Effekt av biodynamiske preparater i jord

Jordsmonnet viktig for vinkvaliteten

Klima og jordsmonn har mye å si for vinproduksjon, og påvirker kvaliteten på vinen. I likhet med jordsmonnet har også aktiviteten og sammensetningen av mikrolivet vist seg å være viktig for vinkvaliteten. På mange vingårder er jorda sterkt skadet av erosjon som følge av den lave aggregatstabiliteten i jord med lavt innhold av organisk materiale.

Bruk av preparater i biodynamisk vindruedyrking

På verdensbasis drives 10% av det økologiske vinarealet biodynamisk. Et av hovedmålene for økologisk landbruk er å styrke jordlivet for å forbedre de fysiske, kjemiske og biologiske egenskapene i jorda. Biodynamisk jordbruk har vært drevet i snart hundre år og er tuftet på Rudolf Steiners antroposofi. En viktig del av biodynamisk dyrkingspraksis er bruken av sprøyte- og kompostpreparater for å styrke livskreftene i kompost, jord og planter. Preparatene fremstilles med utgangspunkt i mineraler (kisel), kugjødsel og planter (bla. ryllik, kamille, brennesle og løvetann). Til noen av kompostpreparatene brukes det i tillegg dyreorganer. I praksis er mengdene som påføres av disse stoffene svært lave, og bruken og effektiviteten til disse preparatene er omdiskutert.

Forskere har undersøkt effekten av to av de biodynamiske preparatene; humuspreparatet (500) og kiselpreparatet (501), på jordstrukturen ved vindrueproduksjon. Preparatene ble tilført jorda på fem vingårder med forskjellig berggrunn i vindistriktet Burgund i Frankrike. Antall år preparatene hadde blitt benyttet varierte mellom gårdene. På hver gård ble jorda som var tilført preparater sammenlignet med jord uten slike preparater. Den underliggende hypotesen var at effektene av de biodynamiske preparatene øker aggregatstabiliteten og forbedrer jordstrukturen i jorda.

Visuell evaluering av jordstrukturen

Resultatene viste at det ikke var forskjell i aggregatstabilitet mellom behandlingene med og uten biodynamiske preparater. For den visuelle evalueringen var det derimot signifikante forbedringer i jordstruktur hos jorda som hadde blitt behandlet med biodynamiske preparater for 7 av 10 parametere. Statistisk sett var forskjellene mellom behandlingene mest åpenbare når det kom til fargen på matjorda og for jordstrukturen i både overflate- og undergrunnsjiktet.

Forfatterne av denne studien vurderte jordstrukturen visuelt ved hjelp av «spadediagnosemetoden». I løpet av de siste to tiårene er det foretatt viktig grunnleggende arbeid for å utvikle en standardisert visuell vurdering av jordstruktur med spadediagnose. Siden den visuelle vurderinga av jordstrukturen er en kvalitativ, eller semikvantitativ metode, ble aggregatstabiliteten også vurdert. De samme jordprøvene ble brukt til å undersøke den mikrobielle biomassen og forskjellige indekser for mikrobiell aktivitet. Resultatene fra disse undersøkelsene antyder at de biodynamiske preparatene hadde effekt på det mikrobielle samfunnet i jorda.

Ulike forklaringsmodeller

Ettersom mengdene som ble påført av de biodynamiske preparatene var ekstremt lave, ble det antatt å være usannsynlig at effekten på jordstrukturen som ble observert i denne studien direkte skyldtes tilførsel av næringsstoffene i preparatene. For å forstå virkemåten til de biodynamiske preparatene finnes det ulike forklaringsmodeller. En forklaring er at preparatene påvirker det mikrobielle miljøet og har en regulerende effekt, i tillegg til at det kan indusere til økt mikrobiell aktivitet.

De signifikante forskjellene mellom behandlingene med og uten preparater fra tidligere undersøkelser (Fritz m. fl. 2020), støtter hypotesen om at det mikrobielle samfunnet i jorda kan ha en rolle i effekten av preparatene – altså at endringene i mikrobiell aktivitet kan ha vært årsaken til endringene i jordstruktur i jorda som ble behandlet med biodynamisk preparat, sammenlignet med jorda som ikke ble det.

Analyse av molekylær sammensetning

I en annen studie, Spaccini m. fl. (2012), ble gjødselprodukter med humuspreparat (500), for første gang karakterisert for molekylær sammensetning. Analysene viste at preparatet hadde en molekylær sammensetning av komponenter med plante- og mikrobiell opprinnelse med et innhold av ligninrester. Tilstedeværelsen av biolabile komponenter og ligninforbindelser som ikke var nedbrutt i humuspreparatet bør ses i lys av den spesielt langsomme modningsprosessen, sammenlignet med vanlige komposteringsprosesser. De molekylære egenskapene til preparat 500 kan være mer biologisk reaktivt enn vanlig kompost, og på den måten bidra til å stimulere plantevekst. På tross av skepsisen knyttet til biodynamiske preparater, mener forskerne bak studien at preparatene har evnen til å opprettholde avlinger og forbedre jordhelse.

For å få en bedre forståelse av mulige sammenhenger mellom jordstruktur og mikroliv konkluderer forskerne med at det for videre undersøkelser av effekten av biodynamiske preparater vil være interessant å måle innholdet av stoffer som er kjent for å være viktige i dannelse av jordstruktur. I tillegg til den visuelle vurderingen av jordstrukturen bør videre undersøkelser også omfatte flere jordfysiske analyser som vannretensjonsevne, hydraulisk ledningsevne og luftgjennomtrengelighet.

Referanser

Fritz, J. m.fl. 2021. Aggregate stability and visual evaluation of soil structure in biodynamic cultivation of Burgundy vineyard soils. Biological Agriculture & Horticulture, vol 37, no 3, s.168-182

Fritz, J. m.fl. 2020. Functional microbial diversity responses to biodynamic management in Burgundian vineyard soils.Biological Agriculture & Horticulture, vol 36, no 3, s.172-186  

Spaccini, R. m.fl. 2012. Molecular properties of a fermented manure preparation used as field spray in biodynamic agriculture. Environ Sci Pollut Res 19, s. 4214–4225

Les mer

Brock, C. m.fl. 2019. Research in biodynamic food and farming – a review. Open Agriculture 2019; 4:743-757

Nettside om forskning innen biodynamisk jordbruk. Goetheanum Section for Agriculture 

Biodynamic Demeter Alliance: Søkeportal for 120 publikasjoner om forskning innen biodynamisk jordbruk

Preparater kan bestilles fra Biologisk-dynamisk Forening