Innovative driftssystemer for økologisk kylling

Prosjektet har sammenlignet de saktevoksende hybridene rowan ranger og sasso. Sasso er en mer saktevoksende hybrid enn rowan ranger. Man studerte og registrerte tilvekst, fôrforbruk og atferd på to forskjellige uteområder. Ett med bare grasvekst og ett mer beplanta uteområde. Videre planla de kyllinghus med tilrettelagt uteområde der man så på økonomi, miljø og muligheter for sirkulære verdikjeder knyttet til økologisk kyllingproduksjon.

Høyest fôreffektivitet for Rowan Ranger

I forsøket oppnådde rowan ranger høyere vekt enn sasso ved slaktealder på 72 dager. Beplantning hadde positiv effekt på vekta på dag 64, men det var ingen forskjell ved slaktetidspunktet. Kraftfôropptaket var ikke forskjellig for de to hybridene og vegetasjonen hadde ikke effekt på fôropptaket. Rowan ranger hadde høyere tilvekst og fôreffektivitet enn sasso. Sasso oppholdt seg derimot mer ute, var mer aktiv og brukte større del av utearealet enn rowan ranger.

Måling av stresshormoner

Kortikosteron er et hormon som sier noe om stress og påkjenninger hos et dyr, og som del av studiet ble innholdet av kortikosteron i fjær på kyllingene registrert dagen før slakting. Nivået var høyere hos hanene enn hos hønene og det var tendens til høyere nivå hos rowan ranger enn sasso.

Fôrvekster på uteområde og tilvekst

Beplantning stimulerte til bruk av uteområdet for begge hybridene. Kyllingene hadde størst fôrrelatert aktivitet om kvelden, deretter om morgenen, mens de var mye i ro midt på dagen når det var sol og varmt. Beplantning og tilrettelegging av uteareal bør skje i god tid før arealet tas i bruk av kyllingene slik at plantene får etablert seg og kan gi skjerming, ly og muligheter for økt fôropptak. 

Designet som er beskrevet i rapporten er tilrettelagt for bruk av uteareal. Arealene er planlagt slik at det år får hvile fra kyllingene annethvert år slik at der kan brukes til produksjon av korn, grønnsaker, rotvekster eller gras. Modulbaserte kyllinghus i tre syntes å være godt egna og konkurransedyktige i pris for både økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon i ulik skala. Kyllinghus produsert i tre har også et lavere klimaavtrykk enn hus av stål og betong.

Høyere dekningsbidrag enn konvensjonell kylling 

De økonomiske beregningene fra forsøket viser at dekningsbidraget (inkl. faste kostnader) er på ca 15 kr per kylling for rowan og 8 kr per kylling for sasso med en produksjon på 72 000 kyllinger/år. I mindre skala (10 800 kyllinger) og med et enklere bygg, er dekningsbidraget ca 14 kr per kylling for rowan og 7 kr per kylling for sasso.

Dekningsbidraget er høyere enn for konvensjonell kylling, noe som skyldes merpris for økologisk kyllingkjøtt og høyere slaktevekt. Spørreundersøkelser viser at forbrukere er stadig mer opptatt av dyrevelferd, og en stor andel sier de er villige til å betale merpris for god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. Samtidig sier markedsaktørene at det er vanskelig å kommunisere at det er behov for merpris for økologisk kylling.

Høyere klimaustlipp enn konvensjonell produksjon

Klima- og miljøavtrykk av drifta er avhengig av mange forhold, men økologisk kyllingproduksjon og saktevoksende raser gir høyere CO2-utslipp per kg produsert kjøtt enn konvensjonell produksjon. CO2-utslipp kan reduseres ved bruk av fornybar energi til oppvarming og drift av ventilasjonssystem og maskiner, f.eks. ved bruk av bioenergi og solenergi. Økologisk slaktekyllingproduksjon med godt planlagte uteområder kan gi økt biologisk mangfold og god dyrevelferd med mulighet for utøving av naturlig atferd.

Det er forskjell på kyllingraser når det gjelder å utnytte utearealet, og det er potensiale i å utvikle enda mer hardføre, saktevoksende raser som passer til denne driftsformen. Integrert økologisk kylling- og planteproduksjon kan gi bedre økonomi, bedre ressursutnyttelse og bedre miljøprofil når en tar i betraktning flere miljøparametere enn bare klimagassutslipp, samt inkluderer bruken av arealet til produksjon av eget fôr eller matvekster. Fôret utgjør en vesentlig del av klimagassutslippene fra produksjonen. Ved å bruke utearealet som tilhører produksjonsenheten til å dyrke fôr til kyllingene kan det erstatte litt av det innkjøpte/importerte økologiske fôret.