Squash

Squash

Squash hører til gresskarfamilien

Botanikk og historie

Squash tilhører gresskarfamilien Cucurbitaceae og slekten Cucurbita. Kjennetegn for slekten er klatretråder og gule blomster. Slekten består av 10 arter, hvorav halvparten spiller en rolle i dyrket kultur som grønnsak til ferskt konsum eller vinterlagring. Til ferskt konsum høstes fruktene umodne og med tynt skall og grupperes i typen «sommersquash».  Frukten er variabel i form og oftest har de en busket vekst. «Vintersquash» høstes med tykt skall og så store som mulig. Frukten er oftest rund/oval og veksten slyngende, opp til fire meter lang.

Navnet på sorten av squash brukes oftere enn artsnavnet ettersom dette blir handelsnavn. De tre squash-artene som det dyrkes mest av i Nord-Europa er følgende:

  • C. Pepo – Mandelgresskar. Blad bred egg-oval form. Fruktstilk kantet. Variabel frukt.
  • C. moschata – Moskusgresskar. Planten med mykere hår enn på de andre artene. Fruktstilk dypt furet.
  • C. maxima – Centner gresskar. Blad rundaktig og fruktstilk rund.

Squash stammer fra tropisk Sentral-Amerika. Den inngår tradisjonelt i samdyrking med mais og bønner, slik dyrking kalles «De tre søstre». Squash er en forkortelse på engelsk av «askutasquash» med indiansk opprinnelse, som viser til noe som spises rått. Både blad, blomst, frukt og frø er spiselige deler av squash. Squash har funnet innpass i Europa via USA og Italia. Derfor er «squash» til sammen med det italienske «zucchini» oftest brukt. Det franske synonym «courgette» er også kjent og forbundet med det franske kjøkken til retten Ratatouille. På spansk heter squash «calabazin» som betyr «lite gresskar», noe som stemmer godt med botanisk taksonomi.

Vekstskifte

Squash er lett å plassere i vekstskiftet siden den ikke har felles sykdommer med andre dyrkete planter. Det bør være 4 - 6 års avstand mellom dyrking av squashvekster på samme sted. Kulturen er meget følsom for strukturskader i jorda, man skal derfor være oppmerksom på pakket jord som en foregående vekst kan etterlate. Squash vokser godt etter kløver.

Squash trives også som toppkultur på en kompostranke. Det spiller ingen rolle om komposteringsprosessen ikke er ferdig ettersom planta er en varmekjær vekst. I sørlige strøk kan samdyrking med tidlige kulturer som nepe og reddik være aktuelt. Løk kan også inngå i en polykultur med grupperte vekster, se mere under planting.

Jordforhold og klima

Squash er en varmekrevende plante som ikke tåler frost. Planten trives i gode leforhold, i fullt solskinn, på veldrenert, moldholdig jord med et godt næringsinnhold. Kalde, lavtliggende arealer og meget tung leirjord med tilbøyelighet til skorpedannelse egner seg ikke til dyrking av squash. 

Typer og sorter

Det er mange sorter å velge mellom og de velges etter farge, form, størrelse og bruk. Squashplanter kan være både buskete og rankende. Til økologisk produksjon er det spesielt viktig å vurdere sortens sunnhet, dvs. motstandsdyktighet overfor soppsykdommer og tilpassing til kjølig norsk klima. Under gode klimatiske forhold utvikler blomstene seg til frukter. Under kjølige, fuktige klimaforhold kan det utviklingen stoppe opp eller fruktene bli deformerte - særlig om blomstene ikke er pollinerte. Bier og humler er oftest pollinatorer til squash-blomstene.

På det norske markedet er mye å velge mellom:

  • pepo – grønne og gule avlange sorter, ufo-formete, runde, krumhalset og spaghettisquash
  • maxima – hubbard-sorter, uchiri-sorter, tyrkisk turban og mange pyntegresskar
  • moschata – butternut squash, flaskegresskar

Jordarbeiding og etablering

Jorda bør være løs for å få en god vekst. Jorda må bearbeides godt og forholdsvis dypt før såing eller planting. Det kan være aktuelt med for eksempel dybdeharving, etterharving, kjøresporløsning, samt jevning av overflaten. Squash kan etableres enten som sådd eller plantet kultur. Dyrking kan med fordel skje på bed. Med hensyn til lettere ugrasregulering anbefales planting. En plantet kultur er også mer ensartet.

Squash plantes ut for hånd. Det kan plantes på udekket eller plastdekket bed. Før planting bør det enten merkes av hvor hullene skal lages eller de er laget i forveien. Ved dyrking på plast øker jordtemperaturen og ugrasregulering i rekken blir forenklet. Alternativt kan det også spres grasklipp, se mere under avsnittet om ugras.

Siden squashplantene ikke tåler frost, kan de holdes dekket med fiberduk til faren for nattefrost er over.

Såing og planting

Frø av squash er relativt store og må såes to-tre cm dypt. Oppal inne er det sikreste. De fleste anbefaler 10-15 cm store potter (minst en liter jord), jordtemperatur på 15 °C og lufttemperatur på 23-25 °C. Enkelte mener at det går an med mindre potter og inntil 5 grader mindre, men da må plantene kunne plantes ut tidligere, med bare få blader. Squash følger vekstkurven for agurk, som plantes med 5-6 utviklete blad. Dette er også en god praksis for squash. Oppalstida er tre til fire uker. Småplantene må herdes noen dager før utplanting og gjerne dekkes med fiberduk under herding og etter nyplanting. Potter av papp gjør plantingen enklere, fordi de kan plantes med ut.

Planteavstand for buskete sommersquash er 75 cm, 150 cm for rankete vintersquash. Rekkeavstand bør helst være 1-1,5 meter. I polykultur kan det velges tettere planting og 120-150 cm avstand til neste squashgruppe. For å sikre passe jordtemperatur fra start kan det plantes i svart plast.

Squash kan også såes direkte parvis hvor jorda er dekket av klar plast.

Vanningsbehov

Plantene vannes ved utplanting, men generelt gjelder det for både sådd og utplantet squash at man skal være noe forsiktig med vanning for å fremme fruktsettingen. For mye vann kan gi for mange blader og for få frukter. Når fruktutviklingen er i gang er vannbehovet større. Da bør en vanne for å unngå at fruktene avstøtes. Vanning i tørre perioder kan forebygge angrep av meldugg.

Gjødsling

Størst er næringsbehovet på ettersommeren under fruktutviklingen. Kompost og annen fast, organisk gjødsel, innarbeidet før planting, vil da være på plantetilgjengelig form og passer derfor bra til økologisk squashdyrking. Næringsbehovet er 12-15 kg nitrogen, 3 kg fosfor og 15 kg kalium per daa.

Ugras

Jorda bør være helt fri for rotugras. Når squash etableres sent, kan man bruke metoden «falsk såbed».

Kulturen kan radrenses, men en må nok også regne med noe håndluking. Det er viktig å ikke komme tett på plantenes røtter ved radrensingen. Planter blir fort for store til å kunne radrenses. En alternativ metode til å regulere ugras ved utplanting er å legge et lag av 15-20 cm grasklipp ut på bedet like før plantingen. Deretter plantes det direkte gjennom grasklippet ned i jorda. Graset har flere funksjoner, delvis holder det ugraset nede, delvis er det gjødsel, delvis holder det en jevn temperatur i jorda og delvis stimulerer det organismer i jorda, noe som fører til strukturforbedring. Dessuten blir squashplantene stående i et lite hull hvor plantene er beskyttet mot vind.

Sykdommer og skadedyr

Rotbrannsopper: Ved såing i for kald jord kan den angripes av forskjellige rotbrannsopper (Pythium, Fusarium)

Agurkbladskimmel (Pseudoperonospora cubensis) er ikke så alvorlig og aggressiv for squash som for agurker. Symptomer på skimmelangrep er små, lyse felt som senere blir brune og omgitt av en lys ring. I verste fall blir bladene helt brune og tørker inn. Det er store sortsforskjeller med hensyn til mottakelighet.

Agurkmeldugg (Botrytis cinerea) er særlig et problem i tørre, varme perioder og på lune, innelukkede arealer, samt på plastdekket bed. Symptom på angrep er et hvitt, melet belegg på oversida av bladene. Eldre planter ødelegges fullstendig. Derfor kan man hindre noe av problemet med meldugg ved å plante flere hold, så det alltid kan høstes på nye planter. Angrep kan også forebygges ved vanning i tørre perioder. Planter som får nok vann angripes ikke så lett.

Squash angripes kun av få skadedyr. Nysådde og nyplanta felt kan ødelegges av fugler. Angrep kan forebygges ved å dekke dem med fiberduk eller insektnett eller bruk av forskjellige avvergingsmidler (for eksempel fugleskremsel).Men har fugler funnet ut at det er lett tilgjengelig føde, er det svært vanskelig å holde dem unna.

Et annet problem, spesielt i unge planter, er angrep av snegler. Det finnes flere midler mot snegler som er godkjent i økologisk produksjon, for eksempel Ferramol.

Fysiologiske skader: Squashplantene kan i kalde perioder få gule blader, fordi de blir kuldestresset. Små, råtne frukter og frukter som ikke er fylt i spissen kan oppstå som følge av at det er for mange frukter på planten. Da klarer ikke planten å forsyne alle fruktene med vann og næring.

Høsting, lagring og klargjøring

Høsting av squash skjer normalt i perioden fra juli til oktober, omtrent 5-6 uker etter utplanting. Fruktene utvikler seg meget hurtig. Under optimale forhold går det bare ei uke fra blomstring til det utvikler seg en frukt på 500 g.

Unge planter gir frukter med best kvalitet, derfor bør man etablere nye hold fortløpende. For å oppnå et høyt utbytte kreves det fortløpende høsting av salgsklare frukter og fjerning av de gamle som ellers vil hemme utviklingen av nye frukter. 

Avlange sommer-squashfrukter høstes fra de er 10 cm lange og ca. 4 cm i diameter. Høsting stimulerer til mer fruktsetting. De kan holde seg minst 2 uker på kjølelager ved 7 ˚C og 90-95 % luftfuktighet. Ved temperaturer under 5 ˚C vil det oppstå kuldeskader. Fruktene må dekkes med folie for å unngå uttørking.

Vintersquash høstes som moden frukt. Den er moden når den høres hul ut når det bankes på den og når fruktstengelen kjennes hard. La gjerne 5 cm av fruktstilken bli igjen med frukten. Innhøsting skjer rett før frost, når fruktene har hatt maksimal utviklingstid. Fram til innhøstingen kan det være lurt å følge med på at blader ikke legger seg på skallet og gir skade. Vask evt. i vann med litt eddik eller sprit kan hemme sopputvikling og øke lagringstiden. Lufttørking ved 25-32 °C i 10 dager og dernest lagring ved 7-16 °C er passe.

Les mer

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsakerBioforsk TEMA nr. 13, 2014

Lær mer

Suksess med squash! Spiselighage.no

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no