pH - kalk og kalking

Mye av den oppdyrkede jorda i Norge er kalkfattig fra naturens side. Spesielt er siltjord og jord som stammer fra grunnfjellsbergarter, kalkfattige. Kvaliteten på leirjord varierer med forvitringsgraden. Lys og sterkt forvitra leirjord har stort kalkbehov, mens lite forvitra leire, for eksempel blåleire, har lite kalkbehov. Sandjord er ofte utvasket og kalkfattig, mens morenejord kan variere mye etter opphavsmateriale og klima. Myrjord med torv som er dannet av hvitmoser eller gråmose, er utprega kalkfattig.

Forsurende effekt

Både i naturlige økosystemer og i konvensjonelt og økologisk landbruk opplever vi at jorda blir surere. Dette skyldes blant annet at:

• ammoniumnitrat i kunstgjødsel virker sterkt forsurende
• sur nedbør, spesielt over Sør-Vestlandet, har ført til en gradvis forsuring av jorda over lang tid
• et norsk klima med mye nedbør gjør at utvaskingen generelt er stor. Utvasking gjør at kalktilstanden forverres raskt, særlig gjelder dette langs kysten
• kalsium, magnesium og andre kationer fjernes med avling. Kationene virker basisk, og dersom de ikke erstattes ved gjødsling, forvitring eller på annen måte, blir jorda surere
• ved biologisk nitrogenfiksering blir det et overskudd av hydrogenioner som medfører at jorda forsures
• tilførsel av organisk materiale kan virke både sterkt forsurende, litt forsurende og nøytralt, avhengig av en rekke faktorer

Viktige å huske på ved kalking:

• Intensiv kalking kan utarme jorda, vurder derfor behovet for kalking nøye.
• Jord som tilføres organisk gjødsel, tåler sannsynligvis lavere pH enn det som generelt anbefales ved konvensjonell drift.
• Kalkbehovet varierer med jordart og plantekultur.
• Sparsom kalking er i overensstemmelse med idégrunnlaget til økologisk landbruk, der en tilstreber å bruke et minimum av tilførte ressurser.
• Rask og stor forandring i pH-verdi er uheldig for jordlivet.
• Ved lav pH kan innhold av plantetilgjengelig aluminium og mangan bli så høyt at plantene skades og tilgjengeligheten av molybden blir dårlig.
• Ved høy pH reduseres tilgjengeligheten av fosfor, jern, bor, sink, nikkel og kopper.
• Sjekk om kalkingsmiddelet er godkjent for bruk i økologisk drift.

pH og plantetrivsel

De fleste kulturplanter trives dårlig ved lav pH i jorda fordi det fører til redusert forsyning av plantenæringsstoff og hemma plantevekst. De viktigste årsakene til at dette skjer, er at:

• tilgjengeligheten av plantenæringsstoff, spesielt fosfor, kalsium, magnesium og molybden, blir dårligere
• rotveksten reduseres på grunn av forgiftning. Spesielt aluminium og mangan løses lettere ved lav pH
• omsetningen av det organiske materialet reduseres sterkt fordi bare sopp og noen syretolerante bakteriearter er aktive
• jorda får dårlig struktur
• utvaskingen av blant annet kalsium og magnesium øker
• nitrogenfikseringen reduseres

Hvis jorda er for basisk, kan det også oppstå problemer. Mangan, sink, bor, nikkel, kobber og jern er lite tilgjengelig ved høy pH, noe som kan føre til mangel hos plantene. Ved sterk kalking kan også fosfor bli mindre tilgjengelig fordi det bindes til kalsium.

Hva som er en ideell pH-verdi for sunn plantevekst, varierer med jordtype og planteslag. På mineraljord trives de fleste jordbruksvekstene best ved pH 6,0-6,5. I myrjord, som har et svært lavt innhold av mineralpartikler, er for eksempel ikke aluminiumforgiftning noe problem, så her kan det være god plantevekst ved pH 5,2 - 5,8. Blir pH over 6,5 på myrjord, kan plantene derimot lett få jernmangel. 

Ei generell tilråding for grønnsaker er pH mellom 6,2 og 6,7. På grunn av skurvproblem ved høy pH, anbefales det at pH bør være lavere til potet, mellom 5,5 og 5,8. For kløver og lucerne anbefales pH 6,5, mens korn og gras har ptimalt pH-nivå lavere, pH 6,3 for hvete/bygg og 6,0 for havre.

Referanse

Skøien, S. 2003. Jordlære. GAN Forlag AS

Siden sandjord inneholder mye mindre lett tilgjengelige mineralpartikler enn leirjord, tåler plantene noe lavere pH når de vokser i sandjord. Planter i sandjord er derimot mer utsatt for mangel på mangan og sink når pH nærmer seg 7, enn planter i leirjord.

Planter har ulik toleranse for aluminiumsforgiftning. Bygg og løk er eksempler på planter som er ømfintlige for sur jord og raskt får skade på røttene når pH i mineraljord går under 5. Havre, rug og potet tåler derimot bedre litt sur jord. Innenfor de ulike vekstene kan det også være store sortsforskjeller.

pH og plantesjukdommer
Jordas pH-verdi virker inn på enkelte jordbundne patogener. Soppen Plasmodiophora brassicae, som gir klumprot på kålvekster, og bakterien Streptomyces scabies, som forårsaker skurv på potet og rødbete, er eksempler på slike. Klumprotsmitten utvikles dårlig ved høy pH, det motsatte er tilfellet for skurvbakterien. I et vekstskifte kan en ta hensyn til dette og kalke før dyrking av kålvekster, men ikke før dyrking av potet.

Kalking i økologisk landbruk
Kalking fører til en kortvarig, men mer intens nedbrytning av det organiske materialet i jorda, noe som medfører at organisk bundet næring frigis. Kalkingspraksis må derfor vurderes med omhu for å unngå utarming av jorda og eventuelt avrenning av næringsstoff.

Forskning gir grunnlag for å anbefale ei mer sparsom kalking i økologisk drift sammenliknet med konvensjonell. Årsaken er at i jord som får organisk gjødsel, skjer det ingen drastisk nedgang i pH slik tilfellet er ved bruk av lettløselig mineralgjødsel. Tilførsel av organisk materiale reduserer også risikoen for næringsstoffmangel eller -forgiftning, som ellers kan være et problem ved for lav pH.

Langvarige forsøk bekrefter at tilførsel av organisk gjødsel, for eksempel husdyrgjødsel, som regel fører til en pH-økning i jorda. Det er likevel vanskelig å si noe generelt om pH-utviklingen i jord da det varierer mye i forhold til klima, jordart og dyrkingspraksis. Det er derfor viktig at bonden følger med på utviklingen av pH-verdien i jorda. Måling av pH utføres vanligvis ved standard jordanalyser. pH-målinger kan også utføres av gardbruker eller landbruksrådgiver ved hjelp av et pH-meter eller indikatorstrips som fås på apotek.

Store variasjoner i pH-verdien kan få uheldige konsekvenser for mikrolivet i jorda. Av den grunn er det fordelaktig å bruke mer seintvirkende kalkslag.

Selv om det generelt er behov for mindre kalk i økologisk drift, er det nødvendig med mer forskning på hva som er tilfredsstillende pH-verdier på ulike jordtyper og ved ulik dyrkingspraksis, før en kan gi sikre tilrådninger for kalking.

Les mer

Abalos, D. m.fl. 2020. Trade-offs in greenhouse gas emissions across a liminig-induced gradient of soil pH: Role of microbial structure and functioning. Soil Biology and Biochemistry 150 (2020) 108006

Landsverk, M.H. 2023. Bli med på 2020-årenes kalkingsløft. NLR Østafjells, 14.3.2023

Lund, H.T. Utnytter du gjødsla? Rett kalktilstand er avgjørende!www.Felleskjopet.no

Magnusson, M. 2015. Mikronäringsämnen. Jordbruksverket, P10:8.3