Regelverk for plantedyrking

Vekstskifte er bærebjelken i økologisk landbruk og avgjørende for god jordstruktur, optimal utnyttelse av plantenæring i jorda, vellykka regulering av ugras, skadedyr og sykdommer. Karenstida for godkjenning av areal/ planteprodukter er minimum to år før såing/planting av ettårige vekster som skal klassifiseres som økologiske. For eng- og beitevekster er karenstida minimum to år før høsting og minimum tre år før høsting av produkter fra andre flerårige vekster, for eksempel frukt og bær.

Parallellproduksjon

All produksjon innen en virksomhet skal drives økologisk i utgangspunktet. Imidlertid åpner regelverket i noen tilfeller for parallellproduksjon. Det er tillatt å drive bare en del av arealene på en gard økologisk, under forutsetning av at den konvensjonelle parallelldyrkingen bare omfatter plantesorter som lett kan skilles fra det som drives økologisk. Hvert skifte kan kun klassifiseres som status konvensjonelt, karens eller økologisk. 

Produsenten har ansvar for å dokumentere at sorter er lett å skille fra hverandre. Produktene fra økologisk og konvensjonelt areal må kunne identifiseres hver for seg etter høsting. 

Gjødsling 

Det er et overordna mål å være sjølforsynt med gjødsel på garden. Grønngjødsel, belgvekster, kompost, husdyrgjødsel og annet organisk materiale er viktige næringskilder. Gjødselmengden skal tilpasses kulturplantenes behov. I sårbare områder, definert etter EU's nitratdirektiv og i forskrift om organisk gjødsel, er største mengde husdyrgjødsel som kan tilføres gjennomsnittlig 17 kg total-nitrogen per daa og år for hele driftsenhetens godkjente spredeareal. Syntetisk framstilt nitrogengjødsel og avløpsslam kan ikke brukes. Noen få mineralske gjødselslag kan brukes, men kun som tillegg til organisk gjødsel. Mattilsynets regelverksveileder inneholder ei liste over hvilke ikke-økologiske gjødselmidler som er tillatt brukt i økologisk drift. Ved bruk av slike ikke-økologiske gjødselmidler må behovet kunne dokumenteres, f.eks. ved jord- eller planteanalyser.

Plantevern

Forebyggende planteverntiltak (for eksempel god jordstruktur, vekstskifte, resistente sorter) er viktig for å regulere ugras, sykdommer og skadedyr. I tillegg kan det brukes direkte tiltak som mekanisk og termisk ugrasregulering, biologisk plantevern, fysiske midler som fiberduk og insektnett, planteuttrekk og enkelte andre biologiske midler. Mattilsynet har oversikter over hvilke midler som er tillatt.

Frø og formeringsmateriale

Økologisk godkjent formeringsmateriale skal benyttes når aktuell sort er tilgjengelig. På okofro.no har Mattilsynet en oversikt over tilgjengelig økologisk såvare og settepotet.  Det er ikke full dekning av økologisk formeringsmateriale, og det er derfor tillatt å benytte konvensjonelt, ubeisa materiale når det kan dokumenteres at det ikke er mulig å skaffe økologisk materiale. Økofrø-databasen gir oversikt over hvilke arter og sorter det er tilgjengelig økologisk formeringsmateriale av, og hvor dette kan bestilles fra. Hensikten med databasen er å sikre at økologisk formeringsmateriale blir benyttet når dette er tilgjengelig. Det er firmaene som selger formeringsmateriale som selv oppdaterer informasjonen om tilgjengelighet.
Det er bare såfrø som er oppført i databasen. Under fanen "Annet veg. formeringsmateriale" gis det en oversikt over annet økologisk vegetativt formeringsmateriale (for eksempel frukt og bær), og hvorfra det kan skaffes.
Genmodifisert formeringsmateriale er ikke tillatt. 

Les mer

• Mattilsynets regelverksveileder
• Debio 2022. Nytt økologiregelverk innføres snart i Norge. debio.no. Besøkt 07.03.22