Totrinns fornying av eng for kontroll av høymole

Høymole er et stort problem i flerårig eng og beite. Den reduserer både kvalitet og kvantitet av fôret. Problemet øker med årene, derfor kan fornying av enga være et godt middel til å bedre situasjonen. Imidlertid har det stor betydning hvordan en utfører dette og når på året det blir gjort. Resultatene fra et avsluttet forskningsprosjekt i Norge kan gi bedre beslutningsgrunnlag for de som ikke bruker kjemiske midler. Dette blir belyst i denne artikkelen.

Litt om høymolas biologi

Høymola er et flerårig stedbundet ugras, dvs. den setter ikke utløpere verken over eller under jordoverflaten slik for eksempel kveka gjør. Når høymolefrøet spirer det ene året så utvikler den stengel, blomst og frø tidligst året etterpå. Så lenge den får leve, setter den frø. Med årene vil den danne flere rosetter på samme rota, og senere danne flere grener av rota ved siden av hverandre som har sine rosetter. 

Høymola produserer mange frø, i gjennomsnitt ca. 10.000 per plante, men kan danne opptil 40.000 i løpet av ett år. Den kan sette frø flere ganger i løpet av en sesong, og forsøk har vist at etter 80 år kan fortsatt to prosent av frøene i jorda være spiredyktig. Spireevnen reduseres i rundballer, jo fuktigere graset er ved pakking, jo lengre tid ballen ligger, jo færre frø overlever. Et tidligere norsk forsøk viste at høymolefrøene i rundballer med 30 prosent tørrstoff var døde etter 3 til 6 måneder. Spireevnen reduseres også i dyremager og i bløtgjødsel. Høymolefrø kan spire hele sommeren, men sen spiring kan gi dårligere overvintring. Skiftende temperatur gjennom døgnet har vist seg å øke spirevilligheten. Dette innebærer at skade på grasdekket pga. dyretråkk eller påvirkning av maskiner som gir flekker med svart jord, kan gi nyspiring ettersom temperaturen vil variere mer over døgnet der det er svart jord. Også mer lys vil trigge frøene til å spire under slike forhold. Vi kan si det på en annen måte: Høymola har over tusenvis av år «funnet ut» at der temperaturen
varierer gjennom døgnet, der er det forhold til å etablere seg. Etter jordarbeiding (pløying) kan det vokse opp nye planter fra nedpløyde røtter, men skuddene kommer stort sett kun fra de øvre 5 cm av rota. Ved luking vil det derfor være tilstrekkelig å få med den øvre
delen av rota. Oppdeling av rota og djup pløying slik at den spirende delen kommer djupt, vil redusere oppkomsten. Pløying vil begrave frø som ligger på overflaten og like under overflaten, men vil også bringe opp frø som fra før lå djupere i jorda.

Forsøket

Tidligere kunnskaper om høymola gjorde at vi stilte disse spørsmålene:

• Skudd fra rota kommer fra de øvre 5 cm: Kan en redusere oppkomst av høymole ved å «kappe hodet» av all høymole på denne dybden og deretter pløye den ned?
• Får en bedre virkning av pløyinga mot høymole ved å bruke forplog og pløye dypt?
• Høymola spirer hele sommeren,med det er variasjon i spirevilligheten: Når på året bør en fornye grasmark?
• Konkurranse har bestandig betydning i forbindelse med ugrasbekjempelse: For å kompensere for at engfrø generelt
  etablerer seg seint, bør en bruke dekkvekst ved fornying av grasmark?
• Kan harving en tid etter pløying, såkalt falskt såbed, redusere mengden høymole etter fornying?

Det ble gjennomført forsøk på fire steder: Valdres, Tromsø, Tingvoll og Mysen. På de tre første stedene ble det i 2007 kjørt med en jordfres med L-formete kniver til 6-8 cm dybde. Kjørehastigheten var 2 km/t og dette ga et kutt for hver 2,6 cm, altså en relativt intens oppkutting. Dette ble sammenlignet med areal hvor det ikke ble frest. Pløyedybden var i begge tilfeller 23-25 cm. Etter pløying ble det harvet og tilsådd med ei engfrøblanding tilpasset distriktet. Halvparten av forsøksrutene ble tilsådd med bygg som dekkvekst. Alle disse behandlingene ble testet både ved gjenlegg på våren og når gjenlegget ble gjennomført om sommeren etter førsteslåtten (sommerfornyelse).

På Tingvoll ble forsøket gjentatt året etter. Da ble fresinga erstattet med en forplog laget av plogkroppen til Kvernelands Ecomat. Dette ble gjort i samarbeid med utviklingsavdelingen på Kverneland. Denne forplogen hadde skjær som skulle skjære over høymola i hele plogveltas bredde på ca. 6-7 cm dybde. Det ble dette året også tatt med ei ny behandling hvor det ble harvet tre ganger med fem dagers mellomrom før såing (falskt såbed).
Det ble registrert antall høymoler per kvadratmeter før behandling og flere ganger i det nye gjenlegget. Samtidig med denne registreringa ble høymole, annet ugras og kulturveksten høstet, tørket og veid, og registrert som biomasse per kvadratmeter.

Vi var ikke helt fornøyd med hvordan forplogen av Ecomat fungerte, derfor ble det laget en kniv som skar til 6-7 cm dybde i hele veltebredda. På Mysen ble det i 2009 lagt opp et forsøk hvor vi kjørte med og uten denne kniven, med og uten forplog og til 16 og 24 cm pløyedybde.På dette feltet ble det ikke sådd noen kultur etter harving og her ble antall høymoler telt før behandling og flere
ganger i ukene etterpå.

Resultater

Ved fornyelse etter førsteslåtten (sommerfornyelse) ble det talt opp flere høymoleplanter utover sommer og høst, både fra gamle røtter og spirer fra frø, enn når gjenlegget ble gjort om våren. Det var samme resultat både i 2007 og 2008. Det gjaldt også biomasse. Året etter var forskjellen nesten borte. Det var fra 2 til 7 ganger så mange høymoleplanter som spirte fra frø enn fra rotbiter.
Sommerfornyelse ga mindre avling etter fornyelsen både første og andre året, men da er ikke eventuell førsteslått medregnet. Bruk av
dekkvekst (bygg) ga i de fleste tilfeller mindre høymole. Dekkveksten ga noe varierende, men små utslag på engavlinga på de tre stedene. 

Bruk av falskt såbed i sammenheng med fornyelse ble prøvd på Tingvoll i 2008. Om sommeren reduserte det både nyspirt høymole og andre ugrasarter, og økte arealet som ble dekket av engvekster. Dette var motsatt i forbindelse med fornying om våren. Året etter var det fortsatt færre høymoleplanter der en hadde falskt såbed ved sommerfornyelse, mens det var liten forskjell der det var fornyet om våren. Engavlinga ble mindre etter falskt såbed om våren, men påvirket den ikke om sommeren.

Om en kuttet høymola før pløying, hadde liten, og ulik virkning på ugras og engavling. Fresing er dessuten en for dyr metode. Forsøket
i Mysen i 2008 viste at det spirte færre høymoleplanter fra røtter der en pløyde på 24 cm enn 16 cm (65 prosent reduksjon), og færre der en brukte forploger enn uten (28 prosent reduksjon). 

Dyrkingstips

Når en i praksis skal bestemme seg for om hvordan og når en skal legge om engarealer, er det flere faktorer en må ta hensyn til. Det første er hvor mye høymole og andre ugras det er i enga. Er det så mye høymole at høymolemassen utgjør mer enn fem prosent av høstet masse, går det ut over kvaliteten på fôret og fordøyelsen til kua, og da bør en absolutt fornye. Er det mye stein, vil mange kvie seg for å pløye. Tenker en langsiktig, blir steinproblemet mindre for hver gang en fjerner stein etter pløying og harving. Fornying med rotorharv eller fres blir lite vellykket der en ikke bruker glyfosat før jordabeiding. 

Erfaringene fra disse forsøkene tilsier at det er mest fornuftig å fornye på våren. Imidlertid kan arbeidssituasjonen på garden tilsi at det er bedre å gjøre det på et annet tidspunkt. Er enga dårlig, er det større grunn til å foreta fornying om våren enn om det er mulig å ta en brukbar førsteslått. Våre resultat ga skuffende effekt av det å bruke falskt såbed, men dette er det behov for å gjøre nye forsøk på for å verifisere bedre. I motsetning til falsk såbed var det i våre forsøk en fordel å bruke dekkvekst. Om en skal la dekkveksten (bygg) stå til den er modent eller høste den som grønnfor, må avgjøres av om en har mulighet for å treske og tahånd om kornet eller om det er behovfor fôr.

Når en pløyer er det viktig, både ut i fra bekjempelse av høymole og annet ugras, å bruke forploger og rulleskjær. Pløyedybden bør være minst 20 cm. Det kan være aktuelt å brakke enga før pløying dersom det er mye kveke og høymole. Da er det en fordel å bruke en kraftig kultivator med gåsefotskjær.

Zaller, J.G. 2007 Seed germination of the weed Rumex obstifolius after on-farm conventional, biodynamic and vermicomposting of cattle manure. Annals of Applied Biology 151 (2007) s. 245-249

Les mer

Heggset, S. m.fl. 2020. Lurt å fornye langvarig eng? Buskap nr. 6, 2020

Renna, R. 2021. Såvare til økologisk eng - sats på kløveren. NLR Nord Norge