Nettside for
økologisk landbruk

Purre

Purre stammer opprinnelig fra en liten ugrasplante med løksmak, som ofte var å finne mellom vinrankene i sørlige områder av Europa og vestlige deler av Asia. Planta ble tidlig foredlet til en dyrket grønnsakvekst. Planta bredte seg sannsynligvis nordover i romertida, og var kjent i England før år 1 000. Når purre første gang ble dyrket i Norge er usikkert, men sannsynligvis kom den til Norge ikke lenge etter.

Purre (Allium ampeloprasum var. porrum) hører til løkslekten, men har en noe annerledes utvikling enn de andre løkartene. Den danner normalt ikke løk, men samler opplagsnæringen i bladslirer som former lange skaft. Planta regnes i praksis å være toårig, men trenger ikke kuldepåvirkning for å gå i stokk. Blomstring er resultatet av en kontinuerlig vekst som av klimamessige årsaker ikke rekker å skje første året hos oss. Om høsten går purreplanta ikke inn biologisk hvile slik som løken. Det hele er kun temperaturstyrt (som bjørnen som går i vinterdvale). Rotsystemet hos purre er kraftig og dypt. Likevel har purre stor nytte av mykorrhiza-soppene i jorda. Til forskjell fra løk, vil lang dag og varme ikke føre til tilbakedanning av røtter og planta kan sitte rimelig godt fast i jorda ved høsting.

Klima og jord

Purre kan dyrkes over større deler av landet enn mange andre løkvekster. Veksten favoriseres snarere enn hemmes av et tørt høstklima. For å gi stor avling må vekstsesongen være lang. Purre kan dyrkes nordover og oppover i høyden, men gir da lavere avling. Optimal veksttemperatur ligger i området 15 - 20°C, noe man ofte finner både sommerstid og utover høsten.

Purre bør dyrkes på moldrik, næringsrik og dyp jord, som er veldrenert og godt kalket. Leirjord kan skape problemer ved innhøsting. Ut over det er leirjord ofte næringsrik, og godt egnet dersom struktur og moldinnhold er godt.

Vekstskifte

Purre er lite utsatt for sykdommer og skadedyr i veksttiden. Noen velger å dyrke purre på samme felt noen år på rad. Dette er også kjent fra gammelt av. Flere år med purre kan ha en gunstig effekt på mykorrhiza-populasjonen i jorda.

Som hovedregel vil det likevel være riktig å anbefale å ikke dyrke purre oftere enn hvert femte år på samme felt. Særlig gjelder dette purre som skal langtidslagres. Gode forgrøder er korn, kløver og potet. På grunn av stort behov for næringsstoff, kan purre med fordel plasseres etter kløvereng eller grønngjødsel i vekstskiftet. Eldre eng eller en frøeng av timotei kan derimot gi dårlig nitrogentilgang, og anbefales ikke som forkultur. Purre er selv en meget god forgrøde for andre vekster.

Sorter og frø

Valg av sort gjøres ut fra en helhetsvurdering av avling, kvalitet og bruksområde. Tidlighet, skaftlengde, tykkelse, lagringsevne og motstandskraft mot sykdommer er sentrale egenskaper. Det finnes et stort antall sorter i markedet.

Purrefrø er mindre enn løkfrø (350 - 400 frø per gram) og med noe lengre holdbarhet (ca. 3 år). Purre kryssbestøver, det vil si at ulike sorter kan bestøve hverandre. Ved egen frøavl vil det derfor være viktig å holde seg til én sort. Purreblomsten brukes noe til pryd, og danner fine blå blomster i kule. Regelverket krever at det benyttes økologisk frø, dersom egnet sort er å oppdrive. Du finner oversikt over tilgjengelig økologiske frømateriale på okofro.no.

Oppal og utplanting

Breiså i kasser, med bruk av 4 - 5 gram frø per kvadratmeter. Det gir ca. 1 000 - 1 200 planter per kvadratmeter. I kassene legges først et lag med godt kompostert husdyrgjødsel av høy kvalitet (2/3 av kassa), deretter et tynnere lag av kalket og svakt gjødslet torv, og til slutt et tynnt lag sand på toppen. Vanlige pluggbrett kan også benyttes.

Lys og temperatur

Kassene plasseres lyst og ved en temperatur på 15 - 20 °C. Spirehemming kan forekomme ved høy temperatur eller ved for kraftig gjødsling. Det er viktig å sikre gode lysforhold og god næringstilgang under hele oppalet, for å unngå tynne og svake planter. Plantene kan med fordel klippes ned et par ganger under oppalet, avhengig av lengden på skuddene. Utplantingen går lettest med korte og tykke planter.

Utplanting

Utplanting foretas så snart jorda er laglig og varm, normalt i siste halvdel av mai. For å unngå vekststans er det viktig å vanne, gjerne med gjødselvann, de første dagene etter utplanting. Utplanting kan foretas maskinelt eller ved hånd. Et opplegg med 65 cm radavstand og 8 - 10 cm mellom hver plante er et godt utgangspunkt. Da trengs ca. 20 000 planter per dekar. Å plante dypt er fordelaktig med tanke på etablering på tørkesvak jord, og øker lengden på skaftet, men vil samtidig gi større problemer med jord mellom bladslirene.

Gjødsling

Purre er næringskrevende. Anslått normalbehov er ca. 20 - 25 kg nitrogen, 4 - 6 kg fosfor og 15 - 20 kg kalium per dekar. Dette må hentes inn fra frigjøring av jordas mineralske og organiske reserver og med tilførsel av gjødsel.

Bruk av kompost eller annen næringsrik gjødsel er en forutsetning for en frodig purreåker. Mengder på 3 - 4 tonn per dekar i kombinasjon med en god forkultur vil fungere hvis jorda er næringsrik.

Overgjødsling

Overgjødsling eller kløverhakk kan tilføres i sesongen, særlig på næringsfattig jord eller på steder med mye nedbør i vekstsesongen. Fargen på bladene sier mye om næringstilgangen. Svak grønnfarge i åkeren (noen sorter er naturlig lyse), med tilhørende dårlig vekst, kan bety behov for ekstra gjødsel. For mye nitrogen kan føre til at blad og bladslirer sprekker.

Vanning

God vanntilgang er svært viktig de første ukene etter utplanting. Rotsystemet er på denne tiden svært grunt og sårbart, og vekststans kan lett oppstå. Etterhvert utvikler planta et kraftig og dypt rotnett, som gjør den mer robust. Likevel vil god vanntilgang gjennom hele sesongen være positivt for avlingen.

Sykdommer og skadedyr

Purre kan angripes av mange av de samme sykdommene og skadedyrene som går på andre løkvekster. 

Hovedproblemet er purregråskimmel, men papirflekk, purpurflekk, løkhvitråte, fusariumråte, løktrips og løkflue kan også gjøre skade. Purregulstripevirus og purremøll kan gjøre skade enkelte år. De viktigste skadegjørerne i purreproduksjonen er vist i tabellen. Du kan lese om andre sykdommer og skadedyr på løkvekster under kepaløk.

Viktige sykdommer og skadedyr

 SymptomTiltak
PurregråskimmelSoppvekst på lager, hvitt belegg og gråaktig pels på bladBruk vekstskifte og kjølelager. Purreavfall moldes ned eller komposteres.
PurregulstripevirusVirus som spres med bladlus. Gir gule striper og dårlig vekstUnngå overvintringspurre dersom du har angrep. Bedre nyttedyras livsbetingelser.
PurremøllLarver som gnager inni bladene og eventuelt nedover i skaftetDiverse forebyggende tiltak av generell karakter. Det er lite å gjøre når larvene først har kommet.

Høsting, lagring og salg

Høsting kan starte med plukkhøsting og bunting tidlig om høsten. Opptak kan med fordel utsettes en del, men best kvalitet sikres ved gode innhøstingsforhold uten frost og våt jord.

Røttene kan sitte godt fast i jorda, så bruk av planteløfter er nødvendig. Håndhøsting er mest vanlig. Det er viktig å hindre slag, støt og kutt mot produktet, da dette kan føre til lagerråte og senere skader. En avling på 2 000 kg/daa er ikke uvanlig å oppnå under gode forhold.

Purre lagres stående i kasser med perforert plast. Optimal lagertemperatur er -1 til 0°C og høy luftfuktighet (96 - 98% RF). Lagring frem til jul bør normalt ikke by på problem i gode opplegg, men purre har ikke så god holdbarhet som kepaløk. Sortering, vasking og pussing av purreplantene må foregå rett før levering for salg. Arbeidet er tidkrevende og viktig for kvaliteten ut til forbruker.

Overvintring

Overvintring av purre ute på jordet kan gå greit i områder med stabile milde vintre (sørvestlige kyststrøk) eller stabilt snødekke (innlandsstrøk). Spesielle sorter er egnet til dette. Overvintret purre kan kjølelagres noe etter opptak. En kombinasjon av tidligproduksjon, overvintret purre og gode kjølelager gir en lang salgsperiode med egenprodusert purre.

Les mer:

Balvoll, G. 1999. Grønnsakdyrking på friland. Landbruksforlaget, 6.utgåve

Brandsæter, L.O.2006. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: bakgrunn, biologi og tiltak. GAN Forlag AS

Meadow, R. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2 - grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus nr. 10, 2008  

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av løkvekster. Bioforsk TEMA nr. 16, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no