Nettside for
økologisk landbruk
Hestegjødsel er en stor ressurs. Foto: Kirsty McKinnon, NORSØKHestegjødsel er en stor ressurs. Foto: Kirsty McKinnon, NORSØK

Fast gjødsel

Det vi kaller tørr gjødsel, har et tørrstoffinnhold på 18-20 % og oppover. I praksis har den såkalte faste gjødsla ofte et langt lavere tørrstoffinnhold. I de fleste storfefjøs med skilt lagring, vil fastgjødsla være så blaut at det ikke kommer i gang spontan kompostering. En har da valget mellom å tilsette så mye strø at det kommer i gang aerob omsetning (kompostering), eller lagre gjødsla tilnærma anaerobt.

Når "fastgjødsla" er så blaut at det ikke skjer aerob omsetning, er det ikke nødvendig å tilsette strø for å ta vare på nitrogenet i lagerperioden. Årsaken er at det utvikles syrer ved anaerob lagring. Dermed senkes pH slik at det blir mindre risiko for ammoniakktap under lagring. I områder med dårlig tilgang på halm som strø, er det fornuftig å bare tilsette så mye strø i båsen som trengs for å lage en god liggeplass for dyra.

Skilt lagring

Det varierer fra fjøs til fjøs hvor godt fraskillinga av urin fungerer, først og fremst på grunn av ulik fôring. Inntil 75 % av urinen skilles fra der gjødsla er tørr, mens det i verste fall bare blir 25 % som ledes over i urinkummen.

Denne fôringa gjør gjødsla blautere:

  • Mye fôr
  • Tidlig slått eng
  • Eng med høyt kløverinnhold
  • Høy kraftfôrprosent
  • Dårlig silo
  • Pressaft og myse

Storfe har ofte laus avføring i beiteperioden, spesielt hvis de går på godt beite. Verken båslengde, skantildybde eller fall i skantilen ser ut til å virke inn på urindreneringa. Det er viktig å lede urinen vekk fra den faste gjødsla så raskt som mulig og unngå ammoniakktap.

Det er ikke enkelt å finne gode løsninger som kan kombinere løsdriftfjøs med skilt lagra gjødsel. I slike fjøs blir det et stort golvareal som må skrapes. En mulig løsning er et hydraulisk utgjødslingsanlegg med samlerør for urinen.

Fastgjødsla lagres ofte i et kjellerrom under eller ved siden av husdyrrommet. Fastgjødsellageret fylles enten fra toppen eller fra bunnen. Det påvirker i hvor sterk grad næringsstoffer tapes fra lageret. Ved hydraulisk uttransport gjennom rør til en platting er det vanlig med bunnmating. Ved bunnmating blir det ei skorpe ytterst som verner mot tap. Ved toppmating blir den ferskeste gjødsla stadig eksponert for luft, og ammoniakktapet kan bli stort.

Ved bunnmating lagres gjødsla anaerob. Ved toppmating kan bli en aerob omsetning dersom det tilføres nok strø.

Fra fastgjødselhauger skjer det også en næringstransport nedover av næringsstoffer som er vannløselige, slik som kalium- og ammoniumnitrogen. Det er derfor viktig å ha oppsamling av sigevann fra utvendige lager eller fra fastgjødsellager hvor det er brukt lite strø.

Kompostering 

Tilgang på strø, komposteringsplass, arbeidskraft, konsistens og bruk av gjødsla er avgjørende for om den faste gjødsla blir kompostert eller ei. Kompostering har flere fordeler. Ulempene med kompostering er at det er plass-, arbeids- og energikrevende. I tillegg blir det et visst nitrogentap fra gjødsla i løpet av komposteringa.

Strømiddel

Av de vanlige strømaterialene egner halm seg best, fordi den inneholder mye lett nedbrytbart karbon. Karbonet er viktig som energikilde til mikroorganismene. Hvis det under kompostering ikke er tilgjengelig karbon, benyttes protein som energikilde. Da produseres det ammoniakk, og det blir nitrogentap fra gjødsla. Dette skjer dersom det er tilsatt for lite eller for dårlig strø. Sagflis fra bartre er tungt nedbrytbart og derfor ugunstig som strømiddel. Sagflis fra lauvtre er antatt å være et langt bedre strømiddel, men det er lite utprøvd.

Strøbehov
Kugjødsel er ofte så blaut at det trengs store mengder strø for å få ei god kompostering. I distrikt med lite halm tilgjengelig er det ei utfordring å få en god kompost, sjøl med skilt lagring.

Storfegjødsel fra skilt lagring trenger 1 tonn strø per 4-5 tonn fast gjødsel. Det tilsvarer 5-6 kg halm per ku daglig. I praksis kan det være vanskelig å bruke så store strømengder i båsen. En del av strøet må da blandes i seinere. Småfegjødsel og hestegjødsel har et høyt tørrstoffinnhold og egner seg godt for kompostering. Strøbehovet er langt mindre enn for storfe.


Rankekompostering

Husdyrgjødsel som skal komposteres, legges oftest opp i rankekomposter. Rankene skal ikke være større enn at det kommer luft til i heile materialet. Anbefalt størrelse er 1,5 m høy og 2 - 2,5 m bred. Det er bra å legge et tjukt lag med strø nederst der komposten skal legges. 

Om du skal tilsette strø under opplegging, er det best å laste gjødselsprederen lagvis med gjødsel og strø. Da vil gjødsel og strø blandes under avlessing.

Innholdet av vatn og luft er avgjørende for god kompostering. Grovt strømateriale gir mer luft, og komposten tåler dermed mer vatn. En praktisk måte å finne ut om materialet har rett fuktighet er å presse sammen ei handfull. Om det så vidt kommer noen dråper mellom fingrene, er det rett fuktighet.


Næringsinnhold i kompostert gjødsel

Komposteringa gir en massereduksjon på 30 til 50 %. Dersom komposten ikke har vært utsatt for utvasking, vil det skje ei konsentrering av de næringsstoffene som ikke tapes i gassform. Innholdet av stoffer som fosfor, kalium og magnesium øker per kg kompost, mens innholdet av nitrogen avhenger av gasstapet.

Les mer

Veiledning til gårdskompostering. NLR og Fylkesmannen i Buskerud

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no