Jorddekke med plantemateriale

Forsøk har vist at innholdet av forskjellige sporstoffer er høyere i planter gjødslet med grønnmasse i forhold til planter gjødslet med annen gjødsel. Jorddekket stimulerer rotutviklingen både i jordoverflaten og i dypere lag. Dersom en kikker under et dekke med plantemasse, vil en se at planterøttene sprer seg fint utover like under dekket og også inn i dekket dersom dette er fuktig. Jorddekket virker positivt inn på flere forhold:

Effekt på jordfauna og jordstruktur

Jorddekke med organisk materiale stimulerer meitemarken både ved å tilføre næringsstoffer, organisk materiale og fordi jorda holdes fuktig. I forsøk har det vært en betydelig økning av meitemark der jorda var dekket med plantemateriale sammenlignet med bar jord og jord dekket med kompost. På jord med dårlig struktur kan jorddekke redusere skorpedannelse og sprekking ved tørke, og samtidig beskytte mot erosjon.

Dekket stimulerer mikroorganismene, beskytter jorda mot slagregn og reduserer fordampningen, hemmer ugraset og bidrar til en mer stabil jordtemperatur. Da overflatedekking med grønnmasse også brukes som en måte å regulere ettårige ugras på, anbefales ofte så store mengder som minst 5-10 cm dekke. Dette er svært store mengder grønnmasse. I et forsøk i Sverige ble det brukt 1,2 tonn fersk, hakket gras/kløver-masse per daa per cm dekke, mens det i et norsk forsøk ble brukt 3,1 tonn hakket kløver per daa per cm dekke. Dette er store mengder plantenæringsstoff og det er vanlig at det blir det tilført mer næring med dekkmaterialet enn kulturplantene tar opp når næringsrikt plantemateriale blir brukt som jorddekke. I det svenske forsøket ble det for eksempel tilført 61 kg nitrogen, 5 kg fosfor og 59 kg kalium per daa i et 10 cm tykt dekke, mens det bare ble fjernet 6 kg N og 7 kg K med brokkoliavlingen. En del av overskuddet vil finnes i de uhøstede restene av kulturvekstene, og frigjøres først når disse brytes ned.

Hva som skjer med et næringsoverskudd ved bruk av grønnmasse som jorddekke er svært avgjørende for andelen av tilført næringsstoff som gjenfinnes i kulturplantene. Mengde og sammensetning av jorddekke, dyrkingsforholdene og hvilket næringsstoff det er snakk om har betydning for dette. Nitrogen er svært utsatt for tap, både som gass (ammoniakk (NH3) og lystgass (N2O))  og ved utvasking (nitrat (NO3-)). Faren for tap øker jo mer nitrogenrikt materialet er, jo tjukkere lag med dekke det er og jo våtere dekket er. Nedmolding av plantematerialet nedsetter ammoniakkfordampningen svært mye. De andre næringsstoffene er ikke så flyktige, men også her er det fare for tap dersom konsentrasjonen blir for stor.

For å unngå næringstap ved bruk av plantedekke bør mengden med dekkmateriale reduseres til det som er forsvarlig ut fra tilførsel av næringsstoff. Ugrasregulering må om nødvendig kombineres med radrensing, børsting, luking eller andre tiltak. En reduksjon av mengde plantedekke per arealenhet er også gunstig fordi det kreves areal og energi for å produsere dekkmateriale. En reduksjon av mengden tilført per arealenhet vil gjøre derfor det lettere å bruke metoden på større areal.

Effekt på jordtemperatur

Organiske jorddekkematerialer isolerer jorda og hindrer både oppvarming og avkjøling. Det fører til at døgnvariasjonene ikke blir så store der jorda er dekket sammenlignet med udekket jord. Målinger har vist at forskjellen mellom maksimums- og minimumstemperatur i løpet av et døgn i 5 cm dybde kan være 15 grader i udekket jord, men bare 2 grader i dekket jord. Denne isoleringen kan være en ulempe om våren og forsommeren, da jorda varmes svært seint opp. Det kan være lurt å vente med utlegging av plantemateriale til jorda er oppvarmet. Man må likevel regne med at temperaturen i gjennomsnitt vil være lavere gjennom vekstsesongen der det ligger dekke. På seinsommeren og om høsten er forholdet motsatt og det vil være varmere der det ligger dekke. Ulike organiske materialer har omtrent samme effekt på jordtemperaturen. Tykkelsen på dekket har større betydning.

Effekt på lufttemperatur

Jorddekke hindrer varmeutstråling fra jorda og kan føre til at luftsjiktet over bakken kan bli kaldere der det er dekket sammenlignet med felt uten dekke. Dette gjelder spesielt om våren, og derfor er risikoen for frostskader større der bakken er dekket. Dette kan ha betydning for frostømtålige vekster som f eks jordbær, der en bør vurdere å legge på dekke etter at risikoen for frost er over.

Effekt på jordfuktighet

Når vi bruker plantemateriale som jorddekke, tilfører vi samtidig mye vann. Ferske planter inneholder omtrent 80 % vann og dersom vi legger på 6 tonn plantemateriale per daa, tilfører vi 4,8 tonn vann. Jorddekke er også med og bevarer jordfuktigheten i jorda ved å redusere fordampningen. Dette er en fordel på veldrenert jord, spesielt på lette jordarter. På vannmettet, tung jord kan jorddekke være en ulempe dersom det forhindrer opptørking og fører til oksygenmangel i jorda. I svært tørre perioder kan vanningsbehovet være større på dekket sammenlignet med udekket jord. Den lille nedbøren som kommer, suges opp av plantedekket uten å fukte jorda. Det kan derfor bli tørrere i jord under plantedekke enn jord uten dekke, og dette kan redusere avlingen.

Effekt på pH

Jordas pH forandres lite ved bruk av jorddekke uansett hvilket materiale som brukes.

Effekt mot skadedyr

I gulrot har plantehakk vist seg å redusere angrep av gulrotsuger, men har ikke hatt effekt mot gulrotflue. Det har heller ikke vist seg å redusere skader av kålflue. Med hensyn til snegl er det blandete erfaringer. I norske forsøk har snegl ikke vært noe problem på større arealer. Enkelte praktikere har likevel erfart at sneglebestanden øker ved bruk av jorddekke. Det er mulig at snegleproblemet blir større dersom en i utgangspunktet er plaget med snegl, og som for andre skadedyr vil problemet øke jo større andelen kantsone er i forhold til totalt dyrket areal. Mus kan bli et problem i flerårige kulturer, som f eks frukttrær.

Jordekke i praksis

Det er viktig å ha kontroll på ugraset før jorddekket legges på. Dersom en ikke får lagt på plantehakk rett etter planting bør man utføre mekaniske eller termiske tiltak mot ugraset før dekket legges på.
Mengde plantehakk som er nødvendig for å holde ugraset nede vil variere i forhold til ugrastrykket på stedet, hvor langt ugraset har utviklet seg når plantehakket legges på og planteslag. Ulike grønnsaker har ulik evne til å konkurrere med ugraset. I et forsøk ble det lagt på samme mengde plantehakk i ulike felt, men resultatet var dobbelt så mye ugras i radene med rødbete sammenlignet med hodekål. Plantehakk har liten effekt på flerårig ugras. Tommelfingerregel: Et 5-8 cm tykt lag dersom plantehakk legges på én gang eller 3 cm dersom det legges på gjentatte ganger i vekstsesongen. En må vente lenger med å legge på jorddekke i sådde kulturer enn i kulturer som plantes.

Jorddekket må ikke legges på for tykt. I spesielt fuktige år vil det bidra til at miljøet rundt plantene blir enda våtere, noe som øker faren for soppsjukdommer. Legges jorddekket på for tidlig om våren kan det hindre jordoppvarmingen, spesielt på tyngre jordarter.
Dårlig avlingsresultat kan skyldes at det er påført for mye plantemateriale. Da kan plantene få et ubalansert næringsopptak som igjen kan føre til forsinket modning eller avling av dårlig kvalitet. Overskudd av næringsstoff medfører også fare for tap, enten ved utvasking eller til luft. 

Hakket plantemateriale er enklere å spre og lettere å legge jevnt rundt plantene enn uhakket. Det pakker seg mer sammen enn uhakket og gir en vesentlig bedre effekt mot ugras.

Arealbehov

Praktiske erfaringer viser at arealet som trengs for å produsere plantehakk på er 1,5 -3 ganger større enn grønnsakarealet det skal brukes på. Ved tidlig pålegging av plantehakket er det behov for størst areal. 

Mekanisering

Ulikt utstyr har vært prøvd til å spre grønnmasse. Mest hensiktsmessig i forhold til økonomi er det hvis bruk av maskiner kan kombineres. Avlesservogn utstyrt med kastevalse kan brukes til å spre grønnmasse. I flere land har en prøvd med multikutter, gjerne en ombygd fôrhøster, koblet til en snabel eller tut som sprer grønnmassen mellom grønnsakradene. Denne metoden gir lite jordpakking, men krever et driftsopplegg der grønnsaker og kløverrik eng eller ettårig grønngjødsel dyrkes i striper. Gjødselspredere har vært prøvd, men erfaringen er at vognene ofte blir for små. Valg av utstyr må også ses i forhold til kultur. Gulrot f.eks tåler ikke å bli dekket med grønnmasse, derimot tåler kålvekster, løk og rødbeter det godt.

Redusere faren for næringstap

For å hindre tap av nitrogen i form av gass (nitrogenoksider og ammoniakk) kan det være aktuelt å dekke plantehakket med jord eller torv som har god evne til å fange opp ammonium.
Det kan også være aktuelt å bruke plantehakk av vekster som gir jorddekket en god struktur uten å bli for kompakt. Med god lufttilgang minker tapet av nitrogen som ammoniakk. En aktuell vekst her er hundegras som tidlig produserer mye stengler med høyt lignininnhold.

Planterester - grønngjødsel uten at du tenker på det

Planterester fra fôrproduksjon (stubb og røtter etter ompløyd eng eller grønnfôr) eller matproduksjon (kornstubb, halm eller rester etter grønnsakproduksjon) kan tilbakeføre betydelige mengder næringsstoff. Dette gjelder spesielt for rester etter kålvekster, der nitrogeninnholdet kan være 10-20 kg per daa i plantemassen som ligger igjen på jordet etter at selve blomkålen, rosenkålen eller brokkolien er fjernet. For andre grønnsaker kan vi regne med 3-9 kg nitrogen per daa avhengig av planteart (mest etter kålvekster, purre og selleri og minst etter salat og reddik). Ompløyd eng med mye kløver kan bidra med betydelig mengder nitrogen (cirka 10 kg per daa), mens planterester etter dyrking av erter kan gi om lag halvparten. Halm er fattig på nitrogen, men desto mer rik på kalium.

Planterester brytes ofte lett ned og det er stor fare for at næring kan gå tapt - spesielt dersom planterestene blir blandet inn i jorda tidlig om høsten. Det trengs mer forskning på hvordan næringstapet fra planterester kan minimaliseres. Det kan være aktuelt å så inn en fangvekst eller blande inn hakket halm ved nedmolding av nitrogenrikt materiale.

Gjødselvann av planter

Gjødselvann av næringsrike planter som løser seg lett opp i vann. Brennesle og valurt egner seg godt. Disse plantene er flerårige og kan vokse på samme sted i mange år. Valurt har dype, kraftige røtter som kan hente opp næring - spesielt kalium som planten er rik på - fra dypere lag. Gjødselvannet lages ved å la plantene gjære i vann i minst 14 dager. Det bør røres i oppløsningen en gang hver dag for å tilføre oksygen. Gjødselvannet bør tynnes ut før bruk. Uttynningsforholdet varierer etter plantevekst og utviklingsstadium. Til småplanter har en uttynning på 1:10 vist seg å ha den beste effekten på rotutvikling. Gjødselvann laget av planter har vist seg å ha positive effekter i tillegg til effekten av næringsstoffene i selve gjødselvannet. Et økt nitrogenopptak i planten kan like mye skyldes at gjødselvannet stimulerer omdanning av nitrogen i jord og gjør dette tilgjengelig for planten. Brenneslevann inneholder blant annet store mengder bakterier som medvirker til nedbryting av organisk materiale i jorda. Det inneholder også veksthormonet auxin som kan medvirke til bedre plantevekst.