Ugrasgrupper

Sommerettårige

Linbendel, meldestokk, guldå, jordrøyk, tungras, vanlig og rødt hønsegras, klengemaure, svartsøtvier, stemorsblomst og tunbalderbrå er eksempler på planter som spirer fra frø om våren. Planten setter frø og lever bare den sommeren. Frøa overvintrer og spirer neste vår. De sommerettårige artene produserer rikelig med frø. Du finner dem helst i vårarbeidet, åpen jord, slik som i åker og hage.

Vinterettårige

Disse spirer om sommeren og høsten og den lille planta overvintrer. Neste sommer setter den frø før heile planta dør. Noen arter av vinterettårige kan også spire om våren. De kan da rekke å få to frøgenerasjoner i løpet av et år. Dette ugraset er helst plagsomt i høstsådde kulturer. Eksempler er vassarve, gjetertaske, pengeurt, åkersvineblom, åkerminneblom (forglemmegei), tranehals, rødtvetann, tunrapp, knereverumpe og kornblomst.

Toårige

Første året spirer frøet og planten danner en bladrosett som overvintrer. Neste år blomster planta og setter frø. Deretter dør den. Plantene finner du gjerne i beiter og natureng der jorda ligger i ro. Eksempler er vegtistel, myrtistel, balderbrå (kan dels være vinterettårig), dikesvineblom og revebjelle.

Flerårige stedbundne

Disse plantene lever mer enn to år. Formering skjer med frø, og artene er ofte frørike. Vegetativt kan plantene ikke spre seg ved egen hjelp. Frøet spirer og det dannes en bladrosett med rot. Denne overvintrer og begynner å blomstre og sette frø i andre eller tredje år etter spiring. Flerårig stedbundet ugras finnes helst i eng og beite. Rotsystemet på de forskjellige artene kan være veldig forskjellig. Engsoleie har trevlerot, mens prestekrage har en rotstokk. Hos løvetann finner du ei typisk pålerot, mens engmosen ikke har noen rot, bare et festeorgan og direkte opptak av næring gjennom bladene.

Flerårige vandrende

Også disse lever i mer enn to år. I tillegg til å spre seg med frø eller sporer, kan plantene også spre seg vegetativt. Enten med krypende stengler over (krypsoleie) eller under (kveke) jorda, med formeringsrøtter (åkerdylle), stengelknoller (åkermynte), løkknopper eller rotknoller (vårkål). Flerårig vandrende ugras finner du særlig i åker og grasmark. Det er verdt å legge merke til de spesielle evnene som slikt ugras har. Mens frø bare kan spire en gang, har knopper på de vegetative formeringsorganene mulighet til å spire flere ganger. De kan også overleve lenge i jorda. Kvekas jordstengler kan for eksempel spire etter 2 år i jorda. Jordstengler, knoller og løker fungerer også som et næringslager som kan tappes og tilføres næring, alt etter plantas behov.

Les mer

Brandsæter, L.O. m.fl. 2006. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak. GAN Forlag

Ståhl, P. 2018. Rotogräs. Jordbruksinformation 13 - 2018. Jordbruksverket