På 1500- tallet ble knollselleri foredlet og brukt som krydder og medisin. Foto: Alena GibalovaPå 1500- tallet ble knollselleri foredlet og brukt som krydder og medisin. Foto: Alena Gibalova

Knollselleri

Knollselleri er ei varmekjær plante som kun egner seg til dyrking i de aller varmeste strøk av landet. Den krever et langt og godt oppal før utplanting. Jevn vanntilgang og balansert nitrogengjødsling er avgjørende for avling og kvalitet.

Knollselleri (Apium graveolens var. rapaceum) er en variant av selleriplanta og tilhører skjermplantefamilien. Den er opprinnelig ei kystplante som er vanlig i Sør-Europa, men er nå å finne helt opp til kysten av Sør-Sverige. På 1500- tallet ble den foredlet og brukt som krydder og medisin, blant annet gjennom munkeordener og i klosterhager. Sannsynligvis kom kulturen til Skandinavia nettopp på den måten.

Biologi

Planta har en toårig vekstrytme og rota fungerer som opplagsnæring for neste års frøproduksjon. Knollselleri er utsatt for å gå i stokk (blomstre) allerede første året. Lav temperatur (6-15 °C) i lengre perioder (minst 2 uker) under oppal eller etter utplanting fremmer stokkløping. Knollselleri er krevende å dyrke, og stiller store krav til klima, gjødsling, vanning og oppfølging etter høsting. Antall vekstdøgn er avhengig av temperaturen i spirefasen, men det går gjerne 120 vekstdøgn fra såing til høsting.

Knollselleri vokser dårlig når temperaturen kommer under 15 °C, og er svært utsatt for frost. I tillegg kommer risiko for stokkløping ved lave temperaturer. Dyrkingsområdet er derfor avgrensa til milde, kystnære strøk i Sør-Norge.

Vekstskifte

Vekstskifte må være slik at det går minst fire år mellom hver gang selleri, gulrot eller beslektede arter kommer igjen på samme felt. Gode forgrøder er løkvekster, korn og eng. Potet, kålvekster, salat og flere andre grønnsaker kan føre til oppformering av storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum). Sellerikulturen etterlater seg mye planterester og kan selv være en god forgrøde for andre vekster.

Frø og sorter

Frøene er relativt små, med 1 500- 2 000 frø per gram. De leveres som standardfrø eller som forspira piller (quickpiller). Sortsvalg gjøres ut fra ei helhetsvurdering av motstandskraft mot sjukdom, tidlighet, fasong og styrke mot stokkrenning. Økologisk frø må brukes, forutsatt at egna sort er å få tak i og har god kvalitet.

Oppal og utplanting

Knollselleri har et oppal på 6-7 uker. Oppalet kan med fordel deles i to, med spiring i et vekstrom med lys og resten av oppalet i veksthus med gode vekstbetingelser. Ved breisåing i kasser gir 4-5 gram frø ca 3 000 planter per kvadratmeter. Du kan også så direkte i pluggbrett. Et tynt sandlag over frøene gjør at de ikke tørker ut under spiringa. Det er en fordel å dekke med duk eller plast. Kassene/brettene må stå lyst, men helst ikke i direkte sollys. Temperaturen bør være 18-20 °C om dagen, og noe kjøligere om natta.

Eventuell prikling skjer ei til to uker etter spiring. Bruk brett med relativt store plugger (minst 5 cm avstand mellom plantene). Vekstmedium kan kjøpes ferdig blandet eller en kan blande selv. Jorda bør ikke være for kraftig gjødslet. Småplantene kan isteden gjødselvannes en til to ganger i uka.

Temperaturen under oppalet må være over 16 °C. Mot slutten av oppalet kan temperaturen med fordel økes til 20-22 °C for å gi plantene et varmeminne, som motvirker induksjon av stokkrenning etter utplanting. Ei tilvenning til uteklima (herding) reduserer problemer med vekststans den første tida etter utplanting. Utplanting må ikke skje før etter at faren for nattefrost er over.

Knollselleri kan dyrkes i et opplegg med to rader mellom traktorhjulene og 30-40 cm planteavstand i raden, avhengig av sort og næringstilgang. Bestanden må ikke være for tett, da tett åker gir bedre betingelser for skadesopp. Faren for råte øker ved dyp planting, så stilkenes basis skal ikke komme mye under jordoverflaten. Dekking med fiberduk etter planting er en fordel, spesielt ved tidlig utplanting. Det gir god klimaeffekt og hindrer angrep av skadedyr. Vanning og god næringstilgang er viktig for å unngå vekststans.

Gjødsling

Gjødslinga må være tilpassa jord og klimaforhold. Jordas hevd og tidligere gjødslingspraksis har minst like mye å si for avlingsresultatet som årets gjødsling.

Normalt behov for nitrogen, fosfor og kalium hos knollselleri, og tilsvarende oversikt over hvor mye som fjernes med en avling på 2 000 kg per dekar

 Total-NTotal-P Total-K 
Normbehov (kg per dekar)15-205-718-24
Fjernet i avling (kg per dekar)6-71,59-10

Kompostert husdyrgjødsel (3-4 tonn per dekar) er et godt utgangspunkt for gjødsling av knollselleri. Fersk husdyrgjødsel kan også benyttes, men kun i moderate mengder og i god tid før planting, blant annet for å unngå hjerteråte. Nitrogenrik gjødsel kan generelt øke problemet med hjerteråte. Aske og tangkompost er gode kaliumkilder. Seinere i vekstsesongen kan det i tillegg bli aktuelt med gjødselvanning eller tilførsel av tørka gjødsel.

Vanning

Det er spesielt viktig med god vanntilgang i den første tida etter utplanting, men planta reagerer svært positivt på jevn og god vanntilgang helt fram til høsting. Vekslende vekstforhold fremmer hjerteråte i knollene.

Ugras

Ugras etter utplanting tas med radrenserutstyr. Tidspunkt og frekvens på kjøringen betyr i praksis minst like mye som utstyret selv. Skrapepinner eller børster gjør det mulig å komme tett inntil plantene og begrave jord i selve planterekken. Det reduserer behovet for manuell luking. Selleri tåler også selektiv flamming inn i planterekken, noe som ytterligere kan redusere behovet for luking. Detaljer omkring de ulike teknikkene er mer utfyllende beskrevet under gulrot.

Sjukdommer og skade

For å unngå sjukdom og skade er det viktig å sørge for egna vekstskifte, rent såfrø, hygiene i oppal og med hensyn til planterester, skånsom håndtering og gode lagerforhold.

Det er nyttig å bygge opp det biologiske mangfoldet på gardsnivå ved å legge til rette for nyttedyr som marihøner, nettvinger, løpebiller, edderkopper, flaggermus, frosker, padder, svaler og en rekke andre fuglearter. På den måten styrkes systemets evne til selv å kontrollere skadegjørere, og risikoen for omfattende ødeleggelser reduseres. I tillegg til storknolla råtesopp, klosopp og gulrotflue, kan selleribladflekk og selleriflue føre til tap i produksjonen. Bladlus kan også forekomme.

Høsting og lagring

De største og tidligste knollene høstes gjerne for salg i bunter. Lagringsvaren høstes før det er fare for nattefrost. Arbeidet med å fjerne blad er tidkrevende og vanskelig å mekanisere. Knollselleri kan høstes maskinelt (som kålrot), men dette gir ofte mye skade på knollene.

Lagring skjer ved 0-1 °C og høy luftfuktighet. Råte og uttørking er vanlige problem som begrenser holdbarheten på lager. Knollsellerien må vaskes og pusses skikkelig før pakking og salg. Ved produksjon i større kvanta kan dette gjøres maskinelt med bruk av en enkel pusseskive.

Les mer

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker.Bioforsk TEMA nr 13, 2014.

Thomsen, M. G. m.fl. 2020. OPTIROT - Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker. NIBIO Rapport nr 31, 2020

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no