LANGSOM ENDRING: Mange kjemiske og biologiske prosesser i jorda endrer seg over år eller tiår. Møystad feltet har hjulpet landbruket med å forstå disse langvarige endringene i et århundre. . Foto: Annbjørg Øverli KristoffersenLANGSOM ENDRING: Mange kjemiske og biologiske prosesser i jorda endrer seg over år eller tiår. Møystad feltet har hjulpet landbruket med å forstå disse langvarige endringene i et århundre. . Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

100 års-jubileum for Møystad forsøksfelt

Norges eldste feltforsøk innen jordbruk har passert 100 års alder! Nå er det utgitt en jubileumsrapport med resultater fra Møystad-feltet.

På forsøksgården Møystad i Vang, nær Hamar, ble det i 1922 anlagt et omfattende forsøksfelt med 72 forsøksruter, hver på 30 m2. I utgangspunktet var hensikten å finne ut om bruken av husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdig på lang sikt. Etter hvert som årene har gått har feltet blitt brukt til mange undersøkelser og registreringer for å finne ut hvilke effekter ulik gjødsel har. Dette gjelder særlig problemstillinger som først gir tilfredsstillende svar etter mange år. Åtte av rutene har ikke blitt gjødslet de siste 100 årene, mens 20 ruter får ulike mengder husdyrgjødsel og 44 gjødsles med ulike mengder og kombinasjoner av N, P og K i form av mineralgjødsel.

Skjermbilde 2022 12 14 Kl 11 43 51
Trykk på bildet og les hele rapporten

Hele feltet har et sjuårig vekstskifte, med tre år eng og fire år åpenåker. Relativt små mengder nitrogengjødsel ble brukt de første 60 årene. I 1983 ble N-mengdene oppjustert til datidens nivå, samtidig som mengdene med husdyrgjødsel også ble oppjustert på noen ledd. Avlingene har blitt målt hele tida.

 Jubileumsrapporten gir et overblikk over resultatene fra de ulike periodene i feltets historie. Den presenterer gjennomsnittlige avlinger og næringsopptak i periodene før og etter endringene i forsøksplanen i 1983. Ettervirkningene av husdyrgjødsel etter mange års bruk blir også omtalt i rapporten. Husdyrgjødsel har vist seg å ha positiv effekt på avlingsnivå, innholdet av karbon i jorda og pH i mange år etter bruk. I tillegg inneholder rapporten resultatene av kjemiske jordanalyser utført de siste 60 årene og endringer i jordkarbon siden 1930. En rekke undersøkelser av jorda på forsøksfeltet har blitt utført de siste 30 årene. Resultatene fra disse, innen jordkjemi, jordbiologi og jordfysikk, er også omtalt i rapporten. NORSØK har bla. deltatt i undersøkelser av meitemark og mykorrhiza-sopp.

Meitemark Møystad
Antall meitemark i de forskjellige forsøksrutene varierte, og mengden meitemark var størst der det tidligere var gjødslet med husdyrgjødsel. Foto: Reidun Pommeresche

Meitemark-undersøkelsene i 2006 viste at alle de vanligste artene som finnes i norsk åkerjord var til stede. Resultatene viste at tidligere bruk av husdyrgjødsel ga størst bestand av meitemark.

Det er flere som har gjort en stor innsats med å drive «Møystadfeltet» etter at forsøksleder Ole Glærum startet arbeidet for 100 år siden. I dag er det NIBIO avd. Apelsvoll som har ansvar for feltet, og heldigvis har de ingen planer om å avslutte dette verdifulle arbeidet.

Img 1820
Forskerne Egil Ekeberg og Hugh Riley hadde ansvar for Møystadfeltet i mange år. På jubileumsseminaret som NIBIO Apelsvoll arrangerte høsten 2022 presenterte Riley også resultater fra andre langvarige forsøk de har arbeidet med. Foto: Sissel Hansen
Møystad1
Forsøksfeltet ligger på gården Møystad i Vang, nær Hamar. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen, NIBIO

Resultater fra forsøksfeltet har blitt publisert i ulike sammenhenger tidligere, både skriftlig og muntlig. Jubileumsrapporten omfatter en fyldig liste over de tidligere publikasjonene fra feltet. Siden feltet omfatter ruter med hhv. mineralgjødsel og husdyrgjødsel, er målingene på feltet også relevant for økologisk landbruk.

Riley, H. & A. Ø. Kristoffersen 2022. Gjødslingsforsøket på Møystad 1922-2021. Jubileumsrapport. NIBIO rapport nr. 133, 2022

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no