prøvd i kålvekster, løk, rødbeter og dill med godt resultat. Stangselleri får lett skader på stilkene ved ugrasharving. Planter som ikke kan ha jordsprut på seg bør ikke harves.

Ugrasharva har best effekt på smått ugras rett før spiring og før ugraset har danna mer enn 2 varige blad. De skal ikke jobbe mer enn 1-2 cm djupt. Ei vellykka ugrasharving etterlater et såbed med et fint smuldrelag øverst, som stopper den kapillære vanntransporten opp i overflata. Det reduserer ny spiring av en del frøugras.

Planta kulturer kan ugrasharves når pluggplantene har rota seg. Litt djup setting av pluggplanta, slik at overflata på pluggen er noe under bakkenivå, er som regel fordelaktig. Still harvetindene slakt, slik at plantene ikke vippes opp.

Radrenser med forskjellige hakker og skjær

Radrensere kan stilles nær inntil planteraden. De kan fåes i flere prisklasser, fra en billig, gammeldags trollramme med forskjellig skjær og hakker. Seksjonsfres gjør en god jobb mellom planteradene. Midtmontert radrenserutstyr gir svært god kontroll over arbeidet.

Jordarbeiding i mørke

Mye småfrøa ugrasfrø trenger et lite lysglimt (1/1000 sekund) for å spire. Det er en måte frøet kan sikre seg på at det ikke ligger for dypt i jorda ved spiring. Heilt i overflata, der lyset kan slippe til, har frøet nok opplagsnæring til spire opp til overflaten. Ved jordarbeiding får mange frø en slik spiringsimpuls. Dersom behandlinga gjentas blir frøbanken tappa for frøugras. Pløying og første harving bør derfor skje i lys.

Seinere jordbearbeiding og såing kan med fordel skje i mørke. I forsøk har spiringa av ugras gått ned med inntil 40 % ved å dekke til såmaskin, trommel og ugrasharv. Når arbeidet blei gjort etter kl. 2300 blei spiringa redusert med over 60 % i forhold til jordarbeiding på dagtid. Mørkearbeiding har best effekt på meldestokk, balderbrå og tunbalderbrå. Effekten er mindre på tunrapp og åkerstemorsblomst.

Børsterenser

Det finnes både horisontale og vertikale børster. De som jobber parallelt med jordoverflata har best effekt, siden de kaster jord enten ut eller inn i rada. Børstene kan kjøres heilt inntil planterada. I gulrot kan børstene være nesten helt borti hverandre uten at for mye gulrot rives opp. Gulrota kan bli børsta når den har fått to varige blad.

Noen børsterensere skyves for hand, andre er traktormonterte modeller og spesialiserte maskiner med egen framdrift.

Lukevogn

Dette er vogner der den (eller de) som luker, ligger under arbeidet. Lukevogn kan skyves for hand, monteres bak traktor eller ha egen motor for framdrift. Ved såing i belte eller i flere rekker nær hverandre unngår en vanskelig noe handluking tidlig i sesongen. For å få arbeidshjelp som holder ut i lengda og kanskje kommer igjen, kan ei lukevogn være ei god investering.

Les mer

Melander, B., M. Heide Jørgensen & L. Elsgaard 2004. Effekter af damp på ukrudt og mikroliv. FØJO-nyt nr 1, 2004 

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk Tema nr. 13, 2014