Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Stilkselleri/Stangselleri

Stilkselleri er en toårig plante som stammer fra Vest-Asia, opprinnelig som kystplante. Der har den vært kjent siden antikken, hovedsakelig som medisinsk plante. 

Stilkselleri (Apium graveolens var.dulce) tilhører skjermplantefamilien og er nær beslektet med knollselleri, men i motsetning til denne danner den ikke en knoll. Planten danner i steden lange, sterkt fortykkede og sprø bladstilker.

Typer

Det skilles mellom to forskjellige typer av stilkselleri: De selvblekende (gulgrønne) og de grønne. Sistnevnte kan hyppes for å få bleke stilker. Til storskala brukes mest grønn stilkselleri og det foretas ingen bleking eller hypping.

Så sunn og så lite økologisk norskdyrket

Stilkselleri inneholder stoffet kumarin som kan bremse utviklingen av kreft. Har en høyt blodtrykk er det også gode grunner til å spise mer stilkselleri. Stoffer i disse plantene gjør at musklene rundt pulsårene slapper av. Dermed vil årene utvide seg, og med mer plass på innsiden av årene kan blodet strømme med lavere trykk.

I tillegg til å være rik på vitamin C er selleri også en god kilde til kostfiber, kalium, folsyre, B-vitaminer, A-vitamin, fosfor og jern, samtidig som den er svært kalorifattig. 

Vesktskifte

Av hensyn til risiko for oppformering av for eksempel storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) anbefales det å ha et vekstskifte med minst 4-5 år uten dyrking av andre mottakelige vekster (erter, bønner, gras, kløver, potet og et stort antall andre tofrøblada arter). Stilkselleri bør ikke inngå i vekstskifte med andre vekster fra skjermplantefamilien, som gulrøtter, dill og persille. Gode forgrøder er korn og kløverrik eng.

Jordforhold og klima

Stilkselleri trives best på en løs, godt veldrenert, porøs jord med et høyt næringsinnhold. Den kan også dyrkes på lettere jord hvis man kan kontrollere næringstilførselen så det blir nok nitrogen i hele sesongen.

Stilkselleri trives når den får stå i le for vinden. Unngå dyrking på lokaliteter hvor det kan forventes tidlig frost om høsten.

Oppal

Selleri trenger en lang oppalsperiode (10-12 uker). Den bør såes i kasser i februar-mars. Frøene er relativt små. Spiringen tar 14-24 dager ved en spiretemperatur på 18-20 ˚C. Frøene vil ha lys for å spire, sådybden er derfor grunn, bare 2 mm.

Bløtlegge frøene/forspiring: Spiringen kan fremmes ved å bløtlegge frøene et døgn i lunkent vann. Tørk frøene før såing. Det er også mulig å kjøpe ferdig forspira frø.

Temperaturen skal senkes etter noen uker, men risiko for stokkløping øker hvis den går under 13 ˚C over tid (max. 10 dager).

Prikling: Sellerien skal prikles en gang i løpet av oppalstiden.

Sorter: Aktuelle økologiske sorter av stilkselleri finnes på www.okofro.no.

Jordbearbeiding og kulturetablering

Den mest anvendte dyrkingsformen er dyrking på bed. Jorda bør være mest mulig fri for rotugras. På hvert bed planter man 3-5 rekker. Planteavstanden velges ut fra hvor store planter man ønsker å høste. Vanlig planteavstand er 30 x 40 cm som gir 7-8 planter per m²  (rundt 6 000 planter per daa).

Frost - fiberduk

Stilkselleri tåler ikke frost, verken under veksten eller på det modne produktet. Starter man med å plante bladselleri ut i april, er det nødvendig å dekke kulturen med 2 lag fiberduk til frostfaren er over. Utplanting i mai dekkes med ett lag fiberduk. Bladveksten hos selleri hemmes av temperaturer over 20-25˚C.

Daglengde

Lang daglengde fremmer strekkingen av stilker og det dannes nye blader, mens korte dager fører til kortere, men flere stilker. Kulturtiden på friland er ca. 3 måneder.

Stokkløping

Stokkløping skyldes hovedsakelig påvirkning av lave temperaturer i etableringsfasen. Plantene er mest utsatt ved temperaturer mellom 5 og 8 ˚C. Derfor er det nødvendig å være meget omhyggelig med dekking med fiberduk etter utplantingen tidlig om våren.

Vanningsbehov

Stilkselleri er meget følsom over for vannmangel og det kan ikke anbefales å dyrke kulturen uten vanningsmuligheter. Straks etter utplanting vil det ofte være nødvendig med en lett vanning. Deretter stiger vanningsbehovet i takt med plantenes utvikling av bladmasse.

Utsettes stilkselleri for stor fordamping og vannmangel, er det risiko for at småbladene i hjerteskuddet blir underforsynt med kalk og plantene får bladranskade - nye blader i hjerteskuddet blir mørke og stanser i veksten.

 

Gjødsling

Nitrogennormen varierer avhengig av jordtype og vanningsmuligheter. Veiledende norm er cirka 20 kg nitrogen, 4 kg fosfor og 18 kg kalium per dekar. 

Bor- og magnesiummangel

Stilkselleri er følsom for mangel på bor og magnesium. Magnesiummangel forebygges ved å bruke magnesium- eller dolomittkalk når det kalkes. Bormangel medfører misdannede blader og dårlig vekst. Det kan være en god ide å få analysert jordprøvene for bor og på bakgrunn av dette evt. søke om dispensasjon for å gjødsle med boraks, hvis dette er nødvendig.

Ugras

Stilkselleri gror meget langsomt i starten og har derfor liten konkurranseevne mot ugras. 

En forutsetning for en vellykket mekanisk ugrasbekjempelse er at rotugraset har blitt fjernet i forgrøden.

• Før planting er det mulig å gjennomføre et falskt såbed og flamming av bedet.
• Etter planting (1-2 uker) foretas en lett rensing (påmonteres skrapepinne som jobber i 2-3 cm jorddybde). Fingerhjul er egnet redskap til regulering av ugras inne i rekken.

Sjukdommer og skadedyr

Selleribladflekk kan være ødeleggende for en stilksellerikultur.

Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum). Angrepne planter utvikler et hvitt, tett svampbelegg. Vevet blir bløtt og råtner. I belegget utvikles svarte hvilelegemer (sklerotier). Et fornuftig vekstskifte kan forebygge angrep.

Bladlus angriper selleriplanter i hjerteskuddet og sprer seg opp til eldre blader. Noen ganger klarer nyttedyr å redusere angrepet.

Selleri-minerfluer (Philophylla heraclei) legger egg på bladene og larvene minerer i bladkjøttet under overhuden (gjennomsiktige miner i bladene). Skaden er sjelden så alvorlig som den ser ut, da toppen av stilkselleriene ofte skjæres av. Kan forebygges ved å dekke med fiberduk.

Høsting, lagring og klargjøring

Stilkselleri kan høstes løpende over en periode fra slutten av juni til oktober, inntil det setter inn med nattefrost. Det sene holdet kan eventuelt dekkes med en kraftig fiberduk for å beskytte kulturen mot frost.

Høsting skjer ved at sellerien skjæres like under hvor stenglene er sammenvokst og samtidig skjæres den øverste delen av toppen av. Ved salgsklargjøringen spyles de fri for jord og legges i plastpose.

Det er mulig å høste stilkselleri til korttidslagring. De bør stilles opprett i kasser. Legges selleri ned og oppbevares ved høy temperatur, vokser de seg krumme.

Stilkselleri er følsom for etylen. Hvis de blir utsatt for dette, mister de fargen. Derfor bør den ikke oppbevares sammen med eller i nærheten av etylenproduserende frukter.

Dyrkningsveiledningen er oversatt og bearbeidet for norske forhold fra dansk rådgivning.

Les mer

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsakerBioforsk TEMA nr. 13, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no