Beite- og mosjonskravet for storfe

Men løsningen må finnes, for Mattilsynet er klar i sin tale: Alle storfe, bortsett fra ukastrerte hanndyr over 6 mnd., skal ut i minimum 8 uker.

I Møre og Romsdal er det ofte stort engasjement og diskusjon rundt dette kravet når bønder møtes. Mange bønder har ingen problemer med kravet, men det gjelder langt fra alle. Med det som bakgrunn har Møre og Romsdal Bondelag hatt et prosjekt for å samle sammen og vise ulike løsninger.  Landbruk Nordvest og NORSØK har delt på arbeidet. I prosjektet er ti gårder besøkt, og resultatet er tilgjengelig i NORSØK-rapporten «Beite-/mosjonskravet for storfe – Presentasjon av 10 løsninger».

Kalver på flis  

Hos Rita og Knut Flatvad i Sunndal har 55 kyr fri tilgang til et gammelt kulturbeite som er en blanding av skog og innmarksbeite. Hele området er på om lag 100 daa. Dyra går ut og inn av driftsbygningen som de vil, og inne har de tilgang til grovfôr, kraftfôr og melkerobot. Gårdbrukerne merker liten forskjell på melkevolumet, men antall melkinger per døgn går litt ned i beitetida. Drektige kviger og kyr som ikke melker går på et anna kulturbeite litt lenger unna driftsbygningen.

Kalver og kviger som skal insemineres har tilgang til egne luftegårder med flis. Dyra går ut og inn som de vil, og all fôring skjer inne. På denne måten har gårdbrukerne god kontroll på de minste dyra, og kvigene blir inseminert i rett tid.

Opplegg for beiting og mosjon for samtlige storfe i drifta fungerer veldig bra. Godt grunnarbeid på tråkkutsatte områder og solide gjerder sparer mye arbeid og irritasjon i hverdagen. Dyra ordner seg i stor grad selv. Når dørene åpnes om våren letter trykket inne i fjøset. Det blir bedre plass, roligere og tørrere inne. Kyrne trives, og det er godt for dyrevelferden å komme ut. De henter en del av fôret sitt ute, men de fleste fôrenhetene får de inne.

Bygde kutrapp til luftegården

Roger Håseth i Fræna har 36 melkekyr og melkerobot. Hverken kyr eller ungdyr hadde tidligere vært ute. For Roger var den største utfordringen høydeforskjellen på to meter mellom løsdriftsavdelinga og bakkeplanet.

Ulike løsninger for å få dyra ut ble diskutert med Mattilsynet. Løsningen ble å støpe en kutrapp. Trappa er forsterka med ståldragere festet til en tårnsilo. Gammelt betongspaltegulv ble bruk som fyllmasse før det ble støpt et betonglag øverst. På siden er det nyttet betongsteiner fra lokalt firma både for å forsterke og for å gjøre fasaden fin.

Trappetrinnene er 60 cm lange og 20 cm høye. Sannsynligvis kunne 30 cm høye trappetrinn fungert like bra. Trappa er brei nok til at to kyr kan passere hverandre. I følge Håseth er det uproblematisk å lære kyrne å bruke trappa. Tilgangen til luftegården er åpen på dagtid.

Full fart på fellesbeite i førti år

Storslettet fellesbeite i Surnadal drives av Endre Roaldset, Olav og Ragna Mauset og Arne Heggset, med god hjelp fra sønnen Håkon. Fellesbeitet er på 350 daa, og delt inn i 18 skifter. I dag er det om lag 60 kyr som bruker fellesbeitet. Det er alltid to som melker; en fast ansatt, fra Polen – som har vært der i fem år, i tillegg til gårdbrukerne selv. De setter opp en turnus, og har ei uke på og to uker av hele sommeren, noe som gir gårdbrukerne stor fleksibilitet. Etter hvert som kvaliteten på graset avtar utover høsten får kyrne tilgang til rundballer i tillegg til beitet. Utenfor melkegrava er det en fôrhekk som brukes. Området rundt kan skrapes med traktor, og gjødsla samles opp i et gjødsellager. For gårdbrukerne har fellesbeitet stor verdi, både med tanke på fleksibilitet og fritid om sommeren, men også som fôrgrunnlag. På spørsmål om suksesskriteriene for 40 år med samarbeid var svarene:

•  Vær raus og se stort på det. Det jamner seg ut. Glem å finregne på timer og kroner
•  Du må gi og ta, det meste ordner seg
•  Avklarte ansvarsoppgaver er veldig viktig

Artikkelen har tidligere stått i Buskap.

Les mer

Jørgensen, S. m.fl. 2020. Beiteblad. Praktisk veiledning til god beitebruk. NLR Innlandet og TINE Rådgivning 

Ugelvik, N.I. & R. Bergslid 2019. Beite/mosjonskravet for storfe – Presentasjon av 10 løsninger.NORSØK Rapport nr. 2, 2019

Regler for mosjon for storfe

Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. For storfe oppstallet i båsfjøs er kravet 16 uker. Dersom naturgitte forhold tilsier det kan kravet reduseres til 12 uker. Kravet gjelder ikke for hanndyr eldre enn 6 måneder.

Mosjon på beite* Dyr i fjøs som sto ferdig bygget etter 1. januar 2014 skal ha tilgang til beite. Det betyr ikke at dyra må hente alt fôret sitt på beite. Dyra må gjerne fôres inne/tilleggsfôres, men tilgjengelig uteareal skal være på dyrkamark, inn- eller utmarksbeite.

Mosjon på annet utendørs område som f.eks. luftegård. Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyra i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller anna utendørs område med mulighet til fri bevegelse og mosjon. Luftegården må være egnet med hensyn på både størrelse, underlag og utforming for øvrig. Gjødsel og urin må håndteres. En luftegård kan være i direkte tilknytning til driftsbygningen eller i nærheten.

Mosjonsgang

En mosjonsgang kan anlegges langs ytterveggen på deler av fjøset og er en «kompaktvariant» av luftegård. Arealet til mosjonsgangen kan være litt mindre enn areal til luftegård under forutsetning av at det er gjennomgående trafikk med åpning til fjøset i begge ender.

Disse reglene gjelder for alle storfe, også økologiske. Reglene for tilgang til beite- og luftearealer for økologiske dyr kommer i tillegg til de generelle reglene.

* Dersom man ønsker å søke produksjonstilskudd til dyr på beite skal hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyra komme fra beite, og beiteperioden må være minimum 16 uker i sone 1-4, og 12 uker i sone 5 - 7.