Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Kirsty McKinnonFoto: Kirsty McKinnon

Næringstilførsel til økologiske oppals- og potteplanter

Planter har behov for balansert næringstilførsel, tilpasset planteart og utviklingstrinn. Tester utført i Sverige og Danmark viser at det kan være utfordrende å få til en god gjødslingspraksis for potteplanter. 

Foto: Kirsty McKinnon
Foto: Kirsty McKinnon

Samme gjødselprodukt kan gi god planteutvikling for én art og mistrivsel for en annen. Næringsinnholdet kan også variere i samme produkt fra parti til parti. I tillegg kommer det stadig nye gjødselprodukter på markedet, noe som ikke nødvendigvis gjør situasjonen enklere for småplanteprodusenter.  

Frigjøring av næringsstoffer fra vekstmediet

Ved produksjon av økologiske potteplanter, både spiselige vekster og prydvekster, er hovedregelen at en betydelig andel av næringsstoffene skal komme fra vekstmediet som plantene dyrkes i. Dette er også en fordel fordi tilførsel av næringsoppløsninger gjennom vanningssystemet kan være problematisk. Det er derfor viktig at næring mineraliseres gjennom hele vekstperioden. Utfordringen er at plantene har ulikt behov for næring gjennom de ulike utviklingsstadiene. For eksempel er spire- og etableringsfasen til småplantene en kritisk periode. Da bør ikke frigjøringen av næringsstoffer være for høy.

For høyt nivå av ammonium i starten kan føre til spire- og veksthemming. Dette gjorde seg gjeldende i et svensk forsøk hvor målet var å utvikle metoder for produksjon av oppalsplanter og andre kulturer med kort utviklingstid, uten tilleggsgjødsel. Direktesådd basilikum og stiklinger av pelargonium ble brukt som forsøksplanter. Et torvbasert vekstmedium ble gjødslet med ulike handelsprodukter. Ett ledd ble gjødslet med blodmel og tørket luserne, et annet med tørket fjørfegjødsel og et tredje med konvensjonell mineralgjødsel. Basilikum viste sterk mistrivsel i leddet med blodmel og tørket luserne, mens pelargonium utviklet fine planter i den samme blandingen. I dette tilfellet er det sannsynligvis plantenes ulike vekstfaser, ikke at de er ulike arter, som er årsak til ulikhetene i plantekvalitet. Ammoniuminnholdet var antagelig for høyt for basilikumplantene ved såing og etablering, mens pelargonumplantene allerede var i god vekst da de ble plantet om fra plugg til potte og tålte derfor en høyere nitrogentilgang. Blodmel avgir raskt nitrogen og passer derfor ikke til kulturer som sås direkte i potter (Bergstrand & Löfkvist, 2017).

For å avverge problemet med for høye verdier av ammonium, kan vekstmediet blandes sammen og settes i romtemperatur noen uker før såing. Da vil nitritifiseringsprosessen allerede være i gang og nivået av ammonium være redusert når vekstmediet tas i bruk til såing.

Behov for tilleggsgjødsel?

Ved planlegging av gjødsling til oppals- og potteplanter må en vurdere de ulike næringsstoffenes plantetilgjengelighet. Nitrogen, kalium og magnesium er eksempler på næringsstoffer som er lett tilgjengelige. Dersom det er for høye verdier av disse i starten av vekstperioden, når plantene ikke har så stort næringsbehov, kan det føre til næringstap. En gjødslingsstrategi for mer langvarige kulturer er å tilføre disse næringsstoffene jevnt gjennom vekstperioden, gjerne i form av næringsløsninger basert på filtrert, flytende grisegjødsel, hønsegjødsel eller kompostuttrekk. Fosfor, kalsium og jern er på den annen side mer tungt tilgjengelig - disse kan gjerne være i vekstmediet fra starten av i de mengdene plantene har behov for (Verheul & Hanslin, 2014).

Nettopp fordi det er lurt å bruke et mindre næringsrikt vekstmedium i starten av en veksthuskultur, vil det ofte bli behov for å gi ekstra tilførsel av næring i tillegg til det som frigjøres fra vekstmediet. Og her starter den største utfordringen for mange småplante-produsenter. Hvilke gjødselslag og -produkter fungerer godt og hvilke passer til ulike vekster?

Ubalansert gjødsling kan gi varierende plantekvalitet over tid, og ulike gjødselprodukter kan gi varierende kvalitet avhengig av hvilken planteart som dyrkes. Det danske prosjektet «Gødevanding – en utfordring i produktionen af økologiske fødevarer» hadde som mål å identifisere og utvikle flytende gjødselprodukter til økologisk veksthusproduksjon. Etter flere forsøk var konklusjonen i prosjektet at gjødsling til potteplanter og større veksthuskulturer fremdeles er utfordrende og at det er behov for videre utviklingsarbeid. En utfordring kan være pH-nivået i de økologiske produktene. De fleste økologiske næringsløsningene som ble undersøkt i prosjektet hadde pH mellom 7 og 8, noe som er høyere enn i konvensjonelle produkter. I tillegg var så mye som 98-99 prosent av totalnitrogenet i ammoniumform. I utprøvingen forsøkte de å senke pH med tanke på å øke næringsstoffopptaket, noe som var vanskelig å få til. Tilsynelatende hadde det heller ingen effekt. En mulig forklaring kan være at forsuringen som skjer naturlig rundt planterøttene ved opptak av ammonium ble utlignet av den forholdsvis høye pH-verdien som var i resten av vekstmediet. Derved ble forholdene for næringsopptak mer optimale enn det som var forventet.

Rotutvikling

Utvikling av planterøttene ved bruk av de ulike næringsoppløsningene ble også undersøkt i det danske forsøket. Det viste seg at rotutviklingen i bunnen av pottene var dårligere ved bruk av flere av de økologiske gjødselproduktene, sammenlignet med bruk av konvensjonelt gjødslingsvann, til og med dårligere enn der plantene bare fikk vann. Grunnen til dårligere rotutvikling var derfor ikke at røttene var kortere på grunn av dårligere plantevekst. Det ble påvist lavere oksygeninnhold på bunnen av pottene med økologiske gjødselprodukter, muligens forårsaket av høyere mikrobiell aktivitet. Andre muligheter som forskerne foreslår, er at partikler i gjødselvannet har ført til sedimentering i bunnen av pottene og derved fortrengt oksygenet eller at økt biomasse av mikroorganismer har forandret vekstbetingelsene i dyrkingsmediet (Petersen m.fl. 2018).  

Ustabile næringsløsninger

En erfaring fra det danske prosjektet var at tilgjengelige næringsstoffer i produktene varierte fra parti til parti og også over tid. Anbefalingen er derfor å måle ledningsevne og analysere næringsstoffinnhold i alle nye parti av et produkt. I tillegg til at det var en utfordring å oppnå næringsløsninger med balanserte nivåer av næringsstoffer, forekom det forholdvis høye verdier av klorid og natrium, spesielt i oppløsningen tilvirket av kompostert hønsegjødsel (Petersen m.fl. 2018).  

Resultater fra noen av forsøkene

En av konklusjonene fra prosjektet var at en oppløsning laget av kompostert hønsegjødsel ga gode resultater i flere av utprøvningene og er den oppløsningen som forskerne anbefaler produsenter å prøve ut. Oppløsningen må en i tilfelle lage selv (se under).

I første del av prosjektet ble flytende gjødsel av lupin og uttrekk av kompostert hønsegjødsel brukt til potteproduksjon av bredbladet persille. Hønsegjødselproduktet ga større bladmasse enn lupingjødselen. Antakelig skyldes dette at ledetallet og pH var høyere i lupingjødselen, i tillegg til at fosfornivået var lavt (Petersen m.fl. 2018).

I en test med dyrking av økologisk tomat ble tre flytende gjødselprodukter testet: biorest fra biogassanlegg, som i hovedsak bruker strandsvingel som råstoff, uttrekk av kompostert hønsegjødsel og N-dryp - et produkt fra bedriften GreenF, som spesialiserer seg på gjødselprodukter til økologisk dyrking. Plantene som ble gjødslet med uttrekk av kompostert hønsegjødsel fikk høyest utbytte (Petersen, 2019).

Kjøpe gjødselprodukter eller lage selv?

Det kommer stadig nye gjødselprodukter og næringsløsninger på markedet som kan brukes til økologisk planteproduksjon. Et eksempel på utviklingsarbeid og produksjon av næringsoppløsninger foregår på en gård utenfor Silkeborg i Danmark. Der produserer bedriften GreenF næringsoppløsninger av fermenterte hestebønner, kløver og lupiner. Det lages ulike produkter med ulik næringssammensetning. Produktene har lav pH, mellom 3,5 – 4, noe som reduserer faren for nitrogentap (Sørensen, 2015).

Gjødselvannet som ble tilvirket av kompostert hønsegjødsel i prosjektet «Gødevanding – en utfordring i produktionen af økologiske fødevarer» ble laget slik: 1 kg kompostert hønsegjødsel i 10 liter vann trekkes i 24 timer og filtreres gjennom 0,3 mm filter. Denne blandingen var tilpasset dyrkingsmediet som ble brukt i forsøkene, et torvprodukt som var tilsatt 20 kg kompostert økohønsegjødsel per m3 før såing. Tilførsel av flytende gjødsel startet ca. tre uker etter såing (Petersen & Sørensen, 2015).

Gjødselvann til økologiske veksthuskulturer:
-Test alltid ledetall og næringsstoffinnhold i nye parti
-Egen næringsoppløsning kan lages slik: 1 kg kompostert hønsegjødsel i 10 liter vann. Trekkes i 24 timer og filtreres gjennom 0,3 mm filter.

Driftsmidler til økologisk produksjon

På Debio.no, under "Ressurser", finner du Driftsmiddelregisteret. Dette er en liste over driftsmidler som kan brukes i økologisk drift, oppdelt etter ulike kategorier. En av kategoriene er Gjødsel- og jordforbedringsmidler. At produkter står på denne listen betyr ikke nødvendigvis at de er av økologisk opphav. Det betyr heller ikke at Debio eller en annen instans har testet eller godkjent dem. Det er driftsmiddelprodusentene selv som er ansvarlige for at produktene tilfredsstiller kravene i EU-forordningen for økologisk landbruk. Det er grunn til å være oppmerksom og også kritisk ved valg av driftsmidler. All den tid produkter fra konvensjonell drift kan brukes som ingredienser i driftsmidler, for eksempel vinasse fra konvensjonell sukkerbeteproduksjon, er det fare for at midlene kan inneholde uønskete stoffer. Det finnes eksempler på at rester av kjemiske plantevernmidler har ført til planteskade i økologisk veksthusproduksjon. 

«Nisser på lasset»

Finnes det uønskete stoffer i driftsmidler til økologisk landbruk som kan føre til planteskade eller andre uheldige effekter på miljøet? Dette spørsmålet fortsetter NORSØK å sette søkelyset på i et samarbeidsprosjekt med Norsk Landbruksrådgivning (NLR)

Ønsker tilbakemeldinger

Har du erfaringer, gode eller dårlige, med gjødselprodukter eller gjødslingspraksis ved produksjon av småplanter i veksthus? Om du vil dele erfaringer så hører vi gjerne fra deg. Kontakt Kirsty McKinnon

Les mer

Pommeresche, R. m.fl. 2017. Biologiske metoder for nedbrytning av medisinrester i gjødsel. NORSØK Rapport nr. 11, 2017

Serikstad, G.L., K. McKinnon & T. Eggen 2012. Uønskete stoffer i husdyrgjødsel. Konvensjonell husdyrgjødsel brukt i økologisk drift - er det problematisk? Bioforsk Rapport nr 28, 2012 

 

Referanser

  • Bergstrand, K.J. &  Löfkvist, K. 2017. Organisk gödsling i krukodlade kulturer. LTV-fakultetens faktablad 2017:38
  • Löfkvist, K. 2018. Ekologisk gödselvattning – en utmaning. SLU-nyhet
  • Petersen, K.K. 2019. Flydende gødning til økotomater. Gartner Tidende 6
  • Petersen, K. K. & Sørensen, J.N. 2015. Utvikling af flydende økologisk gødning. Gartner Tidende 2/2015
  • Petersen, K. K., Sørensen, Møller, H.B., Sørensen, J.N., Pokhrel, B., Jensen, N.L. & Sørensen, I. U. 2018. Økologisk gødevanding giver utfordringer. Gartner Tidende 3
  • Sørensen, I.U. 2015. Fremstilling af økologiske flydende gødninger. Gartner Tidende 2/2015
  • Verheul, M. & Hanslin, H.M. 2014. Økologiske dyrkingsmedia til veksthuskulturer. Bioforsk TEMA nr. 32, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no