Nettside for
økologisk landbruk
Squash

Squash

Squash hører til gresskarfamilien.

Squash (Cucurbita pepo) stammer fra Sør-Amerika og tilhører gresskarfamilien Cucurbitaceae. Fra indianerne har amerikanere lånt navnet fra den opprinnelige betegnelsen «askutasquash», som betyr «noe som kan spises rått». Amerikanerne kaller de tynnskallete og vannholdige fruktene for ”summer squash” (squash eller sommersquash) og de tykkskallete og faste for ”winter squash” (gresskar eller vintersquash). I grove trekk kan man si at squash betegner de sortene som har kort holdbarhet og gresskar betegner de sortene som har lengre holdbarhet og kan lagres til vinterbruk.

Vekstskifte

Squash er lett å plassere i vekstskiftet siden den ikke har felles sykdommer med andre dyrkete planter. 

Det bør være 4 - 6 års avstand mellom dyrking av squashvekster på samme sted. Kulturen er meget følsom for strukturskader i jorda, man skal derfor være oppmerksom på pakket jord som en foregående vekst kan etterlate. Squash vokser godt etter kløver.

Jordforhold og klima

Squash er en varmekrevende plante som ikke tåler frost. Planten trives i gode leforhold, i fullt solskinn, på veldrenert, moldholdig jord med et godt næringsinnhold. Kalde, lavtliggende arealer og meget tung leirjord med tilbøyelighet til skorpedannelse egner seg ikke til dyrking av squash. 

Typer og sorter

Det er mange sorter å velge mellom og de velges etter farge, form og størrelse. Squashplanter kan være både buskete og rankende.  Til økologisk produksjon er det spesielt viktig å vurdere sortens sunnhet, dvs. motstandsdyktighet overfor soppsykdommer og tilpassing til kjølig norsk klima. Squash bestøves av bier og en god bestøving er nødvendig for å oppnå velformede frukter.

Jordarbeiding og etablering

Jorda skal være løs for å få en god vekst. Jorda må bearbeides godt og forholdsvis dypt før såing eller planting. Det kan være aktuelt med for eksempel dybdeharving, etterharving, kjøresporløsning, samt jevning av overflaten. Squash kan etableres enten som sådd eller plantet kultur. Dyrking kan med fordel skje på bed. Med hensyn til lettere ugrasregulering anbefales planting. En plantet kultur er også mer ensartet.

Planter bør herdes innen utplanting. Squash plantes ut for hånd. Det kan plantes på udekket eller plastdekket bed. Før planting bør det enten merkes av hvor hullene skal lages eller de er laget i forveien. Ved dyrking på plast øker jordtemperaturen og ugrasregulering i rekken blir forenklet. Siden squashplantene ikke tåler frost, kan de holdes dekket med fiberduk til faren for nattefrost er over.

Såing og planting

Direktesåing kan skje når jordtemperaturen har nådd 10˚C, men det er en fordel å vente litt. Den optimale spiretemperaturen er mellom 20 og 25˚C. Det er en fordel å så på bed dekket med svart plast. Det er også mulig å så i riller dekket med klar plast. Dette hever jordtemperaturen og fremmer spiringen. Det bør sås dobbelt så mange frø som ønsket planteantall. Sådybden er 2-3 cm. Squash kan dyrkes med en rekkeavstand på 1,0-1,5 meter og planteavstand på 0,75-1,0 meter.

For en tidligkultur kan squash såes i veksthus i 6-10 cm jordpotter. De plantes ut når de har 2-3 blader. Squash bestøves av bier og en god bestøving er nødvendig for å oppnå velformede frukter. Hunnblomster utvikles normalt under gode værforhold. Under kalde og fuktige forhold kan planten begynne å utvikle utelukkende hannblomster. Hunnblomster er nødvendig for fruktsettingen.

Vanningsbehov

Plantene vannes ved utplanting, men generelt gjelder det for både sådd og utplantet squash at man skal være noe forsiktig med vanning for å fremme fruktsettingen. For mye vann kan gi for mange blader og for få frukter. Når fruktutviklingen er i gang er vannbehovet større. Da bør en vanne for å unngå at fruktene avstøtes. Vanning i tørre perioder kan forebygge angrep av meldugg.

Gjødsling

Squash er en middels krevende vekst. Næringsbehovet er 12-15 kg nitrogen, 3 kg fosfor og 15 kg kalium per daa. Størst er næringsbehovet på ettersommeren, hvor organisk gjødsel utnyttes godt. Organisk gjødsel er tungløselig, men på ettersommeren har den fått tid til å omdannes.

Ugras

Jorda bør være helt fri for rotugras. Når squash etableres sent, kan man bruke metoden «falsk såbed».

Kulturen kan radrenses, men en må nok også regne med noe håndluking. Det er viktig å ikke komme tett på plantenes røtter ved radrensingen. Planter blir fort for store til å kunne radrenses. En alternativ metode til å regulere ugras ved utplanting er å legge et lag av 15-20 cm grasklipp ut på bedet like før plantingen. Deretter plantes det direkte gjennom grasklippet ned i jorda. Graset har flere funksjoner, delvis holder det ugraset nede, delvis er det gjødsel, delvis holder en jevn temperatur i jorda og delvis stimulerer det organismer i jorda, noe som fører til strukturforbedring. Dessuten blir squashplantene stående i et lite hull hvor plantene er beskyttet mot vind.

Sykdommer og skadedyr

Rotbrannsopper: Ved såing i for kald jord kan den angripes av forskjellige rotbrannsopper (Pythium, Fusarium)

Agurkbladskimmel (Pseudoperonospora cubensis) er ikke så alvorlig og aggressiv for squash som for agurker. Symptomer på skimmelangrep er små, lyse felt som senere blir brune og omgitt av en lys ring. I verste fall blir bladene helt brune og tørker inn. Det er store sortsforskjeller med hensyn til mottakelighet.

Meldugg er særlig et problem i tørre, varme perioder og på lune, innelukkede arealer, samt på plastdekket bed. Symptom på angrep er et hvitt, melet belegg på oversida av bladene. Eldre planter ødelegges fullstendig. Derfor kan man hindre noe av problemet med meldugg ved å plante flere hold, så det alltid kan høstes på nye planter. Angrep kan også forebygges ved vanning i tørre perioder. Planter som får nok vann angripes ikke så lett.

Kuldestress: Squashplantene kan i kalde perioder få gule blader, fordi de blir kuldestresset. Små, råtne frukter og frukter som ikke er fylt i spissen kan oppstå som følge av at det er for mange frukter på planten. Da klarer ikke planten å forsyne alle fruktene med vann og næring.  

Squash angripes kun av få skadedyr. Nysådde og nyplanta felt kan ødelegges av fugler. Angrep kan forebygges ved å dekke dem med fiberduk eller insektnett eller bruk av forskjellige avvergingsmidler (for eksempel fugleskremsel).Men har fugler funnet ut at det er lett tilgjengelig føde, er det svært vanskelig å holde dem unna.

Et annet problem, spesielt i unge planter, er angrep av snegler. Det finnes flere midler mot snegler som er godkjent i økologisk produksjon, for eksempel Ferramol.

Høsting, lagring og klargjøring

Høsting av squash skjer normalt i perioden fra juli til oktober, omtrent 5-6 uker etter utplanting. Fruktene utvikler seg meget hurtig. Under optimale forhold går det bare ei uke fra blomstring til det utvikler seg en frukt på 500 g.

Unge planter gir frukter med best kvalitet, derfor bør man etablere nye hold fortløpende. For å oppnå et høyt utbytte kreves det fortløpende høsting av salgsklare frukter og fjerning av de gamle som ellers vil hemme utviklingen av nye frukter. 

Avlange squashfrukter høstes når de er 12-20 cm lange og ca. 4 cm i diameter. De kan holde seg minst 2 uker på kjølelager ved 7˚C og 90-95 % luftfuktighet. Ved temperaturer under 5˚C vil det oppstå kuldeskader. Fruktene må dekkes med folie for å unngå uttørking.

Les mer:

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologiskdyrking av frilandsgrønnsakerBioforsk TEMA nr. 13, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no