Nettside for
økologisk landbruk
Høymole er et omfattende problem i eng og beite over hele verden. Foto: Anita LandHøymole er et omfattende problem i eng og beite over hele verden. Foto: Anita Land

Flere tiltak må til for å begrense høymola

Det fins ikke enkle løsninger for å unngå høymole. Flere tiltak samtidig, over flere år, må til for å kontrollere de livskraftige ugrasplantene. Ulike tiltak er prøvd ut i forsøk forskjellige steder i landet.

Høymole er et omfattende problem i eng og beite over hele verden. Både mengde og kvalitet av avlingen reduseres med høymole på arealene. Frøproduksjonen er stor, og frøene kan overleve mange tiår i jorda. Ensidig drift med eng, uten åker i vekstskiftet, begrenser mulighetene for mekanisk ugraskontroll.

Et flerårig feltforsøk ble anlagt for å undersøke effekten av ulike tiltak på høymole ved fornying av eng og ulike kombinasjoner av disse. Feltene ble anlagt i Valdres, i Mysen, på Nordmøre og i Tromsø. Faktorene som ble undersøkt var fornyingstidspunkt, bruk av dekkvekst, falsk såbed, oppkutting av pålerota ved hjelp av fres, bruk av spesiell forplog og pløyedybde.

Etter fornying av enga kom det flere nye planter fra frøspiring enn fra røtter. Fornying om våren gav færre planter både fra frø og røtter enn fornying om sommeren. Bruk av bygg som dekkvekst reduserte antall høymoleplanter og størrelsen på dem. Bruk av falsk såbed gav forskjellige resultater. Ved fornying om sommeren gav denne metoden inntil 70 % reduksjon av antall frøplanter i forhold til fornying om sommeren uten falsk såbed. Effekten var best når været var tørt. Derimot var det en tendens til økt antall frøplanter ved bruk av falsk såbed ved fornying om våren.

Fresing for å kutte høymolas pålerot i småbiter, uten andre tiltak, kunne føre til at det ble flere høymoleplanter fra rotbitene. Etter slik fresing må det altså pløyes dypt i tillegg, muligens etter at rotbitene har brukt energi på nye skudd.

Grunn pløying (16 cm) medførte en økning i antall høymoleplanter som overlevde jordarbeidinga. Ved pløying til 24 cm dybde ble derimot antallet høymoleplanter redusert med 65 %. I tillegg til pløyedybden er kvaliteten på pløyinga og god innstilling av forplogen viktig for best mulig effekt.

Forskerne konkluderer med at den beste måten å redusere antall høymoleplanter på, er god og dyp pløying og god etablering av etterfølgende eng. Rett tidspunkt for rask etablering må en da tilpasse til de lokale forholdene, slik at kulturplantene får en god start og favoriserer dem framfor høymoleplantene. En effektiv dekkvekst kan være til god hjelp i å begrense etableringen av høymoleplantene, både fra frø og røtter.

Ringselle, B., T.W. Berge, D. Stout, T.A. Breland, P.E. Hatcher, E. Haugland, M. Koesling, K. Mangerud, T. Lunnan & L.O. Brandsæter 2019. Effects of renewal time, taproot cutting, ploughing practice, false seedbed and companion crop on docks (Rumex spp.) when renewing grassland. European Journal of Agronomy 103 (2019) s. 54-62

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no