Nettside for
økologisk landbruk
God biologisk aktivitet i jorda danner grunnlaget for god jordstruktur. Foto: Anita LandGod biologisk aktivitet i jorda danner grunnlaget for god jordstruktur. Foto: Anita Land

Har jorda det bra?

Jorda er den viktigste ressursen bonden har. Mange er opptatt av jordkvaliteten, men tidspress gjør at kompromisser ofte vinner fram. Sesongen 2017 har nok satt sine dype spor.

Foto: Kari Bysveen
Foto: Kari Bysveen

Det finnes mange «oppskrifter» på hvordan en kan sjekke jordstrukturen. Det er flere tester som gir ulike poeng, så trekkes det en konklusjon ut fra enkeltresultatene. Det er nyttig å gjennomføre alle testene, men ofte er det noe med forholda som gjør at det ikke er ideelt for akkurat den testen man skal utføre. Det kan være både for tørt og for rått.

Ta med spaden!

Oppfordringen er derfor å ta med spaden så ofte som mulig. Grav noen hull i bakken ned til ca 40-50 cm. Gikk det greit å få ned spaden, eller måtte du trampe hardt på den mange ganger? Er det harde sjikt? Sprer røttene seg slik de skal, eller bøyer de av mot et hardt lag? Er det gryn eller plater? Graver du opp planterester fra i fjor og det lukter vondt kan det tyde på at det er gjort for djup nedmolding, jorda er for tett, eller at det var for mye planterester. Innfiltrerer vannet greit, eller blir det stående? Og ikke minst: Finner du meitemark?

Viktig måleparameter

Meitemarken er faktisk en av de viktigste jordparametrene vi har. I Sverige hevdes det at om du ikke finner 3-4 meitemark i et spadetak, så har jorda di dårlig verdi. Har det vært en tørkeperiode er det færre mark, men et mål bør det være uansett. Meitemarken er viktig fordi den lager mange ganger i jorda som gir god luftveksling og vanninfiltrasjon. Den eter planterester, og er således en god nedbryter. Fresen bør ikke brukes hvert år, og det må legges igjen en del planterester for at meitemarken skal få mat og gjøre en god jobb. Benyttes det i tillegg noe husdyrgjødsel eller kompost blir det riktig stas. I danske forsøk økte antall mark og vanninfiltrasjonen der det var mye panterester.

Meitemark øker omdanningshastigheten på organisk materiale og vanninfiltrasjonen i jorda. Foto: Kari Bysveen
Meitemark øker omdanningshastigheten på organisk materiale og vanninfiltrasjonen i jorda. Foto: Kari Bysveen

Mekanisk jordløsning løser sjelden

Djuptgående jordløsning må utføres når det er tørt nok i bakken, og det er det så og si aldri vår eller høst i Norge. Kjøres det på jorda rett etter jordløsning, pakkes jorda tilbake umiddelbart. Regner det etter jordløsning, transporteres små partikler nedover og tetter porene. Kun i potet, få dager etter setting, har mekanisk jordløsning vist positiv avlingseffekt. Dette nettopp fordi man ikke kjører på jorda før ved hypping cirka én måned senere. Planterøttene har da infiltrert porene som oppstod ved jordløsning.

Jordløsning i andre kulturer før såing har ingen effekt. Med tanke på forbruk av diesel og tid, er det ikke lønnsomt. Forsøk i inn- og utland viser at noen langtidseffekt av jordløsning er det uansett ikke. Biologisk jordløsning med djupe planterøtter kan ha effekt, men også her er resultatene sprikende. Imidlertid etterlater et allsidig plantebestand planterester som igjen gir bedre moldinnhold. Godt moldinnhold har mange positive effekter på jordas struktur og dyrkingsegenskaper. Konklusjonene er derfor – pakkskader er vanskelig å rette opp. Bonden må gjøre alt han kan for å unngå dem.

Pest eller kolera?

Landbruksdrift består av mange valg hele tida, det er fordeler og ulemper med alt. Fresen er et slikt valg. Jord med hard jordarbeiding år etter år blir slått i filler. I grønnsaksproduksjonen brukes fres ofte. Det er faktisk mye bra forebyggende plantevern i dette. Det blir jamnt såbed som blir enklere å radrense, og lett fresing etter ferdig høsting hindrer oppformering av ugras og tar knekken på en del skadedyr. Men jordaggregatene, de små fine gryna, blir slått i filler, og jorda klapper sammen. I tillegg lager fresen mer såle enn plogen. Faren er derfor at jorda blir kompakt ved bruk av fres.

Jordforbedrende tiltak

I samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud og gardbukere, har NLR Viken i Lier jobba mye med bruk av kompost. Etter hvert også med fangvekster etter tidlig høsta kulturer. Dette er kjærkomne tiltak for jord med dårlig vekstskifte. Forhåpentligvis kan jordas moldinnhold stabiliseres eller aller helst øke. Jorda blir mer robust. Interessen for bruk av fangvekster og kompost er økende. Planter skiller ut sukkerholdige stoffer fra røttene. Det gir et bedre jordliv med raskere nedbryting av planterester. God vekst og god variasjon gir mye roteksudater til jorda, og det er grunn til å tro at et aktivt jordliv sannsynligvis har en viss hemmende effekt på enkelte sjukdomsorganismer. Plantemassen som ligger igjen gir verdifull næring til neste års vekst, meitemark og øvrig jordliv. 

Slipptesten

En svært illustrerende øvelse er å ta opp en jordklump omtrent så stor som dybden og bredden på spaden. Studér jordklumpen først. Dersom det er plantevekst, hvordan ser røttene ut? Hvordan sprekker jorda opp? Slipp den så fra cirka én meter ned på en papirsekk. Sortér etter størrelse på aggregatene. Det skal være mest mulig gryn, og minst mulig «flate plater». Øvelsen virker best på leirholdig jord, midt i vekstsesongen når det er plantevekst, og når det verken er for tørt eller vått. Sandjord pakkes mer enn mange trodde tidligere. Enkelte steder har vi funnet digre klumper, ja nærmest flak av hardpakka sand. Slipptesten er best på på leirholdige jordartene, så på sandjord må du legge mer vekt på om du må trampe hardt på spaden eller ikke, såledannninger, rotutvikling, samt meitemarken. 

Aggregatstabiliteten, dvs. jordas evne til å motstå ytre påvirkning som f.eks. slagregn og dermed fare for tilslamming og skorpedanning, bedres med økende moldinnhold opp til 6 %. Økende moldprosent øker også plantas tilgang på vatn. I siltjord har dette liten betydning, da denne jordarten i seg sjøl har god vannlagringsevne. I et 25 cm matjordsjikt vil plantene ha tilgang på 15 mm mer vatn når moldprosenten er 5, sammenlignet med om moldprosenten var på tre.
Aggregatstabiliteten kan sjekkes med bøttetesten. I bøtta til venstre er det undergrunnsjord, fra cirka 45 cm djup. I midten er det jord fra matjordlaget, mens det til høgre er jord fra åkerkanten hvor det alltid er plantedekke. Dess raskere jorda løser seg opp i vannet, dess dårligere er aggregatstabiliteten. Lite moldinnhold gir dårligere stabilitet. Molda virker som en slags svamp, ved at det holder på vatn, og spretter litt ut igjen. Foto: Kari Bysveen
Aggregatstabiliteten kan sjekkes med bøttetesten. I bøtta til venstre er det undergrunnsjord, fra cirka 45 cm djup. I midten er det jord fra matjordlaget, mens det til høgre er jord fra åkerkanten hvor det alltid er plantedekke. Dess raskere jorda løser seg opp i vannet, dess dårligere er aggregatstabiliteten. Lite moldinnhold gir dårligere stabilitet. Molda virker som en slags svamp, ved at det holder på vatn, og spretter litt ut igjen. Foto: Kari Bysveen

Mål aggregatstabiliteten med vann

Det antydes at et moldinnhold på tre prosent er kritisk lågt for å ha ei god dyrkingsteknisk jord, se faktaboks. Moldinnholdet går sakte, men sikkert ned også i norsk matjord, og nedgangen er størst der det ofte er radkulturer, eller ensidig korndyrking. Det tar mange år å bygge opp igjen moldinnholdet. Det er nær sammenheng mellom jordas moldinnhold og aggregatstabiliteten. 

Aggregatstabiliteten beskriver jordas evne til å motstå ytre påkjenninger, slik som slagregn og anna mekanisk påvirkning. Jordtyper med silt og leire slemmes til raskere enn andre jordtyper. Jord med enkeltkornstruktur slemmes til enda raskere. Enkeltkornstruktur kan oppstå når det er lite mold i jorda, eller at jorda er bearbeidet hardt. Skorpedanning er et økende problem. Etter regn eller vatning, flyter finkorna materiale utover og nedover, og små porer tettes. Slik jord eroderes også raskere til vassdraga, hvilket betyr tap av viktige næringsstoffer fra jordet. Hadde jorda hatt bedre grynstruktur, altså at enkeltjordpartikler var festa sammen til større gryn, med organisk materiale, slim fra bakterier og mark, ville tilslemminga blitt mindre. Høstpløying år etter år har i forsøk vist størst forringelse av grynstrukturen.

Vi kan sende inn prøver av jorda for å teste aggregatstabiliteten, men enkle øvelser finnes. Bøttetesten som vist på bildet er alltid fascinerende. På bildet ser du tre gjennomsiktige bøtter med vatn og litt jord fra tre ulike steder i en nettingpose. I bøtta til venstre er det jord fra undergrunnen, fra ca 45 cm djup. I bøtta i midten er det jord fra matjorda rundt den unge potetplanta, og i bøtta til høgre er det jord fra åkerkanten som alltid har plantedekke. 

Vi ser at undergrunnsjorda løser seg opp raskt, og vannet blir grumsete. Vannet i bøtta med jord fra åkerkanten med varig plantevekst, er så og si helt rent! Vannet med matjord er sånn ca midt i mellom. De gode agronomene har aldri likt å dra opp død undergrunnsjord. Bøttetesten kan illustrere hvorfor, nemlig at undergrunnsjorda har mindre mold, noe som gjør at aggregatstabiliteten blir liten. Dermed har den liten motstand mot ytre påvirkinger som her er vatn, men også kjøreskader. Molda virker som en slags svamp, ved at den holder på vatn, og spretter litt ut igjen etter trykk eller belastning. 

Enda litt enklere kan aggregatstabiliten sjekkes med te-siltesten. Ta jord i ei te-sil, og dypp opp og ned i vatn (vatn skal dekke hele jordklumpen) cirka 10 ganger. Er aggregatstabilitene dårlig, vil jorda flyte utover, og sjå litt slimete ut. Er det god aggregatstabilitet, vil du etter samme antall dypp fortsatt sjå at jorda har gryn. Sammenlign også her jord fra toppen av matjorda, undergrunnsjord og åkerkant. 

Bruk nesa

Nesa bør også brukes når man sjekker jorda eller jordstrukturen. Jorda skal lukte god jord, og ikke råttent eller muggent. Lukt på jord der vatn har stått litt, for eksempel etter ei vatningsvogn eller ved inn-/utkjøring på jordet. Her er det lite luft, og det har vært en oppformering av smørsyrebakterier og andre anaerobe bakterier. Det kan også dannes hydrogensulfid, en flyktig gass som er giftig, også for planter. Det er greit at det lukter slik på nevnte punkter, men jorda på selve jordet må lukte god jord. Organisk materiale er kilde for svovel til plantene, men da må det være luft til stede. De gode jordorganismene er det lite av fordi de har fått for lite luft. Her vil omdanning av planterester gå seint, og spirehemmende stoffer dannes. Frigjøringen av næringsstoffer reduseres også. 

Luft er viktig

De som utfører mekanisk radrensing erfarer at veksten skyter fart etter radrensing. I Vestfold viste sesongen 2017 tydelig at mye vatn tetter jorda, og at planteveksten derfor blir dårlig. Plantene lider raskt av mangel på oksygen og næring. Et arsenal av bakterier omsetter gjødsla til plantetilgjengelig næring. De gode bakteriene trenger luft for å gjøre jobben sin. Verdifull nitrogengjødsel omdannes til klimaskadelig lystgass når det er lite luft. Ille for miljøet, og dumt for bondens lommebok. Det skal være nok luft i jorda til at planterester brytes ned innen et år. Dersom plantene som moldes ned har hatt soppskader, er disse potensielle smittekilder til neste års vekst. Pakka jord betyr at de store porene er redusert i størrelse, og det blir lite luft. Dermed settes det i gang nevnte reaksjoner.

Lagelighet og tyngde

Større driftsenheter betyr større maskiner. Og større maskiner er tyngre. I forsøk utført av NIBIO ble sensorer gravd 60 cm ned i bakken påvirket når det ble kjørt med en doning på 20 tonn. Dette kan være en poteopptaker, en tresker, en transporthenger etc. Konsentrer kjøringa på begrensa arealer. Mest mulig jord skal være kjørt minst mulig på. Gode dekk og kjøring under lagelige forhold er viktig. Skal du utføre jordarbeiding/høsting om noen dager, bør jorda være så lagelig som mulig. Har du leirjord og du klemmer på en jordklump fra ca 20 cm djup, bør klumpen smuldre når du klemmer på den.

Fireårig prosjekt ledet av Norsk landbruksrådgiving (NLR) Viken. Prosjektet har blant annet målt jordas motstand med et digitalt penetrometer. Jordarten og jordfuktigheten i jorda gir store utslag på målingene. Graveprøver supplerer penetrometermålingene. Resultatene viser at jordstrukturen ikke er optimal flere steder.

 Artikkelen har tidligere stått på trykk i Gartneryrket og i Grønt i fokus

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no