Nettside for
økologisk landbruk
Maud Grøtta fra Norsk Landbruksrådgiving tar jordprøver på enga på Tingvoll gard. Foto: Anita LandMaud Grøtta fra Norsk Landbruksrådgiving tar jordprøver på enga på Tingvoll gard. Foto: Anita Land

Utstyr for jordprøver og analyser

Rådgivningsenhetene i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) kan hjelpe til med å ta jordprøver. Noen steder tar landbruksrådgiveren prøver, andre steder låner de ut utstyr slik at bonden tar prøvene selv.

Landbruksrådgiverne ordner gjerne felles innsending av prøver fra flere garder og er behjelpelig med å fylle ut rekvisisjonsskjema. Enkelte landbrukskontor tar også ut jordprøver.

Jordprøvetakere

Det finnes mange typer jordprøvetakere. Om du skal kjøpe nytt utstyr, må du vurdere steininnholdet i jorda. På morenejord og jord med høyt leirinnhold kan det være nyttig å ha en tynn jordprøvetaker som tåler å bli slått ned i jorda, i alle fall når det skal tas prøver under ploglaget. På jord med lite stein og mindre leire går det betydelig raskere å ta prøver. Jordprøvetakeren kan da tråkkes ned i jorda, og kan ha en mye større indre diameter.

Esker og utstyr

Esker og samleesker til jordprøver får du fra laboratoriene som analyserer jord. Det kan være lurt å træ en plastpose utenpå eskene i fuktig vær. Du må ha med deg ei bøtte eller to til å blande jorda i, før du heller den opp i eskene. En ryggsekk er kjekk å samle prøvene i etter hvert.

GPS til nøyaktig kartfesting av prøvepunkt kan du trenge. Men utstyr som vinkelprisme, målebånd, åkerpasser og kompass kan også brukes. Det kan også være lurt å ha med seg notisbok og blyant, og skrive ned observasjoner man gjør underveis.

Analyselaboratorium

Valg av laboratorium avhenger av forhold som mulighet for enkel levering, hvor lang tid det tar før analyseresultatene kommer, prisen og selvsagt kvaliteten på analysearbeidet.

Uttak av prøver

For å få korrekt informasjon ut av analysene er det viktig at jordprøver tatt ved ulike tidspunkter kan sammenliknes. Det betyr at man bør ta ut prøvene på samme årstid, og på samme måte fra gang til gang.

Hvor mange prøver som bør tas ut per arealenhet, er først og fremst avhengig av jordvariasjonen og hvor intensiv drifta er. I noen kulturer, for eksempel grønnsaker, har en større behov for mer  detaljert kunnskap om jordas næringsinnhold. I praksis er prøvetettheten også avhengig av bondens interesse og betalingsvilje. Vanligvis bør prøvetettheten være 5 til 10 dekar per prøve. Dersom det er svært ensartet jord, kan man øke dette til cirka 20 dekar per prøve.

Fulldyrka jord

For hver 20.-30. dekar, avhengig av hvor ensartet jorda er, bør man på fulldyrket jord ta sammenhengende stikk fra 0 til 40 cm som fordeles på matjordlag og undergrunnsjord, gjerne cirka 0-20 og 20-40 cm jordprøver. Pass på at det ikke kommer med undergrunnsjord i matjordprøven (eller omvendt) der dybden av matjordlaget varierer.

Varige beiter

På varige beiter kan man ta ut jordprøver i 0-5 og 5-20 cm dyp. Hver jordprøve bør være en samleprøve av (minst) ni stikk med en jordprøvetaker.

Kart og prøvepunkt

På garder der det er tatt ut jordprøver etter kart fra før, er det naturlig å følge tidligere opplegg. Eventuelt kan man legge til noen flere prøvepunkter, og supplere med enkelte prøver fra under pløyelaget (20-40 cm dyp) hvis bonden ikke har pleid å ta ut jordprøver fra dette laget. På garder der det ikke er gjort så grundig arbeid med jordprøver tidligere, må en først skaffe et kart i egnet målestokk. Se: Gardskart 

Prøvepunkt

Jordprøvene kan tas ut i området rundt et prøvepunkt eller langs ei egnet linje. Dersom en bruker faste prøvepunkter, blir stikkene til en samleprøve tatt ut på et område på cirka 50 m²  rundt hvert prøvepunkt. Prøvepunktene må være representative for området de skal representere. Punktene kartfestes ved å måle eller skritte opp avstander til fastpunkter, merke av punkter og avstander på kartet og notere opplysninger om fastpunkter, eventuelt kompasskurser. (Obs! Noter om det er 400 eller 360 grader på kompasset som brukes.) Metoden med prøvepunkter egner seg til å undersøke endringer i jorda over tid eller der jordvariasjonen er stor.

Linje

Hvis jorda er relativt ensartet, er det greit å ta ut prøvene langs en diagonal eller en annen egnet linje. Linja må tegnes inn på kartet, med et fastmerke ved start og et fastmerke å sikte mot ved slutten. Dersom det ikke er noe egnet å sikte mot, kan en gå på kompasskursen. Sett opp merkepinner langs kursen. Fastmerker ved start kan for eksempel være trær, stolper eller andre
tydelige detaljer i åkerkanten. Det er lurt å merke disse med billakk, hugge merke i barken på treet eller liknende. Mål gjerne avstander til andre faste merker hvis det er fare for at fastmerket kan forsvinne. Fastmerker til å sikte mot kan være en fjerntliggende detalj som neppe endres over tid, slik som et husmøne eller kirketårn. Noter antall skritt, for eksempel 25, eller meter mellom hvert stikk på linja.

Reint kart til slutt

Når arbeidet med å kartfeste jordprøvepunktene er gjort, er det lurt å tegne alle opplysninger om fastmerker, linjer, kurser med mer inn på et reint kart og laminere en kopi av dette kartet. Kartet brukes ved neste jordprøvetaking.

Aktuelle lenker:

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no