Innsatsfaktorer som gir positiv miljøeffekt

Bakgrunn

Økologiprinsippet innebærer at man prøver å ligge nært naturens eget kretsløp med få innsatsfaktorer, derfor avstår økologisk drift fra naturfremmede driftsmidler som ofte innebær en energikrevende fremstilling.   

En oversikt fra California viser at økologiske gårdbrukere oftere installerer små fornybare energisystemer enn andre i landbruket.

En oversikt fra Europa med sammenligning økologisk og ikke-økologisk drift, viste i mer enn 90 % av studiene at økologisk landbruk hadde lavest energiforbruk på vekst- og skiftesnivå. Energibruk på gårdsnivå, viste i alle studiene, lavest forbruk på økologiske gårder. Avlingsnivået var lavere på øko-bruk, men energieffektiviteten var likevel høyere på øko-gårdene i 71 % av sammenligningene. Det inngikk 46 studier.

Gjødsel

Fremstillingen av kunstgjødsel er svært energikrevende. Det står for 40 til 60 % av energiforbruket på en ikke-økologisk gård. Sammenligninger mellom økologiske og ikke-økologiske gårder viser 19 til 35 % lavere energibruk totalt på de økologiske med produksjoner som melk, potet, hvete, mais og svinekjøtt.

Derimot er gjødsel fra dyr og planter fornybare og mindre energikrevende ressurser. Kompostering av organisk materiale er også en vanlig prosess for resirkulering av næringsstoffer på gårdsnivå.

Torv

Torv er en naturlig ressurs, men en ressurs som gjendannes veldig sakte. Derfor regnes den som en fossil ressurs. I tillegg er det en ressurs, som ved uttak, frigjør drivhusgass som karbondioksid, CO2. Pågående torvuttak fortsetter til konsesjoner utløper, men det er svært usannsynlig at det åpnes nye uttak.

Det jobbes mange steder med å finne alternativer til torv. Det kan være trefibre, kokosfibre, ull, kompost, biorest og biokull i blandinger som er tilpasset plantekulturen og lengden av dyrkingen.

Økologisk forskning og utvikling er drivkraft i omstillingen fra torvbruk til alternative vekstmedier.

Plast

Plast er for det meste produsert på fossile råstoffer, men det utvikles etter hvert også en del av biologiske ressurser. Bioplast er i mindre grad basert på fossile råstoff; det er biobasert, bionedbrytbart eller begge deler.

Plast brukt i jordbruket er vanskelig å samle inn og resirkulere. Det kan være tilsølt med jord, som gjør det opp til fire gange så tungt. Resirkulert plast kan inneholde over 80 ulike kjemikaler; det er risiko for at det vaskes ut i vannmiljø.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, sier at plast er en byrde, som akkumuleres i naturen og truer matsikkerhet, helse og miljø.

Emballasje

Emballasje av plast regnes ikke som landbruksplast, men inngår likevel i mange forbrukeres opplevelse og kontakt med økologiske landbruksprodukter. De vanligste emballasjer som er godkjent til næringsmidler er laget av glass, aluminium eller plast. Papir og papp brukes også i det omfang det er mulig.

Matvarebransjen og dagligvarehandelen gjør en god innsats for å begrense plast. Økologiske virksomheter likeså.

Innovasjon og retrovasjon

Innenfor økologisk jordbruk tenker man ofte nytt om mange forhold i landbruk og matfremstilling. Det skjer ofte med utgangspunkt i tradisjon og forbindelse til lokalområdet. Slik kan det ved sammensmeltning av innovasjon og tradisjon bli snakk om «retrovasjon», altså fornying med rot i tradisjon og fortid. Metoder fra tidligere, for eksempel baking med surdeig og færre tilsetningsmidler fungerer best med økologisk produsert korn.

Miljøhensyn og bærekraft

Miljøeffekter beregnes på mange ulike vis. Noe som gjør sammenligninger kompliserte og i noen tilfeller motsetningsfylte. Miljøeffekter kan gjøre seg gjeldene på kort eller lang sikt. De kan beregnes per produktenhet eller per arealbruk. De kan også beregnes på grunnlag av mengde (kg), protein (g) eller energi (MJ). Økologisk jordbruk har på lang sikt flere tilleggsverdier for miljø og bærekraft, selv om det er komplisert å vurdere sammenlignet med ikke-økologisk produksjon.

Faginfoen, med tilhørende referanser, kan leses i sin helhet her.