Utnytt egne ressurser og løft blikket

Det er flere måter å drive økologisk kornproduksjon på selv om ikke alt ligger til rette i utgangspunktet. Den ideelle situasjonen for økologisk kornproduksjon er en produsent som har husdyr, og som har et overskudd av areal. Da kan han/hun produsere økologisk korn basert på egen husdyrgjødsel, i et omløp med økologisk eng, på areal er egnet til kornproduksjon. Da vil gårdbrukeren selv ha kontroll over de ressurser som trengs for å få til en god kornproduksjon.

En spørreundersøkelse blant økologiske kornprodusenter i Nord-Trøndelag viser at med god tilgang på husdyrgjødsel og 60 % eller mer gras i omløpet er det lite problem både med rotugras og næringstilførsel i kornproduksjonen. Mulighetene for å lykkes med stabile og gode kornavlinger ligger godt til rette. Slike gode forhold finnes flere plasser i landet i dag, kanskje særlig i Midt- Norge, og på indre strøk av Østlandet.

Landbrukspolitikken (kanaliseringspolitikken) har ført til at husdyra er skjevt fordelt i landet vårt. I mange av de beste korndistriktene er det få grovfôretende husdyr, og liten grasproduksjon slik at ikke finner de ideelle forholda for økologisk kornproduksjon. I områdene med husdyr blir  landbruket mer og mer spesialisert slik at mange husdyrgårder satser på økt husdyrproduksjon, og ledig areal går til mer grovfôr i stedet for korn.

Utnytter en egne ressurser og løfter blikket opp fra egen gård, fins det løsninger.

Løft blikket

Se hvilke ressurser du har på egen gård, og se hvordan du kan komplementere det en ikke har tilgang på selv gjennom kjøp eller samarbeid med andre. Et godt omløp eller god ressursutnyttelse trenger ikke avgrenses til egen gård. Ta med flere gårder eller hele grenda om det skulle la seg gjøre, slik at en får en blanding av korngårder og husdyrgårder. Det er tross alt mer miljøvennlig å få tilgang på ressurser fra naboen enn korn fra andre siden av kloden.

For en økologisk husdyrprodusent vil det også være lønnsomt om det blir mer økologisk kornproduksjon, da det vil påvirke kraftfôrprisen. Dermed burde et samarbeid være interessant også for disse, selv om de i utgangspunktet klarer seg uten samarbeid, og særlig om et slikt samarbeid er direkte lønnsomt for husdyrprodusenten også.

Samarbeid

Erfaringer som kom frem i en spørreundersøkelse gjort i Nord-Trøndelag i 2011/2012 blant økologiske kornprodusenter viser ulike løsninger.

Nord-Trøndelag spurte vi om gårdbrukerne hadde samarbeid med andre, og hva slags samarbeid det var. Rundt 60 % har samarbeid med andre brukere.

Samarbeid om maskiner

47 % av samarbeidet gjaldt maskiner. Produsentene har felles maskiner i maskinring, eier utstyr sammen med nabo eller leier inn maskiner med eller uten sjåfør. Dette er en samarbeidsform som er vanlig i landbruket, og som godt kan omfatte de maskinene av mer spesiell karakter som er nyttig i økologisk korndyrking som ugrasharv, Kvick-Up eller skålharv. Kornprodusenter som starter med grasproduksjon, eller husdyrprodusenter som starter med korn må som regel leie inn folk og utstyr for innhøsting av gras eller korn.

Kjøp og salg av gras

45 % av produsentene har samarbeid om gras, gjennom kjøp og salg. Det har vært stort fokus på å ha gras i et økologisk kornomløp i Midt-Norge særlig mht. økte muligheter for ugrasbekjempelse. For de som ikke har behov for gras selv er da mulighetene grønngjødsling eller gras for salg. 80 % av grasproduksjonene blant de som har svart er gras for slått, 20 % har grønngjødsling. Halvparten av de som produserer gras selger avlingen. Gjennom å produsere gras for salg øker en vekstskiftemulighetene sine. En bruker gras både for å tilføre næring og som ledd i ugraskampen. De fleste selger graset til faste avtagere, mens noen selger på det frie markedet.

For en del oppleves det som en usikkerhetsfaktor å produsere gras for salg. Blir en ikke kvitt graset detter lønnsomhetene ut av produksjonene, og med det gode tilskuddene på økologisk korn er det fristende å kutte ut graset. Nettopp for å sikre avsetning på graset til en pris som er akseptabel for begge parter har det i Trøndelag vært jobbet med å lage avtaler mellom korngårder og gårder som har grovfôretere. Dette samarbeidet er ikke bare lønnsomt for kornprodusenten. Husdyrprodusentene har vel så gode muligheter for lønnsomhet, om de kan øke eller utnytte produksjonspotensialet sitt ved hjelp av innkjøpt fôr. Dersom han/hun kan øke egen kornproduksjon, eller bytte ut gras med korn er det god lønnsomhet også i det. Flere av husdyrprodusentene i Nord-Trøndelag bruker eget korn i fôrrasjonene for å redusere forbruket av innkjøpt kraftfôr, og økt kornareal kan være gunstig i så måte. Starter en først opp med et samarbeid som fungerer, ser en ofte flere muligheter til samarbeid.

Kjøp og salg av husdyrgjødsel

De aller fleste økologiske kornprodusentene baserer seg på husdyrgjødsel. 55 % har egen gjødsel. Det er kun 10 % som ikke bruker husdyrgjødsel. Av disse baser de fleste seg på innkjøp av kjøttbeinmjøl. Resten skaffer seg husdyrgjødsel fra andre. De får eller kjøper husdyrgjødsel. Det er først og fremst konvensjonell husdyrgjødsel, da særlig gris eller fjørfegjødsel. De som skaffer gjødsel fra andre er både produsenter som ikke har egen husdyrproduksjon, men også produsenter som har for lite gjødsel til eget areal. Prisene varierer stort, fra kun spredekostnad til opp mot 30 kr per m^₃ i tillegg til spredning.

Dersom det blir krav om 12 måneder lagringskapasitet kan en kunne tenke seg et tettere samarbeid der gjødsellager blir bygd og kostet hos de som har behov for gjødsel, mot sikker leveranse av gjødsel. Det vil spare husdyrprodusenten for byggekostnader og sikre kornprodusentene gjødsel. Noen plasser fins det kanskje tomme gjødsellager som kan tas i bruk.

Jordbytte

Noen få har et samarbeid om vekstskifte i form av jordbytte. Det er da ofte kornprodusent og husdyrprodusent som samarbeider om vekstskifte på jorda. Kornprodusentene fortsetter med kornproduksjon bare at noe av produksjonene foregår hos naboen, og tilsvarende gjelder for husdyrprodusenten.  Dette samarbeidet kan se ut som om det er mest fordelaktig for kornprodusenten som får gratis vekstskifte med gras. I enkelte tilfelle løses dette gjennom ulike økonomiske kompensasjoner, men det kan også være andre samarbeid inn i bildet som levering av gjødsel eller salg av korn som gjør samarbeidet lønnsomt for begge parter. Et slikt jordbytte er egentlig en form for kortvarig jordleie, og kan også behandles som det for å få det formelt riktig.

Kjøp og salg av korn

Det er relativt lite kjøp og salg av økokorn blant økoprodusentene i Nord-Trøndelag. Flere av husdyrprodusentene med egen kornproduksjon bruker imidlertid egetprodusert korn inn i fôringsopplegget. Dette sparer kraftfôrkostnader. Når en husdyrprodusent har et opplegg for bruk av eget korn, burde det være relativt enkelt og også utvide samarbeidet til å innbefatte kjøp av korn. For at det skal være interessant for kornprodusentene må en belage seg på å betale noe mer enn kornprodusenten får på mølla, men reduserer det den totale fôrkostnaden er det likevel interessant.

Samarbeidsavtaler

De fleste som driver med kjøp og salg av gras eller gjødsel har ingen bindende avtaler, og dermed er det en enkel form for samarbeid, som ikke påvirkes av andre i stor grad. Jo viktigere samarbeidet er for drifta, for eksempel i forhold til endring av omløpet, øking av kvote eller om det skal investeres på grunnlag av samarbeid, jo viktigere er det med avtaler.

Gjennom kjøp og salgsavtaler på gras kan også kjøper være med å påvirke kvaliteten på graset gjennom innspill til såfrøblanding, slåttetidspunkt og ensileringsmåte. I noen tilfeller er det kjøper som leies inn for å gjøre det praktiske arbeidet. I slike tilfeller vil samarbeidsavtaler, og regnskap som viser at penger går ut og inn av kontoene, være med på å bevise at det er et samarbeid og ikke et driftsfellesskap.

Utnytte gårdens egne ressurser

Det passer ikke alle å ha samarbeidsavtaler, eller å være avhengige av andre for å drive produksjonen sin. Har en stort behov for å være sin egen herre og ha kontroll over egen situasjon er kanskje ikke samarbeid det som ligger hjerter nærmest. Da må en se hva en har av egne ressurser på gården.

Bruk av konvensjonell gjødsel

Har man en konvensjonell husdyrproduksjon kan man utnytte gjødsla til å produsere økologisk korn. Mange av de økologiske kornprodusentene i Nord-Trøndelag som har kommet til de siste åra er kornprodusenter med gris eller fjørfe, der økologisk korn er en måte og optimalisere utnyttelsen av egen husdyrgjødsel. Oppmykningen i forhold til bruk av konvensjonell gjødsel i økologisk landbruk aktualiserte dette.

Denne gruppen brukte ofte lite handelsgjødsel fra før, og overgangen til ikke å bruke handelsgjødsel føltes ikke så stor. Næringstilgangen er med andre ord så godt som sikret. Siden den økonomiske gulrota er lagt på økologisk korn og dette i utgangspunkter gjerne er rene kornprodusenter, er det ofte et strekt ønske om mest mulig korn i omløpet, og kanskje bare korn. Et vekstskifte med gras vil ikke være motivert ut fra næringstilførsel i disse tilfellene. Blant de som var med i undersøkelsen i Nord-Trøndelag fantes det produsenter med lite eller ikke noe gras i vekstskifte. Noen av disse la også godt an mht. avling. En avgjørende forutsetning for og lykkes er da at en klarer å ha kontroll på ugraset. Det vil si at en må belage seg på stor innsats med mekanisk ugrasbekjemping. Det er særlig rotugras som blir utfordringen, og en må nærmest overvåke arealene slik at ikke ugrassituasjonen kommer ut av kontroll. Klarer en det kan en lykkes bra. Det vil være vanskelig i det lange løp å lykkes med ensidig økologisk korn om man samtidig ønsker å ha minst mulig innsats på arealene i form av arbeid for eksempel mot ugras. Undersøkelser viser at jo mer korn en har i vekstskiftet, jo større blir problemene med ugras.

Selv om vi ser at noen av de som har lite eller ikke noe gras i vekstskifte kan gjøre det svært godt, er variasjonen i avling størst i denne gruppen. Økt gras i vekstskifte er med på å stabilisere avlingsnivået over år.

 Hvis det blir behov for å komme inn med gras for å bekjempe ugras eller å skaffe mer næring, og salg av gras er vanskelig eller ikke ønskelig, har en mulighet til det gjennom grønngjødsling, foreløpig er ordningen med grønngjødsling best tilpasset en situasjon der grønngjødslinga skal bidra til næringsforsyning. Dersom bekjemping av ugras er utfordringen setter grønngjødsling begrensinger til ettårig eng, som kanskje ikke er lenge nok dersom graset kommer inn etter at problemet er oppstått. Her vil en med gras for salg stå friere i hvor langvarig eng en kan ha.

Parallellproduksjon

Innafor det økologiske regelverket er det åpning for å drive med parallellproduksjon. Det vil si at en har en økologisk og en konvensjonell produksjon av samme vekst, for eksempel korn. Dette er en metode en kan benytte dersom ressursene er begrenset. For eksempel at en ikke har nok husdyrgjødsel til alt arealet. Da kan en drive det arealet økologisk som gjødselmengden tilsier. Dersom en er usikker på om en klarer arbeidet med et stort økologisk kornareal, for eksempel i forbindelse med ugrashandtering, eller at en har areal som er uegnet til økodrift, kan det også være grunner for at en ikke skal ha alt arealet økologisk.

Parallellproduksjon er en mulighet for å prøve ut økologisk drift i mindre skala, eller for å tilpasse drifta til ressursgrunnlag og arbeidskapasitet, men det krever at en klarer å holde styr på hva om er økologisk og hva som er konvensjonell, både ute og inne.

Motivasjon viktigere enn flaskehalser

Motivasjonen om å drive økologisk kornproduksjon og viljen til å gjøre de tiltak som trengs er kanskje den største forutsetningen for å lykkes med økologisk kornproduksjon. Gjennom samarbeid kan en skaffe seg de ressursene som trengs, selv om det helt klart vil være enklere om en rår over en del ressurser på egen gård. Gjennom dyrking av gras for salg, eller grønngjødsling kan en skaffe seg både næring og øke mulighetene for variert ugraskamp. Om motivasjonen er ideologisk, faglige eller økonomisk er kanskje ikke så avgjørende så lenge en også ønsker å gjøre det som trengs for å produsere avling, og har faglig kompetanse til å gjøre det. 

At det vil bli økt fokus på avling må en kanskje regne med, både for økologisk og konvensjonell kornproduksjon. Med et stort fokus på økt matvareproduksjon er det viktig at også det økologiske miljøet tar tak i dette. Avlingsnivåene blant de som var med på spørreundersøkelsen på økologisk korn i Nord-Trøndelag varierte fra 100-500 kg pr daa innafor samme år. 87 % av de som var med på spørreundersøkelsen mener de kan oppnå større avlinger. Det tyder på at det er et potensiale også innafor økologisk kornproduksjon med de rammebetingelsene som gjelder.