Kjemiske analyser av jord

Næringsstoffene er bundet på mange ulike måter i jorda. De frigjøres over tid, og prosesser som plantevekst, fuktighet og temperaturvariasjoner påvirker frigjøringshastigheten. For kalium er det viktig å huske på likevekten mellom lettilgjengelig kalium, kalium som er hardere bundet til jordpartiklene, og ikke-ombyttbart kalium. Lettilgjengelig kalium er løst bundet til jordpartiklene eller oppløst i jordvæsken og bestemmes med AL-metoden. 

Kalium som er hardere bundet til jordpartiklene, måles som syreløselig kalium, og det ikke-ombyttbare kaliumet inngår i krystallstrukturen i mineralene i jorda. Når det tappes ut lettilgjengelig kalium, for eksempel fordi plantene tar det opp, vil det stimulere til økt frigivelse av kalium fra kilder som er tyngre tilgjengelige. Det er altså ikke slik at den mengden plantetilgjengelig næring som ekstraheres med AL-metoden, er en øvre grense for hva plantene kan ta opp av aktuelle næringsstoff. Planteveksten er i mange tilfeller vel så avhengig av en god jordstruktur og optimal vanntilgang som av næringsinnholdet i jorda, så lenge dette ikke blir ekstremt lavt.

Standardpakker

Vanligvis rekvireres «standardpakker», der laboratoriet analyserer for pH, volumvekt og ammonium-acetat- laktat-løselig fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), kalsium (Ca) og eventuelt natrium (Na) ( AL-metoden). Ifølge forskriftene skal glødetap også analyseres hver gang det tas jordprøver for å sjekke innholdet av organisk materiale i jorda. Enkelte ber i tillegg om syreløselig kalium ( K-HNO₃). Husk at K-AL-verdien inngår i den syreløselige K-verdien, så ikke kaliuminnholdet i jorda overvurderes. På jord som er utsatt for mangelsjukdommer på grunn av lite innhold av mikronæringsstoff, er det aktuelt med spesialanalyser, for eksempel for kobber (Cu).

Syreløselig kalium

For økologisk landbruk sin del bør standardpakka suppleres med syreløselig kalium, i alle fall på et representativt utvalg av prøver. Et unntak er rein organisk jord (myrjord), der K-AL-verdien i praksis vil være identisk med K-HNO₃-verdien, slik at det ikke har noen hensikt å rekvirere syreløselig kalium. Men på mineraljord gir denne analysen svært verdifull informasjon. Prisnivået kan variere betydelig mellom de ulike laboratoriene.

Jordprøver hvert 4 - 8 år

Ifølge forskrift for gjødselplanlegging skal jordprøver tas hvert 4.-8. år. For pH er det behov for jevnlige analyser, men for de øvrige parametrene kan det være nok å analysere for hvert 8. år, hvis driftsopplegget er stabilt og avlingsnivået tilfredsstillende.

pH-analyser

Det er like stort behov for pH-analyser på en økologisk som på en konvensjonell gard, og det er ingen mengdebegrensing på kalk. Det anbefales å kalke ofte med små mengder framfor sjelden med store mengder. Videre er det bedre å bruke tungtløselige kalkingsmidler som skjellsand framfor kalksteinsmjøl. Belgvekstene er avhengig av pH-verdier på over 5,5-6 for å trives, og resultater fra Gardsstudieprosjektet ved Norsk senter for økologisk landbruk viste at pH sank på halvparten av gardene fra 1989 til 1995, til tross for at det ble brukt lite eller ikke noe kunstgjødsel på disse gardene. Sur nedbør og biologisk nitrogenfiksering er årsaker til at pH i jorda synker.

AL-løselige stoff og K-HNO3

For fosfor gir AL-metoden relativt stabile verdier. Magnesium-, kalsium- og spesielt kalium-AL-verdiene vil variere ganske mye over korte tidsrom. For eksempel kan K-AL-verdiene endres betydelig fra høst til vår på samme skifte, og det er helt naturlig at K-AL-verdiene er lave om høsten etter at det er dyrket eng på et skifte.

Forkulturen bør alltid noteres ved jordprøvetaking, og når resultatene skal ordnes, kan det være en god idé å lage en oversikt der analysetallene presenteres skiftevis, og en annen der de presenteres ifølge vekstskiftet på garden.

For magnesium er det enkelt å regulere et eventuelt lavt innhold ved å kalke med dolomitt (CaMg(CO₃)₂). Kalsiuminnholdet i mineraljord er sjelden for lavt, men kan eventuelt også heves med kalking. På myrjord er det Ca-AL-verdiene mer enn pH-nivået som forteller om det er behov for kalking, så her er det viktig å analysere for Ca-AL.

I norsk jord er det ofte et problem at fosforet bindes som aluminium- og jernfosfater med liten tilgjengelighet for plantene. Dette kan resultere i at selv jord med høye P-AL-verdier gir positiv respons på superfosfatgjødsling i konvensjonelle gjødslingsforsøk. Vi vet lite om hvilken evne plantene har til å nyttiggjøre seg aluminium- og jernfosfater i det økologiske landbruket. På bakkeplanert leirjord og jord med en del skjellsand i kan P-AL gi et falskt bilde av fosfortilstanden. Slik jord inneholder nemlig kalsiumfosfater, som slår ut på P-AL-verdiene, men er svært tungt tilgjengelige for plantene. En mulighet er å rekvirere NaHC3 som ekstraksjonsmiddel for fosfor (Olsen-P), men dette tilbys foreløpig ikke som rutineanalyse.

Mineralsk nitrogen

Lokale rådgivingsenheter i NLR tar ut prøver ned til 60 cm dyp seint på høsten for å kartlegge innholdet av mineralsk nitrogen (NO₃^- og NH₄⁺). Disse opplysningene danner grunnlag for råd om gjødselmengder til ulike vekster i ulike områder neste vår. Også på økogarder er slike undersøkelser interessante. Sider ved den økologiske dyrkingsmåten, for eksempel pløying av belgvekstrik eng, kan føre til at lettilgjengelig nitrogen tapes til omgivelsene. For den enkelte økobonde kan det være aktuelt å analysere mineralsk nitrogen i jorda der grønngjødsel eller noe liknende er brukt som forkultur.

Mikronæringsstoff

Visse jordtyper, for eksempel silt og sandjord med næringsfattig sparagmitt som opphavsmateriale, næringsfattig myrjord og nydyrket jord, kan ha mangel på ett eller flere mikronæringsstoff.

Spesielt kan jord som er kalka mye, gi mangelsymptomer på plantene. Det er ikke nødvendig å analysere rutinemessig for mikronæringsstoff med mindre garden ligger i et område som erfaringsmessig har mangelproblemer.

Regelverksveilederen for økologisk landbruk angir hvilke ikke-økologiske gjødselmidler som er tillatt brukt.  

Kjemisk analyse for mangel på mikonæringsstoff

Den beste måten å kartlegge eventuell mangel på mikronæringsstoff på er å sende inn plantemateriale til kjemisk analyse i vekstsesongen. Ta en planteprøve fra et område med henholdsvis dårlig og god vekst. Veiledere bør kjenne de ulike symptomene på næringsmangler, og et godt hjelpemiddel er litteratur som finnes om emnet. 

Litteratur

Aasen, I. Mangelsjukdomar og andre ernæringsforstyrringar hos kulturplanter. Landbruksforlaget 1997

Les mer

Tajet, T. 2019. Kan vi bruke jordanalysene mer målretta? – basemetningsgrad (Albrechts metode) kontra tradisjonell AL-metode og pH. NLR Viken

Lang-Ree, R. 2020. Tolkning av jordanalyser. Buskap nr. 2, 2020

Wiik, J. 2019. Hvordan ta ut representative jordprøver. NLR Viken