Ugrasharving av ert. Foto: Steffen AdlerUgrasharving av ert. Foto: Steffen Adler

Redskaper til jordløsning

Slodden brukes etter pløying for å jevne jordoverflata. Slodden er dårlig egnet til å molde ned gjødsel, så husdyrgjødsel og kompost bør spres etter slodding.

Harving

Harver brukes til å smuldre jorda, for å lage såbed og for at mest mulig av næringen i jorda skal bli tilgjengelig for planterøttene. Harving brukes også til nedmolding av husdyrgjødsel, innblanding av planterester og oppriving av frøugras.

Harv med og uten kraftuttak

Det finnes mange ulike harver, både med og uten kraftuttaksdrift. Skålharva er et sleperedskap som kan være aktuelt i økologisk drift ved sin gode evne til å molde ned organisk materiale, men en må være oppmerksom på at jorda kan bli pakket under jordlaget som bearbeides.

Langtindharv til ugras og løsning av jordskorpe

Langtindharver brukes til ugrasharving, men løsner også tett jordskorpe.

Dypløsning

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med dypløsning, som foregår dypere enn vanlig pløyedybde. Dypløsning kan brukes for å øke mineraliseringen i jorda, eller for å løsne pakket jord. Det er svært viktig at det går lang nok tid etterpå til at løsningen får satt seg, før det foretas ny kjøring og ny bearbeiding. Hvis ikke har en brukt mye energi til å ødelegge jord og ikke oppnådd noe positivt.

Kraftige grubbetinder med brede gåsefotskjær kan brukes til dypløsning. Faste kjørespor vil være en stor fordel ved flere gangers kjøring.

Kraftuttaksdrevne redskaper

Kraftuttaksdrevne redskaper har flere fordeler:
 - bedre virkningsgrad
 - mindre kjøring
 - mindre trekkraft nødvendig
 - bedre mulighet til å tilpasse bearbeidingen i forhold til kjørehastighet
 - raskere arbeid

Kraftuttaksdrevne redskaper er imidlertid mer kompliserte, dyrere og tyngre enn sleperedskaper. Ved gal bruk av slik redskap kan jordaggregatene bli knust og jorda pulverisert, noe som kan gi langvarig skade på jordstrukturen. Fuktig jord og høyt turtall på arbeidsorganet øker mulighetene for uheldige virkninger av slik jordarbeiding. Mange meitemark skades ved bruk av jordfres, og rotugras kan bli oppformert ved oppkutting av røtter og utløpere. Dette er uheldig når en lager såbed, men positivt når en vår- eller høstbrakker.

Artikkelen er redigert fra boka Økologisk jordkultur av S. Hansen og K. McKinnon, 1999 (Kun tilgang for norske IP adresser)

Mangerud, K. 2009. Veien til bedre pløying. Oppdragsrapport nr. 4-2009. Høgskolen i Hedmark

Les mer

Bysveen, K. 2020. Skal, skal ikke jordarbeide. innlandet.nlr.no

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no