Ull i stedet for plast i plantedyrking?

- All ull er verdifull selv om den ikke brukes til å lage klær, sier Kirsty McKinnon (NORSØK). Innenfor plantedyrking ser vi mange bruksområder der ulla kan gjøre nytte for seg og skape verdier for både bonde, forbruker og miljø.

Kan spare både miljø og penger

Fordelen med ull er at den brytes ned i jorda, i stedet for at man sitter igjen med en masse plastavfall som må håndteres og resirkuleres, med de miljø- og kronekostnader dette medfører. Ull inneholder også en rekke næringsstoffer som er essensielle for plantene, som for eksempel nitrogen, kalium og svovel. Dette kan bety at dyrkeren kan redusere gjødselmengden tilsvarende, noe som kan gi lavere kostnader og mindre miljøavtrykk.

På leting etter gull som ikke glimrer

Hvert år blir 400 tonn ull av lav kvalitet til overs etter at tekstilindustrien har fått sitt, og det finnes sannsynligvis mye mer som ikke blir levert inn fra landbruket. Det er denne ressursen man nå utvikler som et alternativ til plastpotter i plantedyrking gjennom forprosjektet Woolly Pot. Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond, som er en miljøordning finansiert av plastposesalg og administrert av dagligvarebransjen.

Bioregion Institute er et designdrevet produktlaboratorium som binder sammen forskning og marked for å skape nye verdikjeder basert på organiske råstoff. NORSØK er et forskningstinstitutt med lang erfaring innen landbruk og plantedyrking, i tillegg til fornybar energi og miljø. Samarbeid mellom designere og forskere er viktig for å kvalitetssikre at produktet fungerer for dyrkeren og er trygt til bruk i matproduksjon.

- Ved å bruke organiske råstoff frå vår eigen bioregion til å produsere det vi trenger får vi produkt med histore, med null fotavtrykk som er en naturlig del av økosystemet, sier Birgitta Ralston (Bioregion Institute)

Dyrkingsforsøk og produktutvikling

Våren 2022 ble det satt i gang testproduksjon av potter til testing ved NORSØK på Tingvoll, Toppe Gartneri og Bybonden i Bergen. Ved NORSØK ser man blant annet på plantevekst og nedbrytningstid for pottene både under spiring og etter at planter og potter. Mens Toppe gartneri tester pottens egenskaper og holdbarhet i storskala planteproduksjon, og Bybonden tester dyrking hos privatpersoner.

Utfordringen med ullpotter er å finne den rette balansen mellom formstabilitet og nedbrytningstid. Ulla i seg selv er jo myk, noe som ikke fungerer særlig bra når en potte skal holde sammen jord og plante i månedsvis mens plantene vokser. Før de eventuelt plantes ut i jorda. Derfor eksperimenterer man med organiske bindestoffer som stiver opp ulla i denne perioden, og som regulerer på hvilket tidspunkt potten brytes ned når den plantes ut i jorden.

Et av bindemidlene man har testet ut er naturvoks, som finnes i mange forskjellige typer med forskjellig nedbrytningstid. Man har funnet at det er mulig å utnytte disse forskjellene til å lage potter som raskt brytes ned, og andre typer som holder formen over lengre tid og kan gjenbrukes. Derfor sikter designerne og landbruksforskerne nå mot et større hovedprosjekt for å perfeksjonere produktet i samarbeid med markedsaktører, slik at det kan tas til markedet.

Store mengder plast kastes på tross av resirkulering

Plast råtner ikke - den er slitesterk, billig og varer lenge. Og den blir brukt til nesten alt man kan tenke seg i forbrukersamfunnet vårt. Selv om vi er flinke til å resirkulere her i landet så finnes det store mengder plast som ikke kan resirkuleres. Mange sorte plastpotter kastes eller brennes fordi fargestoffet carbon black gjør at de ikke kan leses av sorteringsmaskinene .  

I følge Handelens miljøfond kastes det totalt ca 540 000 tonn i året i Norge. Plast brytes ned i mindre bestandsdeler og finner sin vei ut i naturen og økosystemene i form av nano og mikroplast, der den kan skade levende organismer og forurense økosystemene.

Fremtidens verdikjeder

Fremtidens marked må i økende grad bygges på sirkulære og fornybare verdikjeder. For å få til dette må man utvikle metoder som foredler organiske råmaterialer eller restråstoff om til produkter av høy kvalitet til forbrukere og næringsaktører. Når man kobler sammen skarpe designerhjerner og erfarne landbruksforskere med ull fra den norske sauebonden, så får man kanskje en liten del av den endringen samfunnet trenger for å bli bærekraftig. 

- Woolly Pot utgjør ikke bare en alternativ løsning på et stort plastproblem. Ved å lage produkter av frasortert ull og naturlige bindemiddel, som begge naturlig inneholder næringsstoffer som jorda og plantene våre trenger, så bidrar pottene til å regenerere jorda kretsløpene, sier Silje Klepsvik (prosjektleder, Bioregion Institute).