Uønskede stoffer i husdyrgjødsel
Husdyrgjødsel kan inneholde uønskede stoffer, som tungmetaller, patogener og rester av veterinærmedisin og kjemiske sprøytemidler. Fra gjødsla kan slike stoffer overføres til planter, og i neste omgang ende opp i mat og fôr.
All husdyrgjødsel, både fra økologisk og konvensjonelt husdyrhold, kan ha uønsket innhold. Gjødselvareforskriften inneholder (per januar 2017) kvalitetskrav for innhold av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og tungmetaller, men husdyrgjødsel omfattes ikke av disse kravene.
Uønskete stoffer i husdyrgjødsel kan stamme fra fôret som har gått gjennom tarmen eller fra fjøset i form av strø, fôrrester eller korrodert metallinnredning. Gjødsel fra dyr som er veterinærbehandlet kan inneholde medisinrester. Husdyrgjødsla kan også inneholde sykdomsfremkallende organismer, patogener.
Ikke alle stoffer brytes ned ved lagring og eventuell aerob eller anaerob etterbehandling av husdyrgjødsel. De blir da spredt på jorda sammen med gjødsla. I jord har noen av disse stoffene lang nedbrytningstid, mens andre brytes lettere ned. Nedbrytningstida bestemmes blant annet av stoffets sammensetning, jordfysiske egenskaper, jordliv og temperatur og fuktighet i jorda.
Kilder til tungmetaller i husdyrgjødsel er særlig fôr, men kan også være drikkevann, strø og metallinnredning i fjøset. Analyser av tungmetallinnhold i norsk husdyrgjødsel viser store variasjoner. Flere prøver av fersk gjødsel inneholder større konsentrasjoner enn det som er tillatt i høyeste kvalitetsklasse for organiske gjødsel- og jordforbedringsmidler. Dette gjelder særlig for sink og kobber, i gjødsel fra svin og fjørfe.
Det fins lite kunnskap om innhold av veterinærmedisin i norsk husdyrgjødsel. Felles for alle slike stoffer er at de er biologisk aktive. I utlandet er det gjort noen studier på dette, særlig med fokus på antibiotiske midler og faren for antibiotikaresistente bakterier. Norske forsøk har påvist at veterinærmedisin kan tas opp av planter.
Rester av kjemisk/syntetiske sprøytemidler kan forekomme i husdyrgjødsel fra konvensjonell drift, og slike rester kan gi skade på vekster som dyrkes med slik gjødsel. Blant annet kan de virksomme stoffene klopyralid og aminopyralid, som fins i noen ugrasmidler, gi slik skade. Rester av kjemisk/syntetiske sprøytemidler kan også forekomme i andre organiske gjødseltyper, som kompost eller råtnerest fra biogassanlegg.
På oppdrag fra Mattilsynet og Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) har Bioforsk tidligere gitt ut en rapport om uønskete stoffer i husdyrgjødsel. Nå har NORSØK gitt ut en oppdatert sammenfatning av innholdet i rapporten, i form av en NORSØK Faginfo.
Serikstad, G.L., K. McKinnon & T. Eggen 2016. Uønskete stoffer i husdyrgjødsel. NORSØK Faginfo nr. 7, 2016.
Serikstad, G.L., K. McKinnon & T. Eggen 2012. Uønskete stoffer i husdyrgjødsel. Konvensjonell husdyrgjødsel brukt i økologisk drift – er det problematisk? Bioforsk Rapport Nr. 28, 2012.
Les mer
Almvik, M. m.fl. 2024. Funn av rester av plantevernmidler i organiske gjødselvarer i 2023. Overvåking- og kartleggingsprogram. NIBIO Rapport nr. 67, 2024
Bünemann, E.K. m.fl. 2024. Do contaminants compromise the use of recycled nutrients in organic agriculture? A review and synthesis of current knowledge on contaminant concentrations, fate in the environment and risk assessment. Science of the Total Environment 912 (2024) 168901
Fløistad, E. 2024. Nye målinger viser at nedbryting av av klopyralid tar lenger tid enn antatt. nibio.no, 5.11.2024
Pommeresche, R. m.fl. 2017. Biologiske metoder for nedbrytning av medisinrester i gjødsel. NORSØK Rapport nr. 11, 2017
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no