Muligheter for økologisk landbruk i Møre og Romsdal

Dagens situasjon

Jordbruket i Møre og Romsdal er i stor grad basert på drøvtyggere, og de fleste bøndene driver med sau, melkekyr eller ammekyr. Av fylkets totale areal er 4,3 % jordbruksareal, der 96 % av dette arealet blir brukt til grovfôrproduksjon. Blant de som driver med annen vegetabilsk produksjon, er det flest bønder som produserer korn- og oljevekster, etterfulgt av potet og bær.

Den økologiske produksjonen i Møre og Romsdal utgjør i dag en relativt beskjeden andel i forhold til ikke-økologisk produksjon. Fra 2010 til 2020 har antall økologiske produsenter sunket fra 166 til 101, og den relative andelen økologiske produsenter av det totale antallet produsenter har falt fra 5,5 % til 4,2 %. Det har imidlertid også vært et synkende totalantall av produsenter i løpet av samme tiårsperiode, fra 3043 til 2393.

Usikker framtid

Ruralis har intervjuet en rekke økologiske bønder, rådgivere og aktører innen videreforedling og distribusjon i ulike verdikjeder for å kartlegge hvilke utfordringer det økologiske landbruket i Møre og Romsdal står overfor. Det kan virke som om bøndene har en begrenset tro på en videre satsing og økning i økologisk produksjon. De fleste bøndene som driver økologisk per i dag ønsker likevel å fortsette som økologiske produsenter. Noen av dem sa at dersom vilkårene ikke bedres for neste generasjon drivere, ønsker de ikke at etterkommerne skal fortsette med økologisk drift.

Bøndene bemerket at det knapt finnes noe sosialt miljø fordi det er få økologiske bønder og de som fins er geografisk spredt, noe som gjør at flere av de økologiske bøndene føler seg ensomme med hensyn til identitet og måte å drive på i praksis.

Manglende verdikjeder

Verdikjedeproblematikken for bønder som driver økologisk kommer tydelig fram i spørreundersøkelsen. Produsenter av økologiske grønnsaker, frukt og bær har ingen mottak å levere til, med mindre de aksepterer at råvarene selges som konvensjonelle produkter. I så fall får de ingen merpris for produktene sine. Produsentene må derfor selge råvarene direkte til forbrukere for å få en merpris. Når det gjelder melk og storfe- og sauekjøtt gir TINE og Nortura merpris for økologiske produkter, men ifølge bøndene som ble intervjuet selges produktene i stor som konvensjonelle produkter. Nortura gir derimot ikke merpris for økologisk gris. Kornprodusenten som ble intervjuet har lang vei å kjøre til nærmeste mølle som tar imot økologisk korn, noe som gjør at hun vurderer å slutte å produsere økologisk korn. Verdikjedeproblematikken virket svært demotiverende for de økologiske produsentene som ble intervjuet.

Valg av rase og driftsmåte

En rådgiver reflekterte rundt hvorfor ikke flere saueprodusenter ville legge om til økologisk drift. Hun trodde det handlet om investeringskostnadene i forbindelse med arealkravet i driftsbygninger, særlig kravet om fast liggeunderlag på deler av arealet. Noen bønder mener at valg av sauerase er viktig for å lykkes med økologisk produksjon, men at det er for lite bevissthet rundt dette. Ulike saueraser beslaglegger mer eller mindre ressurser i form av fôr, arealkrav ute og inne og arbeidstid. Det kan være store raseforskjeller, siden noen kan være ute på beite hele året og andre ikke. Utegangarsau er ofte småvokst og ender derfor lavt i kjøttklassifiserings-systemet. Dette fører til at mange bønder velger større raser som krever mer intensiv drift.

Mulige tiltak

Rapporten avslutter med å foreslå 21 tiltak for å øke den økologiske produksjonen i Møre og Romsdal:

Produksjon

1. Oppfordre til produksjon av økologisk kjøtt fra storfe og sau, samt kumelk
2. Undersøke muligheten for mer økologisk produksjon basert på geit
3. Opplyse om mulighetsrom for produksjon av økologisk frilandsgris
4. Undersøke om store/større konvensjonelle planteprodusenter er interessert i å legge om til økologisk drift
5. Undersøke forekomst av og strategi for produksjon etter økologiske prinsipper, uten økologisk sertifisering

Foredling

6. Informere om at Nortura gir merpris for økologisk kjøtt, uavhengig av markedsmetning
7. Landbruksmyndighetene og kornprodusenter bør undersøke om det er ressurser til å etablere et økologisk meieri i Møre og Romsdal. Innovasjon Norge er en aktuell finansieringsinstitusjon
8. Undersøke om eksisterende ysterier kan bidra til (mer) økologisk produksjon
9. Statsforvalteren bør undersøke hva som kreves for at mottak skal pakke og merke økologiske vegetabilske råvarer
10. Statsforvalteren bør følge opp konkrete planer om å etablere ei kornmølle i Møre og Romsdal

Distribusjon og salg

11. Innenfor fylkeskommunens og kommunenes juridiske spillerom, bør de tilrettelegge for økt bruk av økologisk mat i offentlige storhusholdninger. Aktuell samarbeidspartner er DebioInfos Matvalget
12. Lokale representanter for Norsk Bonde- og Småbrukarlag bør kontaktes for å undersøke mulighetene for å opprette flere REKO-ringer, på relevante steder

Politikk

13. Landbruksmyndighetene må sørge for at det gjøres kjent blant produsenter at det finnes tilskuddsordninger for omlegging til økologisk drift
14. Landbruksmyndighetene bør informere om rapportens ideer og tiltak som ev. settes i verk
15. Landbruksmyndighetene bør informere innbyggere om enkeltindividets og jordbrukets fordeler av konsum og produksjon av økologisk mat

Sivilsamfunnet

16. Etablere regional tenketank bestående av aktører med handlekraft. Økologisk Møre og Romsdal kan tenkes å være en egnet organisator
17. Rekruttere foregangsbønder som kan demonstrere og inspirere til økologisk jordbruk
18. De økologiske produsentene i Møre og Romsdal som selger produktene sine selv må informere Økologisk Norge slik at det kan legges inn i deres kartfunksjon over utsalgssteder for forbrukere

Kunnskap

19. Vektlegge økologiske råvarer i utdanningssystemet for kokker. Aktuell samarbeidspartner er DebioInfos Matvalget
20. Landbruksmyndighetene børvurdere etterutdanning av og kompensasjon til bønder for karbonbinding i jord
21. Bønder og fagpersoner fra Nortura og forskere (fra f.eks. NIBIO eller NORSØK) bør gå sammen og vurdere hvilke husdyrraser som er ressursoptimale i økologisk produksjon

Les mer:
Ruud, T. 2022. Kartlegging av muligheter for økologisk landbruk i Møre og Romsdal. RURALIS Rapport nr 1/2022