Nettside for
økologisk landbruk
Ulike tuper  squash og gresskar. Foto: Kirsty McKinnonUlike tuper squash og gresskar. Foto: Kirsty McKinnon

Gresskar

Gresskar stammer opprinnelig fra Mexico og Peru. Planten kom til Europa på 1500-tallet, men først på slutten av 1800-tallet bredte dyrkingen av gresskar seg fra herskapshagene ut til mer alminnelige borgere. Dagens produksjon er delt: det produseres gresskar til konsum, gresskar til Haloween, pyntegresskar og gresskar til konservesindustrien.

Betegnelsen gresskar brukes oftest om fruktene av Cucurbita maxima. Enkelte gresskar hører til artene C. moschata og C. ficifolia. C. ficifolia blir brukt som grunnstamme for agurk og melon for å unngå rot- og stengelsykdommer.

Vekstskifte

Gresskar er ikke vanskelig å plassere i vekstskiftet siden planten ikke har felles sykdommer med andre kulturveksterr.

Jordforhold og klima

Gresskar er en varmekrevende plante som setter pris på gode leforhold og fullt solskinn. Plantene trives best på veldrenert, moldholdig jord. Plantene tåler ikke frost og kan få kuldestress i kalde perioder, noe som ytrer seg med gulfarging av bladene.

Typer og sorter

Det er sorter av av C. maxima som dyrkes mest i Norge. Sortene av disse kan gi både store og små frukter, i mange forskjellige farger. Noen av de mest vanlige typene er Hokkaidogresskar. Sorter av C. moschata er noe senere i utviklingen og mer varmekrevende enn sorter hørende til C.maxima.

Ulik vokseform

Gresskar kan deles i grupper etter vekstform. Det finnes krypende og buskete typer. De kan også deles opp etter forskjellige typer av frukter: store kjøkkengresskar, store gresskar av Haloweentype, samt en rekke mindre gresskar, for eksempel Hokkaidotyper, Butternuttyper, m.fl. Alle disse gresskarene kan spises.  Pyntegresskar er ikke spiselige.

Marked

Sortsvalget bør tilpasses etter markedet. De små spisegresskarene er lettest å selge ved en størrelse på 1-1,5kg, mens gresskar av Haloweentypen skal være vesentlig større, 10-20 kg. De aller største gresskarene er vanskelige både å høste, transportere og omsette.

Jordarbeiding og etablering

Gresskar er følsom overfor strukturskader i jorda, derfor bør jorda være løs. Det anbefales  oppal og utplanting. Jorda bearbeides godt og forholdsvis dypt før såing eller planting. Det kan være aktuelt med for eksempel dybdeharving, etterharving, kjøresporløsning, samt jevning av overflaten.

Rekke- og planteavstand

De rankende typene av gresskar krever god plass. To meter mellom rekkene og 1-1,5 m mellom plantene i rekken er passende, dvs. 330-500 planter per daa. De buskete typene kan gro på noe mindre rekkeavstand på 1-1,5 m og 1 m planteavstand, dvs. 700-1 000 planter per daa.

Oppal og utplanting

Gresskar kan sås ut når jordtemperaturen har nådd 10˚C, men det krever svæt lunt klima for at etableringen blir optimal ved såing. Utplanting er en mer sikker etableringsmetode enn direkte såing. Det anbefales derfor utplanting, særlig for sorter med lang vekstsesong. Planter til utplanting ales opp i 6-10 cm jordpotter i veksthus. Det sås ett frø per potte i starten av mai. Omtrent 3 uker etter, når plantene har fått 1-2 varige blader, kan de plantes ut etter herding. Utplantingen kan skje i slutten av mai. Utplanting senere på sommeren kan føre til lavere avling og umodne frukter.Etter utplanting bør plantene dekkes med fiberduk i en periode.

Vanningsbehov

Vanning er nødvendig ved utplanting, inntil plantene har etablert seg i nytt miljø. Vanning kan også være nødvendig i en varm ettersommer av hensyn til størrelsen på gresskarene. Dessuten forebygger vanning angrep av meldugg. Til styring av vanningen kan man bruke tensiometer.

Gjødsling

Gresskar krever ikke mye gjødsel. Plantene har størst næringsbehov på sensommeren. Organisk gjødsel utnyttes godt etter å ha fått tid til omdanning. Gresskar gror godt etter nedpløying av kløver eller der det har vært tilført inntil 4 tonn husdyrgjødsel eller 7 tonn talle per daa om høsten. Alternativt kan det tilføres 4 tonn gylle per daa om våren.

Ugras

Jorda bør være helt fri for rotugras.

Før planting/såing

Når gresskar etableres sent, kan man bruke «falsk såbed». Bedet harves opp minst 10-14 dager før planlagt såing eller planting. Like før såing eller planting harves bedet opp igjen, slik at nylig spiret frøugras moldes ned.

Etter planting/såing

Kulturen kan radrenses, men en må nok også regne med noe håndluking. Plantene blir fort for store til å kunne radrenses. En alternativ metode til å regulere ugras ved utplanting er å legge et lag av 15-20 cm grasklipp ut på bedet like før plantingen. Deretter plantes det direkte gjennom grasklippet ned i jorda.

Graset har flere funksjoner: det holder ugraset nede, det fungerer som gjødsel, det holder jordtemperaturen jevn og stimulerer organismer i jorda som fører til jordstrukturforbedring. Dessuten vil plantene stå i en liten fordypning hvor de er beskyttet mot vind.

Sykdommer og skadedyr

Rotbrannsopper: Ved såing i for kald jord kan gresskar angripes av forskjellige rotbrannsopper (Pythium, Fusarium)

Meldugg angriper bladene og får veksten til å stoppe opp. Den trives særlig når en fuktig periode avløses av en varm og tørr periode. Planter som får nok vann angripes ikke så lett. Symptomer vises som et hvitt, melet belegg på bladene, men enkelte sorter kan også angripe fruktene.

Agurkbladskimmel (Pseudoperonospora cubensis) er ikke så alvorlig og aggressiv for gresskar som for agurker. Symptomer på skimmelangrep er små, lyse felt som senere blir brune og omgitt av en lys ring. I verste fall blir bladene helt brune og tørker inn. Det er store sortsforskjeller med hensyn til mottakelighet. Unngå nærhet til agurker og sylteagurker.

SneglerUnge, nyplanta gresskarplanter kan angripes av snegler. Det finnes flere kjemiske midler mot snegler som er godkjent i økologisk produksjon, for eksempel Ferramol.

Høsting, lagring og klargjøring

Gresskar som skal lagres må være fullmodne ved høsting og de bør høstes med stilk.

Høstingen begynner normalt i september, men kan fortsette inntil den første nattefrosten svir bladene. Gresskar som er utsatt for frost kan ikke lagres lenge, og det anbefales å være ferdig med høstingen til første natt med frost.

Modning

Gresskarene er modne når stilken mister fargen og danner korkvev og når skallet blir så hardt at en negl ikke etterlater trykkmerke. Under høstingen må en unngå sår på gresskarene, siden sår og rifter i skallet er inngangsvei for råtesopp.

Sårheling

Blir gresskarene såret under høstingen, bør sårheling skje ved noen dagers oppbevaring i 27-30˚C og 80 % relativ fuktighet.

Oppbevaring

Modne gresskar kan generelt oppbevares opp til 6 måneder ved 10-12˚C (maksimum 14˚C)og en relativ fuktighet på 60-70 %.

Gresskar kan oppbevares på hyller eller i kasser. Hvis de oppbevares i store kasser, skal de være godt modne og harde for ikke å skade hverandre og dermed forårsake råtning. Haloweengresskar selges fram til 31.oktober.

Gresskar må ikke ha jord på seg når de selges.

Antall gresskar per plante

Man kan regne med å høste 1-3 gresskar per plante for store gresskar og 4-8 stk for små typer.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no