Nettside for
økologisk landbruk
Radrensertraktor med midtmontert utstyr gir god oversikt over planterekkene og lite svinn i kjøringen. Foto: Leif Arne HolmeRadrensertraktor med midtmontert utstyr gir god oversikt over planterekkene og lite svinn i kjøringen. Foto: Leif Arne Holme

Enkel ugrasregulering i potet og grønnsaker

Dagens utstyr for mekanisk ugrasregulering gir gode muligheter for å takle ugras i potet og grønnsaksproduksjon. På en maskindemonstrasjon i Lærdal ble det vist noen nyheter for mekanisk ugrasregulering i radkulturer.

For å lykkes med mekanisk ugrasregulering må du gjøre et grundig grunnarbeid med riktig pløying. Planting eller setting må utføres på rette senger eller fårer. Viktigere enn type utstyr er at man kjører før ugraset har blitt for stort.   

Ugrasfri potet bør gå bra

Potet er en kultur man utmerket godt kan holde ren for ugras bare med mekanisk utstyr. Videre er ei god hypping en dyd av nødvendighet for å oppnå god kvalitet, da blant annet grønne knoller er noe man bør unngå. Et godt jordfilter over knollene kan redusere faren for smitte av tørråte på knollene. Tiltaket er det samme – nemlig en godt innstilt potethypper som kaster nok jord opp. Skal man drive mekanisk ugrasregulering er en gradvis oppbygging av drillen aktuelt. 

Uavhengige hyppere

Checci Magli skålhypperen fra Bjerkes er en snerten liten sak som gjør en god jobb på alle typer jord. Små fingerfelt kan ta smått ugras på toppen av drillen. På steinrik jord har skålhyppere tradisjonelt gått best, fordi rullende skjær ruller over stein. Markdagen i Lærdal viste at hypperen fra Grimme også gjør bra arbeid på steinrik jord. Ole Jørgen Baarlid fra Eikmaskin AS, og Ola Hauge fra Eiksenteret i Sogndal presenterte en hypper fra Grimme. Det ble store driller og smal tomfår. Det var vondt å gå i tomfåra etterpå, akkurat slik potetfåra skal væra! Det er den uavhengige hypperen som er mest aktuell i Norge. De faste er aktuelle om potetåkeren din er flat som et stuegolv, og er helt fri for stor stein. Den uavhengige typen gjør at hver hyppeenhet går uavhengig av de andre, noe som gir jamnest resultat om man skulle støte borti en og annen stein. Mye ekstra utstyr kan monteres på hypperen fra Grimme for å få optimalt resultat. Grimme har dessuten kommet med noe som kalles økoskjær, med en kniv som skraper ugras fra sidene på drillen. Foreløpig er det ikke solgt noe av dette i Norge enda, men ut fra bildene ser det svært interessant ut.   

Stein og drill

Leif Jensen fra Yding Smeide i Danmark, fikk helt sjokk da han kom til Lærdal og så de stupbratta fjella som omgav den trange dalen. Men elveslettene i dalbunnen er flate, om enn veldig steinrike. Gulrot må således dyrkes på drill. Rett og slett for at gulrota skal ha nok jord til å bli lang og rett nok. Han hadde med noen små parallellogram, med små hjul som går oppe på drillen. Disse parallellogramma var utstyrt med L-skjær som tar ugras på toppen av drillen, samt med skråstilte skjær, skjær som skraper sidene på drillen. I bunnen på drillen kan man ha noe små hyppeskjær. Dette vil være svært interessant å prøve i et dyrkingssystem med drill.  

 

Fingerhjul   

Radrenseren som Yding Smeide viste var av typen Einböch, og var for anledningen utstyrt med fingerhjul og gåsefotskjær. Dersom plantene har rota seg godt, kan man stille fingehjulene slik at de overlapper hverandre, og dermed få en god ugrasregulering mellom plantene. Det er viktig at det går noen gåsefotskjær eller lignende før fingehjula. De må ha løs jord å jobbe i for å fungere. Radrenseren er utstyrt med hydraulisk styring, hvilket gjør det lett å styre. Man kan faktisk greie seg uten en person til å sitte bakpå for å styre.

Hos radrenseren som Harald Bjerkes viste, en Schmotzer, er styringsmekanismen hydraulisk, men også dette gir en enkel og presis styring av radrenseren. Schmotzeren var utstyrt med fingerhjul fra Kress, men det er også egne fra Schmotzer. Det er i praksis ingen forskjell i effekt om man velger det ene eller andre radrenseren. Begge har jo de samme skjæra, bare forskjellige navn og farger. Fingerhjul fungerer utmerket i planterekka i de fleste planta vekster. Unntaket som bør nevnes er kålrot. Bladene på kålrota henger ned mot bakken, og fingerhjulene vil ødelegge for mye bladverk. 

Løsning av jord

Yding Smedie snakket dessuten varmt om et enkelt løsneskjær som man kan kjøre mellom radene i ei seng. Et slikt løsneskjær bør kjøres i vekstsesongen, slik at planterøtter kan etablere seg der skjæret har gått. Løsning i hjulspora har liten effekt når man skal kjøre flere ganger.

Løp og kjøp

Det var mye bra utstyr som ble presentert av leverandørene på denne maskindagen. De er alle «sørvismainded», og tilpasser utstyret til kulturen kjøper skal bruke det i, og etter type jord. «Vi skreddersyr din løsning», er slagordet til et ene firmaet, og det gjør de alle sammen.

Tema-ark om plantevern i økologisk dyrking

Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker
G. L. Serikstad & K. Bysveen. Bioforsk Tema 9(13) 2014

Tiltak mot skadegjørere i økologisk gulrotproduksjon
G. L. Serikstad, K. Bysveen & T. Holz. Bioforsk Tema 9(14) 2014

Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster 
G. L. Serikstad, K. Bysveen & T. Holz. Bioforsk Tema 9(15) 2014

Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av løkvekster
G. L. Serikstad, K. Bysveen & T. Holz. Bioforsk Tema 9(16) 2014

Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av salat 
G. L. Serikstad, K. Bysveen & T. Holz. Bioforsk Tema 9(17) 2014

Meadow, R. m.fl. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2 - Grønnsaker og potet. Bioforsk FOKUS nr. 10, 2008

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no