Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Kalkingsforsøk med eggeskall

Eggehinner er rike på aminosyrer, mens eggeskallene kan brukes både som tilsetning i fôr og som kalkingsmiddel. I prosjektet CYCLE samarbeider SINTEF med Bioforsk, Norilia og andre industriaktører om utnyttelse av restråstoffer fra matindustri. Forsøk med eggeskall til kalking ble gjennomført i regi av Norsk landbruksrådgivning Viken.

På Nortura sin fabrikk for foredling av egg i Revetal i Vestfold produseres det store mengder eggeskall, ca. 800 tonn årlig. Hvert egg som foredles gir ca. 8 g med skall. Gjennom sitt datterselskap Norilia, som tar seg av restråstoff som ikke utnyttes til mat, har Nortura nylig inngått et samarbeid med firmaet Agroplas A/S om å skille eggehinner fra eggeskall. Eggehinner er rike på aminosyrer, mens eggeskallene kan brukes både som tilsetning i fôr og som kalkingsmiddel. I CYCLE prosjektet samarbeider Norilia og Bioforsk, under ledelse av SINTEF Fiskeri og havbruk, om å redusere svinn i viktige matvarekjeder gjennom økt utnyttelse av restråstoff. En utprøving av eggeskall til kalking ble gjennomført i Vestfold sommeren 2013, i samarbeid med John Ingar Øverland i Norsk Landbruksrådgivning Viken, og gårdbruker Jon Erik Knotten.

Eggeskall inneholder mest kalsium, men også andre næringsstoffer som nitrogen og magnesium. Foto: John Ingar Øverland,Rådgiver frø og proteinvekster Norsk Landbruksrådgiving
Eggeskall inneholder mest kalsium, men også andre næringsstoffer som nitrogen og magnesium. Foto: John Ingar Øverland,Rådgiver frø og proteinvekster Norsk Landbruksrådgiving

Faglig dokumentasjon

Eggeskall inneholder mest kalsium, men også andre næringsstoffer som nitrogen og magnesium. I Tabell 1 har vi samlet noen kjemiske analyser av norske eggeskall. Prøvene fra 2013 ble malt opp i to finhetsgrader av Agroplas. Prøven fra 2012 er resultat fra en prøve innsendt av Norilia. Alle de tre prøvene var malt opp med sikte på å kunne sammenliknes med vanlig jordbrukskalk, som det framgår av betegnelsen «kalkgranulat» i tabell 1.

De to produktene som ble brukt til kalkingsforsøk i 2013 var finmalt eggeskall og dolomittkalk. Disse hadde noe ulik oppmalingsgrad, som vist i Tabell 2. Dolomitt-granulatet hadde en jevnere kornfordeling med partikler i flere fraksjoner enn eggeskallet, og vesentlig mer finstoff (< 0,25 mm).

Tabell 1. Innhold av mineraler og tungmetaller i eggeskall fra Nortura, 2013 og 2012 sammenliknet med innhold i dolomittkalk. Verdier oppgitt som mg per kg (= ppm). Manglende analyse angitt som -. 

InnholdEggeskall fin 2013Eggeskall grov 2013Eggeskall kalkgranulat 2012Agridol dolomitt, fra Ballangen i Nordland
Ca330000 (33 %)330000 (33 %)368000 (36,8 %)24 %
N51005100 (5,1 %)-0
Mg28002900 (2,9 %)2900 (2,9 %)11 %
P830870877117
S570630-0,004
K560570559< 100
Na9509601140< 200
Fe692468,3395
Zn15135,3116
Mn10,781,1317
Cu0,950,944,93< 1
B< 50< 50-< 10
Al< 50< 50--
As--< 0,25-
Pb--< 0,10-
Cd--< 0,05-
Hg--< 0,02-

 

Tabell 2. Finhetsgrad av eggeskall og dolomittmel, andel i % av ulike fraksjoner. Siktetest av eggeskall utført ved Bioforsk Økologisk med 500 g representativ prøve, for dolomitt er verdier avlest fra produktdatablad (Franzefoss Miljøkalk).

Fraksjon, mmEggeskall, fintDolomitt
>202
2-0,75223
0,7-0,254130
< 0,25745

Kalkingsforsøket ble gjennomført på et areal med siltig lettleire i Re kommune i Vestfold. (tabell 3). Bonden som driver jorda, Jon Erik Knotten, sto for spredning av knust eggeskall og dolomittmel.

Tabell 3. Oversikt over feltdata

Feltdata 
FeltvertJon Erik Knotten
KommuneRe, Vestfold
JordartSiltig lettleire
Sprededato11.juni 2013
Sådato11.juni 2013
Høstedato28.september 2013
Kornart/sort2-rad bygg/Rosalina
Avling550 kg/daa
SpredeutstyrAmazone, ZA-M SBS
Ønsket spredemengde med eggeskall400 kg/daa
Anslått spredemengde ut fra spredetest med 50 x 50 cm brett (Hydro spredetester)Ca 480 kg/daa
KalktypeFranzefoss Agri Gran Dol (Granulert dolomittmel) 59 % CaO ekvivalenter
Ønsket mengde kalk400 kg/daa (ikke kontrollert spredebildet for denne)
  
Jordanalyser før spredning11. juni 2013
Jordanalyser etter vekstsesongen24. oktober 2013
Analysert av Eurofins, Kristianstad, Sverige 

På grunn av vanskelige værforhold ble ikke feltet anlagt før 11. juni, da ble det tatt ut jordprøver og sådd. Kalken ble harvet inn, ikke pløyd ned. Eggeskallmengden som en ønsket å spre var 400 kg/daa. En spredetest med 9 oppsamlingskar viste imidlertid at kalkmengden som ble gitt var om lag 480 kg/daa. Spredetesten viste svært ujevn spredning (Figur 1). Dette tyder på mange partikler i samme fraksjon, som vi også så gjennom siktetesten. For sammenligning var det satt av et tilsvarende areal uten kalking og et areal hvor det ble kalket med 400 kg/daa med dolomittmel. De tre «forsøksrutene» var 30 m brede og ca. 55 m lange, og var lagt nær tunet på et jorde med høyt næringsinnhold (P-AL = 19-27 mg/100 g jord). Det var ingen gjentak i forsøket, og det blir ikke gjentatt over flere år.

Fra hver behandling (rute) ble det tatt ut 5 jordprøver om våren og 5 prøver om høsten (0-20 cm dyp). Vårprøvene ble tatt ut langs en linje i midten av hver rute og med 10 m avstand mellom hver prøve. Første prøve ble tatt ut 5 m fra ytterkant av feltet. Vårprøvene ble tatt ut i konsentrerte områder på ca 3 x 3 m med 9 samlestikk for hvert prøveområde. Høstprøvene ble tatt ut langs samme linje som vårprøvene og med start i samme område, men de 9 samlestikkene ble fordelt på en linje vinkelrett til hver side for å jevne ut effekten av ujevn spredning. Vårprøver ble tatt ut samme dag før spredning av eggeskall/kalk og såing av kornet. Prøvene ble tørket på kontoret og lagret for innsendelse sammen med høstprøver. Høstprøver ble tatt ut 24.oktober. Jordprøvene fra vår og høst ble sendt sammen til analyse hos Eurofins.

Figur 1. Spredebilde for eggeskall, g eggeskall per kar. Materialet ble samlet opp ved spredning i kar som sto i ulik avstand fra linja som traktoren kjørte langs.
Figur 1. Spredebilde for eggeskall, g eggeskall per kar. Materialet ble samlet opp ved spredning i kar som sto i ulik avstand fra linja som traktoren kjørte langs.

Hvordan gikk det

Massen med knust eggeskall var lett å håndtere. Det var ikke problemer med støv, lukt eller klumper. Eggeskallet rant jevnt ut av sprederen. I utgangspunktet ønsket en å spre med 30 m spredebredde, men som spredebildet viste (Fig. 1) ble det en ujevn spredning. Likevel ble kalkvirkningen like god med eggeskall som med dolomitt, enda dolomitten var mer finmalt og ble jevnere spredd.

I dette innledende forsøket hadde eggeskall en bra kalkeffekt, fullt på høyde med dolomittkalken (Tabell 4). Spesielt interessant er det å se at verdiene for AL-løselig kalsium økte betydelig ved tilførsel av eggeskall. Dette tyder på at kalsium i eggeskall kan være mer plantetilgjengelig enn kalk fra fjell.

En god utnyttelse av kalkingsmidler krever jevn spredning, og det kan oppnås dersom en før spredning gjennomfører en spredetest. Utstyr for spredetest av sentrifugalspredere er utviklet av Norges Vel i et prosjekt med Johan Ellingsen som prosjektleder, der det praktiske arbeidet ble gjort av Tor Breen i samarbeid med bl.a. Torgeir Tajet i NLR Viken. Utstyr for spredertesting finnes ute hos en rekke enheter i Norsk Landbruksrådgiving. Det er enkelt å male eggeskall ned til den finhetsgraden som ønskes, så det kan ligge til rette for et fortsatt samarbeid mellom Norilia og NLR Viken på dette området for å optimalisere produktet og få det omsatt. Spredebildet ved spredning med sentrifugalspreder påvirkes av kornstørrelsen, eggeskallet må derfor males likt fra gang til gang slik at en får et forutsigbart sprederesultat. Eggeskall kan brukes til kalk, men de totale mengdene – 800 tonn - er ikke nok til å kalke mer enn ca. 2000 dekar. Det kan derfor være bedre lønnsomhet i å bruke eggeskallet til formål der den gode tilgjengeligheten av kalsium blir bedre utnyttet og betalt.

Tabell 4. Kalkvirkning av tilførsel av eggeskall og dolomitt. Innhold av AL-løselig Ca og Mg i mg per 100 g tørr jord.

BehandlingpH vår - gjennomsnitt (min-max)pH høst - gjennomsnitt (min-max)Endring i % av vår-verdi
Eggeskall6,04 (5,9-6,2)6,30 (6,1-6.4)+ 4 %
Dolomittkalk6,14 (6,0-6,3)6,32 (6,2-6,4)+ 3 %
Ingen tilførsel6,00 (5,7-6,2)6,08 (5,9-6,2)+ 1 %
 Ca-AL  vårCa-AL høstEndring i % av vår-verdi
Eggeskall109160+ 47 %
Dolomittkalk124128+ 3 %
Ingen tilførsel103109+ 6 %
 Mg-AL  vårMg-AL høstEndring i % av vår-verdi
Eggeskall19,420+ 3 %
Dolomittkalk20,421,6+ 6 %
Ingen tilførsel18,619,8+ 6 %

Les også

Løes, A.-K., J.I. Øverland & J. Nordal 2014. Kalkingsforsøk med eggeskall -en utprøving i CYCLE-prosjektet. Bioforsk Tema nr. 10, 2014 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no