Vekstskifte

Jord som er egnet til åkerkulturer er en begrenset ressurs i Norge. Et viktig utgangspunkt for en vekstskifteplan er derfor å utnytte dyrket jord mest mulig til direkte menneskemat, i stedet for å bruke den til produksjon av dyrefôr. På mange bruk er likevel de naturgitte forholdene slik at en bør begrense eller unngå åkerkulturer og heller satse på flerårige vekster som krever minimalt med jordarbeiding.

Forkultur

Kulturveksten som sist var på et skifte, kalles forkulturen til den påfølgende veksten, og påvirker i stor grad vekstvilkårene til denne. Det er derfor viktig å ha en egnet forkultur.

I det følgende beskrives kort de viktigste effektene av vekstskifte, og det gis tips om praktisk framgangsmåte ved planlegging og hva en bør ta hensyn til i planen. Dyrkingsveiledere for ulike mat- og fôrplanter klarlegger plasseringa av de enkelte vekstene i vekstskiftet. Dette finner du i andre artikler på Agropub.

Forbedra næringsforsyning og jordfruktbarhet

Vekstskiftet har stor innvirkning på næringsforsyningen og fruktbarheten i jorda. Et godt vekstskifte bygger opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger. Ved å veksle mellom nærende og tærende vekster kan en utnytte jordas produksjonskapasitet. Nærende vekster er eng og belgvekster. Tærende vekster er korn og radkultut\rer som potet og grønnsaker.

Det er viktig at de nærende og jordforbedrende vekstene har en så stor plass i vekstskiftet at jordfruktbarheten ikke reduseres med tida. En forutsetning er å velge vekster som passer til naturgitte forhold som jordsmonn og klima, ellers vil en vanligvis få små og dårlige avlinger, samtidig som at arbeidsinnsatsen ofte blir unødvendig høy. 

Bruk av belgvekster gir økt nitrogentilgang i jorda. Belgvekstene kan inngå i eng og grønnfôr eller dyrkes alene - eventuelt som grønngjødsel.

Rekkefølge av nærende og tærende vekster

Etter vekster som bidrar til å øke næringstilgangen i jorda, kan det dyrkes næringskrevende vekster. Kulturer som trenger mindre næring, plasseres seinere i vekstskiftet.

Ulike egenskaper og rottyper

Vekstskiftet bør inneholde planter med både grunne og dype røtter slik at næringen hentes fra de ulike sjikta i jorda. På grunn av at ulike plantearter har varierende evne til å ta opp ulike stoff i jorda, blir det i et godt vekstskifte ikke så lett mangel på enkelte mineraler og næringsstoff. For eksempel har rug, høsthvete, lupin og mange engvekster relativt dype røtter, mens erter og løk har grunne rotsystemer.

Bedre ugrasregulering

Samme vekst år etter år fører til økt innslag av enkelte ugrasarter. Motsatt vil jordarbeiding og ulike vekster med forskjellig dyrkingsteknikk virke hemmende på forskjellige ugrasarter. All erfaring og forskning viser at vekstskifte er ei nødvendig forutsetning for å få god kontroll med ugraset.

Kulturer som konkurrerer godt med ugraset, og som gjør det mulig å drive effektiv ugrasregulering, bør komme før kulturer som konkurrerer dårlig med ugras, og der en ikke kan regulere ugraset effektivt. Gjentatte kulturer som har en undertrykkende virkning på ugraset er en effektiv måte å få kontroll med et ugrasproblem på. I åkerkulturer kan eng ha en gunstig effekt i vekstskiftet, mens åkerkulturer som for eksempel potet kan ha en god virkning mot en del ugras i eng.

Mindre problem med sjukdom og skadedyr

Mange plantesjukdommer følger en bestemt planteart eller -slekt. Smittekilder kan overvintre på åkeren, og gi omfattende skade dersom samme kultur plasseres på det samme skiftet påfølgende år.

Sjukdommer og skadedyr forebygges ved å holde tilstrekkelig avstand i tid og rom mellom hver gang en kultur opptrer i vekstskiftet. Unngå også nær beslektede arter.

Hvordan planlegge et vekstskifte

Når en gard legger om til økologisk drift, må det lages en godt fundamentert plan for vekstskiftet. Faktorer du må ta hensyn til når du planlegger vekstskiftet: 

•  Hvilke produksjoner skal det være på garden?

Her må det blant annet tas hensyn til naturgitte forhold, bondens interesser, marked, maskiner, redskap og økonomi.

• Hvor stor produksjon må det være av de enkelte produktene (for eksempel fôr til husdyra), og hvor mye areal går da med til de enkelte produksjonene?

De arealene på garden som ikke skal med i et vekstskifte, plukkes ut. Garden deles så inn i praktiske, funksjonelle skifter som skal inngå i vekstskifteplanen.

• Skal ulike deler av garden ha forskjellige vekstskifter?

Skiftene som skal inngå i samme vekstskifteplan, grupperes. Eksempler på slike grupper er skifter der det bør være ekstensivt vekstskifte (på grunn av mye stein, erosjonsfare eller liknende), eller skifter der det er ønskelig å ha mye åpen åker og et mer intensivt vekstskifte.

Dersom antall år i omløpet er likt med antall skifter, vil det forenkle planleggingen.

Endring av vekstskiftet

Samme framgangsmåte kan være formålstjenlig ved forandring av vekstskiftet på en allerede omlagt gard. Da er det viktig å ha klart for seg hva som er årsaken til at det er behov for endring, og hva en ønsker å oppnå. Er det for eksempel problemer knyttet til ugras, sjukdom eller næringssvikt?

Det er viktig å observere om det etablerte vekstskiftet fungerer bra. Avlingsnivå, jordprøvetaking og spadediagnose gir informasjon om tilstanden og utviklingen i jorda. Det kan også være smart å sette seg inn i hvordan vekstskiftet var på gardene i bygda før kunstgjødsel og sprøytemidler ble vanlige. Det lå mye erfaring bak vekstskiftet som ble drevet da.

Unngå erosjon

Åpen jord uten plantedekke gjennom vinteren, mye regn og bratte jorder er faktorer som hver for seg øker faren for erosjon. En god regel er å alltid forsøke å ha et mest mulig kontinuerlig plantedekke på jorda hele året rundt. I korn kan dette oppnås ved for eksempel å så en underkultur av hvitkløver som vokser fram etter at kornet er høstet, og som dekker jorda gjennom vinteren. Hvitkløver kan imidlertid bli et vanskelig ugras året etter, så igjen må opplegget passe inn i en total sammenheng. Et annet eksempel er å så inn fangvekster etter tidligkulturer. Der erosjonsfaren er stor, bør det uansett ikke være åpen åker gjennom hele vinteren. Brakking bør unngås ved erosjonsfare.

I bratt og ulendt terreng bør det tilstrebes å skape en mest mulig varig eng som inneholder et mangfold av plantearter, og som kan være stabil over mange år. Vekstskifte skal brukes miljømessig forsvarlig samtidig som det skal være hensiktsmessig for brukeren.

Kortvarig eng

Eng med gras og kløver i vekstskiftet betyr mye for næringstilgangen og for å få kontroll med sjukdommer, skadedyr og ugras.

På intensive åkerareal oppfattes eng ofte som tapt areal, men i vekstskiftet har eng så mange positive effekter at den forsvarer sin plass også på slike areal. Enga trenger ikke ligge lenge, kortvarig eng (ett-to år) i kombinasjon med potet, grønnsaker eller korn har vist seg å være svært verdifullt. Etter ett-to år med eng blir nemlig ikke grastorva så seig. Jo lenger enga får ligge, jo sterkere blir torva, noe som kan skape problemer i enkelte åkerkulturer.

Individuelle tilpasninger til garden

På garder med allsidig produksjon ligger forholdene godt til rette for å få til gode vekstskifter. Men mange garder har en variert topografi med ulike jordtyper og ulike forutsetninger. Dette gjør at en i mange tilfeller får ulike vekstskifter på ulike deler av garden.

Vekstskiftet må tilpasses den enkelte gard og det enkelte skifte. Rett vekst på rett sted er et ufravikelig krav. Bondens interesser og kunnskap samt omsetningsmuligheter for produktene avgrenser også valgmulighetene. Sist, men ikke minst, dreier det seg også om å planlegge slik at bonden har tid til å stelle de ulike kulturene til rett tid.

Å ha et fast vekstskifte der kulturene hele tida kommer i samme rekkefølge, kan være et fint utgangspunkt. Men det bør vurderes hvert år om forholdene ligger til rette for den planlagte kulturen. En vekstskifteplan bør være veiledende, og gi rom for visse improvisasjoner.

Les mer:

Abrahamsen, U. m.fl. 2016. Vekstskifte i korndyrkingen. NIBIO POP nr. 5, 2016

Rölin, Å. 2015. Växtföljd. Ekologisk grönsaksodling på friland. Jordbruksverket

Villadsen, E. 2023. Fangvekster med mening. NLR Øst, 2.10.2023