Slik dyrker Kjersti og Kristian Narum økokornet

– Å legge om til økologisk dyrking kan være en måte å utnytte gården bedre der det er vanskelig å ekspandere med større areal, sier Kristian Narum.

Han erfarer at den økologiske korndyrkinga er både faglig utfordrende og økonomisk interessant.

– Å legge om til økologisk dyrking kan være en måte å utnytte gården bedre der det er vanskelig å ekspandere med større areal, sier Kristian Narum. 

Han erfarer at den økologiske korndyrkinga er både faglig utfordrende og økonomisk interessant. 

God økonomi

Etter sytten år som økologisk korn- og engfrøprodusent, erfarer Kristian Narum at det gjennomsnittlige, økologiske avlingsnivået ligger på omtrent 80 prosent av det konvensjonelle. Økonomisk er han ikke i tvil om at det er mer lønnsomt å være økologisk kornprodusent. 

– En forutsetning er at man klarer å holde avlingsnivået oppe, og hvis man klarer å få høstet avlinger av en viss størrelse er det god økonomi i å drive med økologisk korn, bekrefter Narum. 

Kjersti og Kristian Narum har deltatt i økologiske korndyrkingskonkurranser to år på rad, og havnet på toppen av seierspallen like mange ganger. Dette er ikke en prestasjon som kommer av seg selv, men som et resultat av målrettet arbeid med å finne løsninger som gjør økologisk korndyrking lønnsom. 

Dekningsbidragskalkylene som er utarbeidet i forbindelse med konkurransene, viser at det er god økonomi i økologisk korndyrking. I 2016 høstet de 703 kg bygg per dekar og i år ble det 587 kg hvete per dekar. Dette er avlinger som er målt på det beste området, og er derfor ikke et snitt av hele åkeren. Kristian kan fortelle at de høstet omkring 500 kg bygg per dekar i snitt for hele gården i 2017. 

Han oppfordre dem som har husdyrgjødsel tilgjengelig, og agronomisk gode forutsetninger, om å gripe muligheten til å dyrke økologisk korn. 

– Det viktigste rådet jeg kan gi, er at ting må gjøres til rett tid. Man må ligge litt i forkant, sier Kristian Narum. 

Tilpasser jordarbeidinga etter erfaring

I begynnelsen av øko-karrieren utførte Kristian Narum jordarbeiding etter et mer eller mindre fast opplegg med gjentatte skålharvinger høst og vår. Etter hvert har han erfart at jordarbeidinga kan behovsprøves mer. 

– Jeg har en sønn på Handelshøgskolen, en svigersønn på BI og Kjersti som regnskapsfører. Alle påpeker at den gjentatte skålharvinga er kostbar. Derfor har vi gått over til å kjøre skålharva mindre på områder hvor det ikke er ugrasutfordringer. Der kveka er et problem, må vi holde fast på den gjentagende skålharvestrategien, forklarer Kristian. 

Én strategi som Kristian uansett holder fast ved, er å kjøre skålharva så raskt som mulig etter tresking. På den måten får han svertet halmen med jord og startet nedbrytningsprosessen. 

– Jeg ser at vi har fått uttelling for å ha et bevisst forhold til å føre halmen tilbake til jorda. Vi opplever jorda som mer moldrik nå enn før vi la om, sier han. 

– Økologisk korndyrking trenger ikke være noe hokus pokus. Man må lage seg et opplegg som er enkelt, hvor forutsetningene for å lykkes er til stede, sier Kjersti og Kristian Narum samstemt. 

Tabell 1: Dekningsbidrag for Økologisk byggmesterskap i 2016, arrangert i regi av Foregangsfylket Økologisk korn. 

Tabell 2: Dekningsbidragskalkyle for Økologisk hvetemesterskap i 2017, arrangert i regi av Foregangsfylket Økologisk korn. 

I dekningsbidragskalkylene er det brukt maskinleiepriser fra fagbladet Norsk Landbruk. Vårhvete i sesongen 2017 holdt ikke matkvalitet, og er dermed avregnet som fôrkorn. 

Artikkelen er hentet fra Norsk Landbruksrådgiving Innlandet