UGRAS: Høymole er et omfattende problem i eng og beite over hele verden. Foto: Anita LandUGRAS: Høymole er et omfattende problem i eng og beite over hele verden. Foto: Anita Land

Hvordan bli kvitt høymola

Erfaringer med høymole fra økologisk drift i Sør-Trøndelag.

Kjært barn har mange navn. Høymola (Rumex longifolius) har mange navn, som storsyre, hummelstelk, høymugle m.m. Det er vel tvilsomt om denne planten noen gang har vært regnet som kjær, i hvert fall har mange oppfattet den som et av de mest problematiske ugras både i konvensjonell og økologisk eng- og beitedyrking i lang tid. I ØkoKOST-prosjektet har gardbruker Eivind Bakk i Sør-Trøndelag vært en av deltakerne. Gården Sørstu Øyås, ligger 150 meter over havet i Melhus kommune. Bakk har en allsidig produksjon med både grønnsaker, korn, potet og eng- og beitearealer. Omleggingen til økologisk drift foregikk fra 1993–97 og han har gjort seg en del nyttige erfaringer om hvordan man kan lykkes i å holde høymola i sjakk.

Forebyggende

Dette er absolutt det viktigste tiltaket i kampen mot høymola. Det er viktig å ta ondet ved roten, bokstavelig talt, og aldri la høymola få overtaket.

Pløying

Det viktigste forebyggende tiltaket er god pløying, bruk forplog, med påfølgende vekstskifte. Erfaringen til Eivind Bakk er at pløying 2 år på rad, sammen med vekstskifte, gir et godt resultat. Hver enkelt høymoleplante produserer ca. 9 000 frø, så ikke gi høymola muligheten til å stå og frø seg. Frøene har ei maksimal spiredybde på 6 cm, og rotbiter fra enda dypere lag, derfor er det viktig å få til ei god og tett pløying med torvlaget plassert djupt slik at frø og rotrester ikke kan spire. Røtter av høymole vil tørke ut og råtne ved en slik handtering, men frøene kan dessverre være spiredyktige i flere tiår selv om de ligger godt nedmolda i jorda.

Brakking

Brakking kan virke bra dersom pløyinga ikke har tatt knekken på høymola. Eivind Bakk brakker gjerne om våren, og tar en avling etter brakkinga av vekster som ikke krever så lang sesong for å gi bra avling. Oppskriften er da å harve flere ganger med 10 –12 dagers mellomrom slik at rotugraset får tid til å spire mellom hver behandling. Høymole og annet rotugras vil sultes ut ved at rota flere ganger kuttes og rykkes opp av jorda etter vekststart. Det er mest gunstig å foreta brakking under tørre vekstforhold, men Bakk mener at det ikke er særlig negativt om en får en regnskur og bare øvre deler av jordlaget blir oppfuktet. Høstbrakking er også aktuelt, men som regel mindre effektivt enn brakking om våren.

Eng

Høymola liker næringsrik jord, og trives godt der det er overskudd på næring. Ved etablering av eng er det viktig å få ei god og jamn fordeling av gjødsla.

I økologisk drift er det sjelden at det blir overskudd på næringstilførsel i jorda, og mange øko-bønder har erfart at høymola vil tynnes ut etter en omlegging fra konvensjonell drift. Enkelte hevder også at dette problemugraset blir helt borte etter en del år med økologisk drift. Bakk har også gjort den erfaringen at høymola blir mindre dominerende, hver enkelt plante blir spedere og mindre motstandsdyktig overfor naturlige fiender. Bakk har observert at røttene til høymola ofte er angrepet av ”rotmark” i økologisk eng.

Luking

Luking av høymole i ”rotlausuka” er effektivt, men arbeidskrevende dersom det er mange planter. Det er absolutt enklest å luke i ung eng når jorda ennå er laus og høymolrota ikke sitter for hardt. Tidspunktet varierer avhengig av utvikling på høymola, men mange har erfaring med at det er lettest å luke høymola like etter stengelstrekking, samtidig som jorda er godt oppfukta i rotskiktet. Bakk setter gjerne av 1 – 2 dager rundt 1. juli til luking i enga.

Unngå frøspredning

Pussing etter nedbeiting av enga og kantpussing før høymola og annet rotugras får frødd seg, er også en god kontrollstrategi. Frøene sprer seg lite med vinden, så det er ikke alltid riktig å gi naboen skylda dersom problemet øker. I husdyrgjødsellageret er det helst i skorpelaget at frøene overlever. Med tett forbindelse mellom lager og husdyrrom kan omrøring og luftkompostering i løpet av vinteren tyne mer av frøene.

Beite

På beiter som er vanskelige å vende med plogen er luking og bruk av beitepusser mest aktuelt. Puss beitene minimum 2 ganger. Bakk har god erfaring med å bruke beitepusser minst to ganger i sesongen. Pass på at plantene ikke har kommet for langt i utvikling slik at modne frø blir spredd med beitepusseren. Vær også klar over at frøene kan modnes etter slått/pussing dersom plantene har fått tid til å utvikle frø. Det kan også være effektivt å bruke forskjellige dyreslag, for eksempel sau og hest, til å pusse beitene etter at kyrne har beitet.

Byhøymole kan bli et problem

Eivind Bakk har lagt merke til at byhøymola (Rumex obtusifolius) har gjort mer av seg de senere år. Erfaringen hans er at denne planten er enda tøffere enn den vanlige høymola og vanskeligere å bekjempe. Foreløpig er det bare mindre arealer på Sørstu Øyås som er infisert av byhøymola. Det er for tidlig å si om dette kan utvikle seg til et stort problem, men Bakk følger utviklingen av byhøymola med en viss bekymring. I følge beskrivelsen i Korsmos ugrasplansjer er dette en merkeplante for næringsrik leirjord.

Oppsummering

Forebygg og ta ondet ved roten, unngå frøspredning. I økologisk drift kan det virke som om problemet blir mindre etter hvert som lett-tilgjengelig næring i jorda blir mer begrenset. God jordarbeiding, vekstskifte, luking og pussing før høymola setter frø er effektiv bekjemping. Godt utvokst høymole med vedrik, grov struktur gir dårlig pakking i siloen, og som høy vil den tørke sent og fôrverdien blir dårlig.

Les mer

Dierauer, H. 2018. Dock control. Combining the best methods for successful control. Technical guide no. 1718, FiBL

Grøtta, M. 2023. Mekanisk ugraskamp på høsten. NLR Nordvest, 8.9.2023

Renna, R. 2021. Rotlausveka. NLR Nord-Norge

Ståhl, P. 2018. Rotogräs. Jordbruksinformation 13 - 2018. Jordbruksverket

Zaller, J.G. 2007 Seed germination of the weed Rumex obstifolius after on-farm conventional, biodynamic and vermicomposting of cattle manure. Annals of Applied Biology 151 (2007) s. 245-249

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no