Nettside for
økologisk landbruk
Det er mange fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger. Forskning har vist at kalver som får være sammen med kyr og die ikke viser unormal sugeatferd. Foto: Anita LandDet er mange fordeler med å ha ku og kalv sammen lenger. Forskning har vist at kalver som får være sammen med kyr og die ikke viser unormal sugeatferd. Foto: Anita Land

Vekstskifte på husdyrgarder og på garder med få eller ingen husdyr

På garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få vekstskifter som fungerer. Husdyr på garden gjør det enklere å utnytte og forsvare bruk av eng i vekstskiftet.

Enga kan gjerne ligge i mange år dersom den får godt stell. Er erosjonsfaren stor, bør vekstskiftet være så ekstensivt som mulig, det vil si så lite åpen åker som mulig. Når enga blir eldre, vil produksjonen gå ned, men innsåing av kløver med direktesåmaskin kan da øke produktiviteten igjen.

Vekstskifterekkefølge

Vekstskifte kan være en god måte å regulere rotugras, som for eksempel høymole i enga. Ved pløying, og særlig pløying flere år på rad, settes rotugras vesentlig tilbake. Der forholdene ligger til rette for det, kan det gjerne veksles med potet, eventuelt grønnfôr først og så potet. Korn kan også komme inn både før og etter potet, eller erstatte potet, avhengig av blant annet ugrassituasjonen. Kornet kan eventuelt krosses og gis som dyrefôr.

Så sant det er mulig, bør det sås en underkultur eller ettervekst (fangvekst) som dekker jorda gjennom vinteren i åkerårene. Ved gjenlegg bør dekkvekst benyttes for å dempe ugrasmengden det første året.

Erfaringene med grønnfôr er varierende, og grønnfôr gir ikke alltid like god avdrått i mjølkeproduksjon som gras. En bør derfor prøve seg fram før en setter i gang med omfattende bruk av grønnfôr.

Vekstskifte på garder med få eller ingen husdyr

Det er utfordrende å få til et godt fungerende vekstskifte uten husdyr. Særlig er næringsforsyninga vanskelig. Det pågår en del forskning og utviklingsarbeid på dette området. Det vil forhåpentlig komme økt kunnskap etter hvert om hvordan vekstskifter på garder uten husdyr bør være.

De fleste vil anbefale å ha med ett eller to år med gras eller kløver i vekstskifte, selv om det ikke er husdyr på garden. Kløver kan dyrkes til frøproduksjon etter avtale med frøfirma, eller eventuelt brukes som grønngjødsel.

Korn

Der korn er hovedproduksjonen, vil det være aktuelt å veksle mellom år med kløver eller andre belgvekster og år med korn. I Sverige og Danmark er erter en del brukt i vekstskifte med korn. Eventuelt kan en samarbeide med en husdyrprodusent om arealene. Det er gunstig med tanke på ugras, næringsomsetning og jordstruktur.

Grønnsaker

På garder med grønnsaker bør de næringskrevende vekstene prioriteres etter belgvekstår. Ompløyd eng inneholder mye næring til veksten etterpå - særlig gjelder dette ung, kløverrik eng. Erter og bønner gir også en god ettervirkning. Som en tommelfingerregel kan en si at minst ⅓ av arealet bør bestå av belgvekster.

For å få mest mulig areal til grønnsaker og samtidig ha eng og lange intervaller mellom grønnsakårene i vekstskiftet kan et samarbeid mellom en husdyrgard og en grønnsakgard være en løsning.

For mange garder er arealet som er egnet til grønnsakproduksjon, begrenset, og til dels lite. Det kan da være bra å ha et eget vekstskifte for grønnsakene. Eng bør også her være en del av vekstskiftet. Det er best å samle grønnsaker som har like krav til næring, i samme skiftet.

For informasjon om egnede forkulturer, plassering av den enkelte kultur i vekstskiftet og hvilke avveininger en bør gjøre, se omtale av de enkelte kulturer.

Les mer:

Abrahamsen, U. m.fl. 2016. Vekstskifte i korndyrkingen. NIBIO POP nr. 5, 2016

 

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no