STABILE AVLINGER: Sortskombinasjoner og samplanting med åkerbønne og vårhvete kan øke avlingsstabiliteten hos åkerbønne ved å redusere risikoen for ugrasproblemer og soppsykdommer. Foto: John Ingar ØverlandSTABILE AVLINGER: Sortskombinasjoner og samplanting med åkerbønne og vårhvete kan øke avlingsstabiliteten hos åkerbønne ved å redusere risikoen for ugrasproblemer og soppsykdommer. Foto: John Ingar Øverland

Belgvekster til modning

Frø av belgvekster er viktige proteinkilder i kraftfôrproduksjonen. De viktigste belgvekstene til kraftfôr er soya, lupiner, åkerbønner og erter. Klimaet i Norge begrenser hvilke arter som kan dyrkes. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Soya er for sen for våre forhold.

Artsvalg og dyrkingsmetoder

Valg av art avhenger mye av klima. Tilgjengelige sorter av åkerbønne er generelt svært seine, og egner seg bare i de beste klimatiske områdene på Østlandet. Erter kan dyrkes over store deler av Østlandet og Trøndelag. Aktuelle arealer for proteinrike frøvekster bør generelt være godt drenert, ha pH over 6,0 og lite kveke. I et økologisk vekstskifte med mye korn er det økonomisk og agronomisk interessant å dyrke både erter og åkerbønne. Erter bør ikke dyrkes oftere enn hvert 6.-8. år på grunn av ertevisnesjuke. Denne soppsykdommen ser ikke ut til å angripe åkerbønne, men kortere vekstskifte for disse kan gi problemer med andre soppsykdommer. Lupin er en vekst som er svært risikofylt å dyrke på grunn av svak konkurranseevne mot ugras og sen modning. I tillegg må den smittes med Rhizobiumbakterier, noe som kan være vanskelig å ha suksess med i praksis. Vanlig skurtresker kan brukes på alle arter. Tilgang på korntørke kan være utslagsgivende for valg av art. Kaldluftstørke kan brukes til erter dersom de ikke er for fuktige,men tilsatsvarme anbefales. Åkerbønne krever varmluftstørke. Belgvekster tørkes etappevis for å unngå sprekking. Tørking av avling med høyt vanninnhold kan bli dyrt.

Nitrogenfiksering og symbiose

Erter, åkerbønne og lupin lever i symbiose med arter av bakterieslekten Rhizobium. Bakteriene lever på planterøttene og forsyner planta med nitrogen (N) fra lufta, mens planta forsyner bakteriene med energi. Slik får begge parter fordeler av «samboerskapet». Rhizobiumarten som lever på røttene til erter og åkerbønner finnes normalt i tilstrekkelige mengder i norsk jord.

Såmengder

Såmengde av proteinrike belgvekster varierer med 1000-frøvekten. Selv innenfor hver art varierer 1000-frøvekten mye mellom sortene, og man bør derfor regne ut såmengden basert på 1000-frøvekt og ønsket antall planter per m2.

ArtØnsket antall planter per m2
Erter100
Åkerbønner 60- 80

Såmengde (kg/daa) = (Ant. pl./m2x 1000-frøvekt) / (spire-%X 10)

Erter

Nye, stråstive sorter gjør erter svært aktuelt å dyrke i et økologisk omløp. Erter gir normalt en avling på 300-500 kg/daa, med 20-25 % protein. Veksttid er omtrent som for vårhvete. Forgrøde-verdien av erter i renbestand er 1,5-4 kg N/daa. Erter er tørkesvake og passer derfor ikke på sandjord. De er følsomme for oksygenmangel, og bør ikke dyrkes på vassjukjord og jord som er utsatt for skorpe-danning. Erter bør såes så tidlig som jorda er lagelig. De bør ha et dypt, luftig såbed og såes på 5-8 cm dybde. Det er en fordel å tromle ettersåing/ugrasharving, spesielt på arealer med stein.

I blomstringen er det viktig at ertene har god vanntilgang, og de kan med fordel vannes i denne perioden. Erter kan ugrasharves frem til plantene slynger seg sammen. Ved spiring tåler erter harving dårlig, da vekstpunktet i toppen av planta lett kan ødelegges. Sykdom som gjør skade i erter er særlig ertevisnesjuke, men også erteflekk og storknollet råtesopp. Duer kan spise både såfrø og avling, og det er derfor en fordel om erteåkeren ligger i et område med litt trafikk og aktivitet. Viktige kriterier for sortsvalg er god stråstyrke og kort veksttid. Aktuelle sorter er Ingrid, Louise, Faust, Tinker og Pinocchio.

Åkerbønner

Åkerbønneslekten inneholder tre varieteter med ulik frøstørrelse: Vicia faba var.minor, V. faba var.equina og V. faba var. major. Bare varieteten med de minste frøene er aktuell for dyrking til frømodning i Norge. Aktuelle sorter har vært Kontu, Columbo og Vertigo, der Kontu er den tidligste sorten. I 2018 kommer forhåpentligvis også de finske sortene Sampo og Louhi på markedet. Sistnevnte er like tidlig som Kontu, og har i forsøk gitt 20 % mer avling. Åkerbønner har lang veksttid og bør såes tidlig. Høstpløying av arealet kan være en fordel. Åkerbønner krever tørkesterk jord for å gi god avling. Bønnene klarer seg godt på stiv leire, og er ikke så følsomme for skorpedannelse som erter. Sådybde: 6-8 cm. Åkerbønne har kraftig pålerot, men en liten andel finrøtter. Vanntilgangen bør derfor være god, spesielt ved blomstring.

Åkerbønner blir 1,2-1,5 m høye, og konkurrerer relativt effektivt mot ugras. Etter hvert som bladmassen visner blir det imidlertid gode lysforhold for kveka. Åkerbønne tåler ugrasharving godt og kan harves fram til 10-15 cm høyde. Bruk 25 cm radavstand ved radrensing.

Det er få skadegjørere av økonomisk betydning i denne kulturen hos oss. Lus kan gjøre noe skade enkelte år. Det bør gå minst 5 år mellom hver gang åkerbønner dyrkes på samme areal. Forgrøde-verdien av åkerbønne er ca 5 kg nitrogen per daa.

Avlingen av åkerbønner er normalt 250-350 kg/daa. Utplassering av bikuber i utenlandske forsøk gav 30 % økt avling og tidligere og jevnere modning, noe som er viktig i Norge. Observasjoner i Vestfold tyder imidlertid på at insektene ikke utfører pollinerende jobb, da det benyttes huller i bunnen av kronrøret for å få tilgang på blomstens nektar. Det er derfor lite interessant for dyrkeren å sette ut bikuber, men birøkteren kan selvfølgelig ha god nytte av åkeren.

Samdyrking

Fordelene med samdyrking av belgvekster og korn er blant annet høyere totalavling enn ved dyrking i renbestand, bedre konkurranseevne mot ugras, mindre angrep av skadegjørere, mindre legde i erteblandingerog høyere proteininnhold enn i korn alene. Det er et problem om modningstidspunktet blir ulikt mellom artene, avhengig av klimaet i sesongen og sortsvalg. En ert-kornblanding er normalt sterk mot legde, men hvis kulturen først legger seg er den svært vanskelig å treske.

Aktuelle blandinger er havre-ert, bygg-ert og hvete-ert. I en kombimaskin er det praktisk å så korn gjennom sålabbene og erter gjennom gjødsellabbene. Slik får man optimal sådybde på begge artene i én operasjon. Total såmengde for blandingen er 20-23 kg/daa, med 5-14 kg erter og 10-16 kg korn. Mengdeforhold mellom erter og korn justeres etter næringstilgangen i jorda. Bruk størst mengde korn ved lav N-tilgang og hvete eller bygg som kornart. Sene byggsorter, halvsene havresorterog tidlige hvetesorter passer best til samdyrking. Vær obs på at kornhandlerne kan sette krav til andel erter i forhold til korn ved levering.

Teksten bygger på Bioforsk Tema nr. 38/ 2006, utarbeidet av NORSØK, ØKOKORN Oslo og Akershus/Forsøksringene i Akershus, Buskerud forsøksring og Norges Vel.  

Les mer

Brandsæter, L.O. 2009. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3: Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk
Fokus nr. 4, 2009

Brown, T.J. 2023. Erter og åkerbønner i vekstskiftet gir bedre kornavlinger. NLR Innlandet, innlandet.nlr.no 24.2.2022

Raderschall, C. 2020. Insektpollinering gav kraftigt ökad skörd av åkerböna, även vid torka och bladlusangrepp. www.slu.se 9.11.2020

Wikström, H. & A.-C. Wallenhammar 2023. Sjukdomar i trindsäd, oljeväxter och rödklöver orsakade av jordbundna patogener. Jordbruksinformation nr.1, 2023. Jordbruksverket

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no