Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Dansk økofrukt i medvind

Økologisk fruktdyrking i Danmark øker, det samme gjør omsetningen av frukt og most. Tolv norske produsenter og rådgivere besøkte de danske «sydhavsøerne» Fejø, Lolland og Møn for å få inspirasjon til økt økologisk fruktproduksjon. En viktig forskjell mellom dyrkinga i de to landene er tilgang på hjelpemidler i plantevernet.   

Foto: Grete Lene Serikstad
Fruktdyrker Laust S. Jensen forteller om produksjonen i Vesterled Fruktplantasje på øya Fejø. Rådgiverne Maren Korsgaard og Marianne Bøthun var reiseledere på studieturen. Bilde: Grete Lene Serikstad

Nær 2,8 mill. dekar jord dyrkes økologisk i Danmark per 2019. Dette utgjør ti prosent av totalt jordbruksareal. Produksjonen av økologisk frukt, bær og rabarbra har økt kraftig de siste årene, og utgjør 20 % av det arealet som brukes til slik produksjon. Størst er eplearealet, hvor 4 450 daa ble dyrket økologisk i 2018. Både små og store produsenter står for denne dyrkinga.

Studieturen var organisert av Marianne Bøthun, fruktdyrker og rådgiver i NLR Vest. Hun fikk god hjelp av den danske rådgiveren Maren Korsgaard til planlegging og gjennomføring.

Den store produsenten

På den lille øya Fejø, med 500 fastboende, dyrker Laust Spandet Jensen rundt 1 000 daa med epler, pærer og plommer på Vesterled Frugtplantage. En tredel av dette drives økologisk, for det meste epler. – Økonomien i de to driftsformene er den samme, sjøl med 30 % lavere avling i økologisk. Vi opplever at kundene synes det er mer interessant med både øko og konvensjonell, ikke minst i gårdsutsalget vårt, sier Jensen. Han dyrker de samme sortene i begge driftsformer og har derfor to forskjellige foretak. All nyetablering skjer konvensjonelt, men noe av arealet legges raskt i karens, for økologisk produksjon. Beliggenheten nær sjøen er en stor fordel for modningen.

Vesterled Frugtplantage har eget lager og pakkeri, og leverer all frukt sjøl, kjørt ut med egen lastebil. Dette gir best økonomi.

Foto: Grete Lene Serikstad
Plastbåndene er dispensere for feromoner, som forvirrer epleviklerne og hindrer hanner og hunner i å finne hverandre. Bilde: Grete Lene Serikstad

Den lille produsenten

På øya Møn produserer Kirsten Rohde Jensen epler, eplemost og mjød på 15 dekar. Alle de 3 300 trærne dyrkes økologisk, og de sprøytes heller ikke med tillatte midler. -Nitrogengjødslinga er moderat, det reduserer angrepene av bla. skurv, forteller Kirsten. Hun bruker imidlertid limfeller og ferromondispensere mot skadeinsekter. Hagen omfatter 24 eplesorter, mest kjente sorter som Discovery og Rød Aroma, men også lokale, gamle sorter som f.eks. Guldborg. - Jeg tester om de kan brukes, og dyrker dem for å skape interesse for epler hos forbrukerne. Jeg er stolt av å ha «reddet» to slike lokale sorter, sier hun. 

Eplene fra Rytzebækgaard selges primært i små kvantum til restauranter i København, blant annet til kjente spisesteder som Noma. Restaurantene vil ha epler med høyt syreinnhold til matlaginga. De kjøper også eplemost fra gården. Nå har Kirsten begynt å produsere mjød, Nordens eldste alkoholholdige drikk. Mjøden består av honning, eplemost og humle eller pors. – Jeg ønsker å kombinere bienes og epletrærnes produkter, siden de jo er så avhengige av hverandre, sier Kirsten.

Foto: Grete Lene Serikstad
Økologisk eplemost fra Hellas Frukt. Produksjon av eplemost gir mulighet til å utnytte store deler av avlinga. Bilde: Grete Lene Serikstad

Den eldste økoplantasjen

Ned mot Roskilde fjord på Sjælland ligger gården Hellas, hvor det er dyrket økofrukt på 700 dekar siden 1962. Nå er det 2.generasjon som driver, for det meste epler, men også litt pærer. De rekkegjødsler med svinegylle og har dryppvanning. Beskjæringen av trærne foregår maskinelt, samtidig med tynning. -Gården ligger på lett sandjord, noe som gir fin rødfarge på eplene, sier Dorthe Straarup. De kjører fres 3-5 ganger i trerekkene, fram til juli, mot ugraset.

-Vi har erfart at godt startmateriale er svært viktig. Da vi overtok var sortene lite robuste og trærne for store, forteller Dorthe. Vi gikk over til slank spindel med mer åpne trær, og tok i bruk nye sorter. I starten var skurv det største problemet, nå er det insekter som gir oss mest hodebry. Eplebladveps har dukket opp de siste årene, mens eplevikler ikke er noe problem i dyrkinga.

Takket være ulike sorter og nærheten til havet, som er varmemagasin om høsten, foregår innhøstingen i to måneder, fram til november. Ved høsting grovsorterer de all frukten i hagen og en tredel av avlinga går til mostproduksjon. 

Omsetning hele året

Dyrkerne har ulike løsninger for omsetning av fruktavlingene. Mange leverer til det medlemseide andelsselskapet GASA Nord Grønt (GNG) i Sakskøbing på Lolland. Her er det mottak, lager, pakkeri og mosteri, for både konvensjonell og økologisk frukt.

Leveransene av økofrukt til GNG var rekordstore i 2018, i alt 437 tonn. Det ble stor avling på grunn av den varme sesongen. GNG har gode muligheter for lagring, både ved UltraLavt Oksygennivå (ULO) og kjøling. Modningsgraden er viktig for kvaliteten, dette er GNG svært nøye med. De har ukentlig kontakt med dyrkerne hele sesongen, utarbeider høsteprognoser og måler kvaliteten ved innlevering. - Varmen i fjor høst gav likevel utfordringer med lagring, sier kvalitets- og fagkonsulent Birgitte Pedersen.

GNG selger til de store butikkjedene, klasse I i pappesker på 5 og 12 kg, klasse II i en kilos plastposer. Merprisen til produsent for økologisk frukt er rundt 6-7 kr/kg.  

Foredling

Om lag 280 tonn økofrukt levert til GNG i 2018 ble brukt til mostproduksjon. Dyrkerne kan levere frukten direkte til mosteriet for pressing og tapping på flasker eller i tre liters kartong, med egen etikett. GNG kan også kjøpe eplene ved innlevering eller ved frasortering. Da selger GNG mosten for fellesskapet. I løpet av besøket ble det servert fire ulike mosttyper, produsert av hver sin eplesort.

Plantevern    

De norske produsentene og rådgiverne var opptatt av hvilke løsninger dyrkerne benytter seg av mot skadegjørerne som kan opptre i økologisk fruktdyrking. Forebyggende tiltak, som fuglekasser, skjul for saksedyr og insekthotell var i bruk hos flere av dyrkerne.

Regelmessig sprøyting med svovel og bakepulver mot skurv er vanlig hos de fleste danske økodyrkerne. Sprøyting med kobber er ikke tillatt. Bruk av kobber ved dokumentert mangel er tillatt, men da i små mengder (25 g/daa). – Det er svært sjelden nødvendig med bladgjødsling med kobber. Økofruktproduksjonen er konsentrert i de tørreste områdene, sier rådgiver Maren Korsgaard.

Det er flere tillatte hjelpemidler mot insekter i Danmark enn her hjemme, blant annet Neem, Bacillus thuringiensis og pyrethrum. Limfeller og insektsferomoner i dispensere og feller er også tillatt. – Det er svært vanskelig å forstå at dette ikke kan tillates også i Norge, sukker Mariann Bøthun. Hun ser skadeinsekter som en økende utfordring for økologisk drift i Norge.

Marianne oppsummerte turen med at det er deilig å være norsk i Danmark. Deltagerne fikk to innholdsrike dager med ny kunnskap, nye kontakter knyttet og strålende vårvær. - Vi fortsetter arbeidet i Norge med ny giv. Vi har mye å lære av det høye offentlige innkjøpet av økologiske produkter i Danmark, som også omfatter frukt, avslutter hun.

Foto: Marianne Bøthun
Imponerende lengde på frukttreradene, synes Leif Øie, Lars Nå og Halvard Moen. Bilde: Marianne Bøthun

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no